Ludgate Hill

Ludgate Hill er en høyde og en gate i City of London. Den ligger i nærheten av gamle Ludgate, en byport som ble bygget om til fengsel, og som ble revet i 1780. Høyden er mest kjent for St. Pauls katedral, London bispedømmes domkirke. I henhold til tradisjonen var stedet hvor katedralen ble bygget, først et romersk tempel dedikert viet til gudinnen Diana. Dette er en av tre høyder i London, de andre to er Tower Hill og Cornhill. Det høyeste punkt er rett nord for katedralen på 17,6 moh.^[1]

Ludgate Hill
Dagens gate Ludgate Hill
Land		Storbritannia
Konst. land		England
Distrikt		City of London
Admin. grevskap		Stor-London
Seremon. grevskap		Stor-London
Status		Sted i London
Høyde o.h.		17,6 meter
Ludgate Hill 51°30′49″N 0°06′04″V
Ludgate Hill på Commons

Ludgate Hill er også navnet på gate som går mellom kirkegården til St. Pauls katedral og veikrysset Ludgate Circus (bygget i 1864) fra hvor den blir veien Fleet Street. Den var tidligere en langt smalere gate som ble kalt for Ludgate Street. Mange små bakgater på Ludgate Hill ble fjernet på slutten av 1860-tallet for å bygge jernbanestasjonen for linjen mellom Water Lane og New Bridge Street.^[2] Stasjonen ble stengt i 1923 og jernbanebroen og viadukten mellom stasjonen Holborn Viaduct og Blackfriars stasjon ble revet i 1990 for å gjøre plass til byggingen av City Thameslinks jernbanestasjon i en tunnel. Det involverte avrette skråningen til Ludgate Hill ved krysset.

I nærheten av Ludgate Hill, i Cannon Street, ligger London Stone, en stein som tidligere var utgangspunkt for måling av avstanden til London, men i dag måles avstanden til et punkt ved Charing Cross. Opphavet og hensikten med steinen er ukjent, og den har vært emne for ulike spekulasjoner, blant annet at den er like gammel som London selv og kanskje av før-romersk opprinnelse.^[3]

Etymologi

Ludgate er sannsynligvis avledet fra det angelsaksiske begrepet hlid-geat^[4][5][6][7] fra hlid («lokk, dekke, åpning, port»)^[8] og geat eller gæt («port,^[4] åpning, passasje»)^[9] og var et vanlig angelsaksisk sammensatt betydning for «baksiden av en port» eller «svingport» ^[4][5][6] og har blitt bevart i ulike stedsnavn over hele England^[6] foruten også i etternavn.^[10]

I middelalderen ble det gitt en legendarisk og ikke faglig korrekt etymologi, men som uansett ble lenge oppfattet som troverdig. I Geoffrey av Monmouths pseudohistoriske verk Historia Regum Britanniae,^[11] skrevet rundt 1136, hevdes det at navnet er avledet fra en mytisk, walisisk konge ved navn Lud, sønn av Heli, som ga sitt navn til London.^[12] Cronycullys of Englonde, et manuskript med ulikt materiale samlet på midten av 1400-tallet, kommer også opp med en enkel forklaring om en mytisk konge ved navn Lud som det hevdes bygde en port som ble oppkalt etter ham, Lud + gate («port»), derav Ludgate: «he lete make a fayre gate and called hit Lud Gate after his name.»^[13]

Referanser

1. Ordnance Survey data
2. «Station Name: Ludgate Hill», Disused Stations
3. Becker, Emily (1. oktober 2015): «6 Myths of the London Stone», Mental Floss
4. Kelly, Susan E. (2001): Charters of Abingdon Abbey, Volume 2, utgitt for British Academy av Oxford University Press, ISBN 0-19-726221-X, 9780197262214, s. 623–266
5. Blackie, Christina (2010): Geographical Etymology, Marton Press, s. 88
6. Smith, A. H. (1962): English Place-Name Society: Volume 36, The Place-Names of the West Riding of Yorkshire, Part 7, Introduction, Bibliography, River Names, Analyses, The University Press, s. 205
7. Kent, William (1951): An encyclopaedia of London, Dent, s. 402
8. «lid (n.)», Online Etymology Dictionary
9. «gate (n.)», Online Etymology Dictionary
10. «Last name: Ludgate», Surnamedb
11. Wright, Neil (1984): The Historia Regum Britannie of Geoffrey of Monmouth. Woodbridge, England: Boydell and Brewer. ISBN 978-0-85991-641-7. s. xvii–xviii. Sitat: «...the Historia does not bear scrutiny as an authentic history and no scholar today would regard it as such.»
12. Ackroyd, Peter (2001-12-02). «London», New York Times. Arkivert fra originalen den 15. april 2009.
13. «A Short English Chronicle: The succession of kings from the earliest times to the Norman Conquest», British History Online