Magnificat

Magnificat anima mea Dominum («Min sjel opphøyer Herren») er begynnelsen på den latinske teksten av Marias lovsang, som hun bryter ut i etter at hennes slektning Elisabet velsigner henne. Magnificat er en av Lukasevangeliets (Luk 1,46–55) tre bibelske salmer.

Scene fra Magnificat i en takfreske

Opp gjennom musikkhistorien har en lang rekke komponister satt tone til Marias lovsang.

Tekst

Vulgata (latin)[1]	Luther	Norsk
Magnificat anima mea Dominum, et exsultavit spiritus meus in Deo salutari meo. Quia respexit humilitatem ancillae suae. Ecce enim ex hoc beatam me dicent omnes generationes. Quia fecit mihi magna, qui potens est, et sanctum nomen eius. Et misericordia eius a progenie in progenies timentibus eum. Fecit potentiam in brachio suo, dispersit superbos mente cordis sui. Deposuit potentes de sede et exaltavit humiles. Esurientes implevit bonis et divites dimisit inanes. Suscepit Israel puerum suum, recordatus misericordiae suae. Sicut locutus est ad patres nostros, Abraham et semini eius in saecula.	Meine Seele erhebt den Herrn, und mein Geist freuet sich Gottes, meines Heilands. Denn er hat die Niedrigkeit seiner Magd angesehen. Siehe, von nun an werden mich selig preisen alle Kindeskinder. Denn er hat große Dinge an mir getan, der da mächtig ist und des Name heilig ist. Und seine Barmherzigkeit währet immer für und für bei denen, die ihn fürchten. Er übet Gewalt mit seinem Arm und zerstreut, die hoffärtig sind in ihres Herzens Sinn. Er stößt die Gewaltigen vom Stuhl und erhebt die Niedrigen. Die Hungrigen füllt er mit Gütern und lässt die Reichen leer. Er denkt der Barmherzigkeit und hilft seinem Diener Israel auf, wie er geredet hat unsern Vätern, Abraham und seinem Samen ewiglich.	Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn for dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i sitt hjerte. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.

Musikalsk fortolkning

Vokalverk

Det tidligste flerstemmige fragmentet stammer fra midten av 1300-tallet. Deretter ble det skrevet mange kjente verk med denne tittelen. Eksempler er

• Nicolas Gombert (åtte tonesettinger)
• John Dunstable
• Johannes Galliculus
• Thomas Tallis
• Orlando di Lasso (1567)
• Giovanni Pierluigi da Palestrina (35 tonesettinger, tre- til seksstemmig)
• Antoine Boësset
• Michael Praetorius
• Samuel Scheidt (1622)
• Heinrich Schütz (Deutsches Magnificat SWV 494, «Schwanengesang»)
• Claudio Monteverdi
• Francesco Cavalli (åttestemmig)
• Francesco Foggia Magnificat for 5 stemmer og b.c. og en Magnificat concertata con instromenti di 6 tono for ni-stemmig kor og instrumenter
• Dietrich Buxtehude (BuxWV Anh. 1)
• Marc-Antoine Charpentier
• Henry Purcell
• Jan Dismas Zelenka (a-moll, ZWV 106;C-dur, ZWV 107; D-dur, ZWV 108)
• Johann Sebastian Bach: Magnificat (Meine Seel erhebt den Herren, BWV 10)
• Antonio Vivaldi (fire tonesettinger)
• Francesco Durante
• Johann Kuhnau
• Georg Philipp Telemann (C-dur, TWV 9:17, Deutsches Magnificat G-dur, TWV 9:18)
• Gottfried August Homilius (fire komposisjoner)
• Carl Philipp Emanuel Bach (D-dur, 1749)
• Wolfgang Amadeus Mozart (tre tonesettinger, alle bestanddel av vespere)
• Antonio Salieri (tre tonesettinger)
• Baldassare Galuppi (G-dur, 1778)
• Nikolaus Betscher (D-dur)
• Franz Schubert (C-dur, D 486)
• Felix Mendelssohn Bartholdy (op. 65, 1822)
• Anton Bruckner (B-dur, 1852)
• Charles Gounod (Engelsk Magnificat i D-dur, 1872)
• Pjotr Tsjajkovskij (1881/1882)
• Heinrich Kaminski for sopran, bratsj, lite kor og orkester (1925)
• Ralph Vaughan Williams (1925)
• Herbert Howells
• Hugo Distler (1933)
• Goffredo Petrassi (1939/1940)
• Vincent Persichetti Magnificat og Nunc Dimittis opus 8 for blandakor og klaver (1940)
• Hermann Schroeder (1951) Magnificat op. 31 for blandakor og blåsere eller orgel
• Gaston Litaize Magnificat for seks stemmer, menighet og orgel (1967)
• Hans-Ola Ericsson Magnificat op. 6 (1974)
• Krzysztof Penderecki (1974)
• Heinrich Poos (1979)
• Paul Huber Magnificat (1979/1980)
• Klaus Miehling Magnificat for soli, kor og barokkorkester op. 2 (1981)
• Wilhelm Keller Magnificat (1985)
• Arvo Pärt (1989)
• John Rutter (1990)
• Carlo Pedini Magnificat (1997, i to versjoner)
• Knut Nystedt Magnificat for a New Millennium, 2000
• Henning Sommerro (2000)
• Steve Dobrogosz (2003)
• Michael Denhoff Magnificat op. 98 (2004/05) for blandakor med to solokvartetter, saksofonkvartett, fire slagverk og orgel
• Christoph Schönherr Magnificat – The Groovy Version of OX (2006)
• Christoph Andreas Schäfer Magnificat – for 4-6 stemmig kor, barnestemmer, fem solister og kammerorkester (2008)
• Manfred Trojahn: Magnificat (2010) for 2 sopraner og orkester
• Kim André Arnesen: Magnificat (2010) for SATB eller SSAA kor, solo sopran, strykeorkester, piano og orgel

Orgelmusikk

I tillegg til tonesettinger av Magnificat-teksten kan nevnes en rekke komposisjoner for orgel, først og fremst fra 1500- og 1600-tallet, for eksempel Heinrich Scheidemann, Girolamo Frescobaldi, Johann Kaspar Kerll, Claude Balbastre, Jean-François Dandrieu, Nicolas Antoine Le Bègue, Jacques Boyvin, Michel Corrette, Jean-Adam Guilain og Johann Erasmus Kindermann.

Litteratur

• Alexander Rausch: «Magnificat» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.

Referanser

1. Denne teksten anvendes i vestlig liturgi og gav Magnificat det navnet som er vanlig i Vesten.