Majo

Majo (hankjønn) eller maja (hunnkjønn) er en tradisjonell spansk betegnelse på folk fra de lavere klasser i det spanske samfunn, særlig i Madrid, som skilte seg ut med kunstferdige klær og en framtoning i klesdrakt og frekke og nesevise oppførsel.^[1] De var framtredende og blomstret i tiden fra slutten av 1700-tallet og til tidlig på 1800-tallet, og til viss grad også senere. Majoer og majaer ble grunnet deres fargerike og særegne ytre også et yndet emne for en del verdslige spanske kunstmalere på 1800-tallet. En av disse var Francisco Goya (1746 – 1828), som framstilte maja i hva som ble to berømte malerier; Den nakne maja (1799 – 1800), og den noe kyskere utgaven Den påkledte maja (1800 – 1803), begge er nå utstilt på Museo del Prado i Madrid.

For kvinnenavnet Maja, se egen artikkel Maja

Majoene og majaene skilte seg ut ved deres rene, vakre og uhemmet bruk av katalansk språk og deres overdrevne fargerike og kunstferdige utgaver av tradisjonelle spanske klesdrakter. Stilen sto i sterk kontrast til de franske motene som ble etterlignet av den spanske eliten under innflytelsen av opplysningstiden. Majoene var kjente for å krangle seg til slåsskamper med alle de som så ut som afrancesados («franskifiserte»).^[2]

Majoene og majaene var folk fra samfunnets lavere klasser som uansett hadde framtredende stil og utstråling, og alltid sikret seg at de så bra ut. Både matadorer i byene og banditter i distriktene bidro til å opprettholde en romantisk forestilling om majoer. Den spesifikke betegnelsen majorette er ung pike i en fargerik drakt og vanligvis kort skjørt som danser til musikk i parader og fester.

Majo synes å ha blitt avledet fra Manolo som igjen var en avledning fra mannsnavnet Manuel. Begrepene ble benyttet for å tilskrive klassebakgrunn. Manolo ble benyttet synonymt til en som var «kjekk å se på» og samtidig «modig»; og for kvinner, som maja, synonymt med «vakker». Begrepet fikk senere en mer generell betydning som «vakker» eller «ser bra ut», synonymt med bonito, og denne betydning eksisterer fortsatt i dagens moderne spansk.

Bruken av begrepet er i dag særlig utbredt i Aragón hvor uttrykkene som ¡Hala, majete, no te pases!, «Hei, søta, pass på deg!» er vanlige. Folk i Aragón er også kjent for å legge til deres typiske diminutiv endelsen –ico til ordet og således skape majico i betydningen «søt», «vakker».

Selv om Francisco Goya malte både majoer og majaer, var det to av hans majaer, La maja vestida og La maja desnuda, samme modell både naken og påkledd, som fikk internasjonal berømmelse. Klesdraktene til majaen fikk også innflytelse på kostymet til hovedpersonen i Georges Bizets franske opera Carmen (1875).^[3]

På 1900-tallet da Spania ble et populært reisemål for turister ble manola eller maja, ofte holdende en ansiktsvifte, i økende grad anerkjent som ikonisk framstilling av den stereotypiske tradisjonelle spanske kvinne. Således ble maja et av de mest populære og uformelle symboler på Spania selv, sammen med oksen og tyrefekteren, som overtok posisjonen til majo.^[4]^[5] En del av avbildningene av maja, Påvirket av Bizets Carmen, ble maja i økende grad assimilert med la bailaora, flamencodanseren.^[6]