Ludvig Wilhelm Dahl

Ludvig Wilhelm Dahl (født 1826 i Bergen, død 1890) var en norsk lege og landets første medisinaldirektør. I hele sin karriere arbeidet han mye med forholdene for sinnslidende.

Ludvig Wilhelm Dahl
Født		18. okt. 1826[1] Bergen
Død		2. nov. 1890[1] (64 år) Oslo[2]
Beskjeftigelse		Lege
Barn		Cecilie Dahl Anna Munch Nils Alstrup Dahl Ludvig Dahl Ingerid Dahl
Nasjonalitet		Norge

Ludvig Wilhelm Dahl ble utdannet lege i 1851. I 1853 studerte han sinnssykeanstalter i Tyskland og Frankrike. Fra 1855 var han medlem av bygningskommisjonen for Gaustad sykehus, fra 1855 til 1861 reservelege samme sted. Han var medlem av flere kontrollkommisjoner for sinnssykehus.

Han tok i 1862 initiativ til Eg og Rotvold sinnssykeasyler, før han i 1864 kom til Indredepartementets medicinalkontor som fullmektig.

I 1875 ble Ludvig Wilhelm Dahl utnevnt i det nye embetet som medisinaldirektør, som han satt i til sin død i 1887. I hans tid lå embetet i departementet – eget direktorat kom først i 1891. Dahl reiste mye i inn- og utland og skrev i fagtidsskrifter og populærtidsskrifter, blant annet «Folkevennen». Av større arbeider er «Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge» (1859) og «Den offentlige Sundhedspleie. Med hensyn til norske Forhold» (1879).

Dahl var æresdoktor ved Uppsala universitet og fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i 1878 for en grafisk fremstilling av sykdoms- og dødelighetsforholdene i Norge. I 1881-82 var han formann i Det medisinske selskap i Kristiania.

Dahl ble i 18. oktober 1877 av kongen utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for Fortjeneste af Sindssygevæsenet». Han var også kommandør av Dannebrogordenen.

Familie

Ludvig Wilhelm Dahl var far til malerne Cecilie Dahl og Nils Alstrup Dahl, forfatteren Anna Munch og spiritisten Ludvig Dahl (Køber-saken).^[3]

Referanser

1. snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
2. RKDartists, rkd.nl, besøkt 3. september 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
3. «Ludvig Wilhelm Dahl – Store norske leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. februar 2017.

Litteratur

• Edvard Bull d.e., Anders Krogvig og Gerhard Gran (red.): Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug, 1926, bind 3, ss. 230-1

Forgjenger  Ingen	Medisinaldirektør / Helsedirektør 1875–1887	Etterfølger Gotfred Eugen Bentsen