Mahra-sultanatet

Mahra, Mahra-sultanatet eller Mahra-sultanatet Qishn og Sokotra var en stat sør på Den arabiske halvøy og på Sokotraøyene, i det som i 1967 ble til Sør-Jemen og deretter det forente Jemen. Formelt var Qishn på fastlandet hovedstad, men de siste sultanene fortrakk å bo i Tamrida (nå kalt Hadibu) på øya Sokotra. På fastlandet grenset Mahra-sultanatet til Oman i øst og til Quaiti-sultanatet og Kathiri-sultanatet i vest.

Mahra-sultanatet Qishn og Sokotra
Sultanat
1500-tallet–1967
Flagg
Plasseringa til Mahra Kart over Sør-Arabia med politisk status 1963–1967
Hovedstad	Qishn på fastlandet, deretter Tamrida (nå Hadibu) på Sokotra
Religion	Islam
Styreform	Monarki
Historisk periode	Kolonitidens Jemen
- Grunnlagt	1500-tallet
- Opphørte	1967
I dag en del av	Jemen

Sultanen av Qishn og Sokotra med britiske kolonitjenestemenn, blant dem W.H. Ingrams. Foto fra slutten av 1930-årene.

Historie

Området på fastlandet var befolket av mahraer, med mahri som språk.

Sultanatet oppsto på 1500-tallet. Britene anmodet sultanen om å få bruke Sokotra som kullstasjon og i 1834 ble den inngått en avtale om dette.^[1] Sultanen nektet imidlertid å selge øya og Aden overtok rollen som kullstasjon.

I 1876 ble det inngått en ny avtale, denne gangen forpliktet sultanen seg til å ikke avstå, selge eller leie ut Sokotra til annen makt enn Storbritannia. Sultanen ble betalt en engangssum på 3000 daler og britene forpliktet seg til en årlig sum på 360 daler i bidrag. I 1880 ble en protektoratavtale inngått for Sokotra med tilhørende besittelser og i 1888 ble en inngått med sultanen på vegne av mahiri-stammen for Qishn og tilhørende områder. ^[2] Britene økte da sitt årlige bidrag til sultanen med 120 daler.

Etter inngåelsen av avtalene om protektorert status bodde sultanen fast på Sokotra.^[3] Tidligere var sultanen representert på øya av en av sine slektninger.^[4] Forholdet ble nå omvendt og sultanens skifte av residenssted medførte et endring der fastlandsdelen av sultanatet ble mer eller mindre neglisjert.^[5] Britene blandet seg lite inn i sultanatets indre anliggender. Sultanatet var ikke omfattet av opplegget med politiske rådgivere som fungerte andre steder. Først etter at et oljeselskap viste interesse for å lete etter olje, undertegnet Storbritannia i 1954 en avtale om politisk rådgivning med sultanatet. Avtalen ble aldri satt ut i livet og sultanen nektet å utstede lisens for oljeleting.

Sultanen hadde rett til en salutt på ni skudd.^[6] Saluttrettigheten ble gjort permanent i 1902.^[7]

Britene regnet Qishn og Sokotra til Øst-Aden-protektoratet, en underdel av Aden-protektoratet. På 1950-tallet fikk britene i stand Føderasjonen av sørarabiske emirater blant protektoratene i området. Den ble i 1962 ble omdannet til Den sørarabiske føderasjon. De fire statene som ikke sluttet seg til Den sørarabiske føderasjon, sultanatene Øvre Yafa, Kathiri, Shihr og Mukalla samt Qishn og Sokotra, ble fra januar 1963 samlet i Sør-Arabia-protektoratet.^[8]

Sultanatet ble avskaffet i 1967 da britene trakk seg ut av kolonien Aden og Sør-Arabia-protektoratet, som Mahra-sultanatet de siste årene hørte inn under. Styrker fra National Liberation Front tok først kontroll over fastlandsterritoriet i oktober 1967, for så å ta kontroll over Sokotra 30. november 1967.^[9][10]

Referanser

1. C.U. Aitchison (red.): A Collection Of Treaties, Engagements And Sanads Relating To India And Neighbouring Countries, bind XI, Delhi: Manager of Publications, 1931, s. 166.
2. C.U. Aitchison (red.): A Collection Of Treaties, Engagements And Sanads Relating To India And Neighbouring Countries, bind XI, Delhi: Manager of Publications, 1931, s. 166–170.
3. Vitaly V. Naumkin: Island of the Phoenix. An Ethnographic Study of the People of Socotra, Reading: Ithaca Press, 1993, s. 52.
4. Naumkin 1993, s. 51.
5. Serge D. Elie: «State‐Community Relations in Yemen: Soqotra's Historical Formation as a Sub‐National Polity», History and Anthropology, bind 20, nr. 4, 2009, s. 368 og note 7.
6. The Naval Intelligence Division: Western Arabia and The Red Sea, 1946, ny utgave: Routledge, 2009, s. 363.
7. C.U. Aitchison (red.): A Collection Of Treaties, Engagements And Sanads Relating To India And Neighbouring Countries, bind XI, Delhi: Manager of Publications, 1931, s. 36.
8. Kenneth J. Panton: «South Arabia, Protectorate of», i Historical Dictionary of the British Empire, Rowman & Littlefield, 2015, s. 492.
9. Naumkin 1993, s. 54.
10. Noel Brehony: Yemen Divided. The Story of a Failed State in South Arabia, I.B. Tauris, 2013, s. 27.