fransk ingeniør og geolog From Wikipedia, the free encyclopedia
Jean-Baptiste Armand Louis Léonce Élie de Beaumont (født 25. september 1798 i Canon ved Caen nær departementet Calvados i Frankrike, død 21. september 1874 samme sted) var en fransk geolog. Han er kjent for den første geologiske kartleggingen av Frankrike, og for sin teori om fjellkjededanning.
| Léonce Élie de Beaumont | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jean Baptiste Armand Louis Léonce Élie de Beaumont 25. sep. 1798[1][2][3][4]  Château de Canon (Canon, Calvados)[5] | ||
| Død | 21. sep. 1874[1][2][3][4] (75 år) Château de Canon (Canon, Calvados) | ||
| Beskjeftigelse | Entomolog, geolog, politiker, gruveingeniør, professor | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École polytechnique (1817–1819) École des mines de Paris (1819–1820) Lycée Henri IV | ||
| Ektefelle | Thérèse Marie Augusta Élie de Beaumont (1859–)[6] | ||
| Far | Armand Elie de Beaumont | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Medlem av | 16 oppføringer
Royal Society (1835–) (utanlandsk medlem)[7]
Société philomathique de Paris Det prøyssiske vitenskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitenskapsakademiet (1835–)[8] Vitenskapsakademiet i St. Petersburg American Academy of Arts and Sciences Société linnéenne de Normandie Det russiske vitenskapsakademi Royal Society of Edinburgh Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Académie des sciences, belles-lettres et arts de Savoie (1845–)[9] National Academy of Sciences (1864–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1839–)[10] Société géologique de France | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen (1860)[11]
Fellow of the Royal Society of Edinburgh Utenlandsk medlem av Royal Society (1835)[7] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Wollastonmedaljen (1843) (neste: William Conybeare, sammen med: Armand Dufrénoy, forrige: Leopold von Buch)[12] Ridder av Æreslegionen (1831)[11] Offiser av Æreslegionen (1840)[11] Kommandør av Æreslegionen (1850)[11] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Léonce Élie de Beaumont foretok i 1821, på oppdrag av regjeringen, en vitenskapelig reise til England, hovedsakelig for å studere landets geologiske forhold. Etter at han kom tilbake begynte han som ingeniør for Ecole des mines, og ble så utnevnt som ingénieur en chef. I 1829 ble han professor i geologi ved École des mines, og i 1832 professor ved Collège de France, i 1835 medlem av Det franske vitenskapsakademiet, der han i 1853 ble utnevnt til permanent sekretær.
Han er mest kjent for, sammen med Armand Dufrénoy, å ha utarbeidet geologiske kart over Frankrike i skalaen 1:500 000, som ble gitt ut i seks artikler fra 1840 til 1842, samt tilhørende tekst: Explication de la carte géologique de la France (1841-48). Begge ble tildelt Wollastonmedaljen for verket i 1843.
Han fikk stor oppmerksomhet, men ikke så mange tilhengere med Élie de Beaumonts Notice sur le systéme des montagnes (1849-52), hvor han inndeler fjellkjedene i visse system etter hovedretningene deres, og framstillingen av teorien om at alle fjellkjeder med samme retning ble løftet opp i samme periode, og at oppløftingen hadde sammenheng med avkjøling av jorden. Av andre arbeider han skrev, er Leçons de géologie pratique (tre bind, 1845). I 1867 fikk han i oppdrag å lede arbeidet for å opprette et nytt og mere detaljert kart i større skala over hele Frankrike.
Beaumont ble også medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet, utenlandsk medlem av Royal Society, og fra 1848 utenlandsk medlem av Kungliga Vetenskapsakademien.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
