From Wikipedia, the free encyclopedia
Ljubomyr Huzar (ukrainsk Любомир Гузар, født 26. februar 1933 i Lviv, død 31. mai 2017 i Kniazhychi) var studittmunk (M.S.U.), en av Den katolske kirkes kardinaler og storerkebiskop av Den ukrainske gresk-katolske kirke.
Ljubomyr Huzar | |||
---|---|---|---|
Født | 26. feb. 1933[1][2] Lviv[3] | ||
Død | 31. mai 2017[4] (84 år) Knjazjytsji Kyiv[5] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1958–), katolsk prest, teolog, universitetslærer, munk, katolsk biskop (1977–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Fordham University Catholic University of America Pontificia università urbaniana | ||
Nasjonalitet | Andre polske republikk USA Ukraina | ||
Utmerkelser | 3. klasse av Ukrainas fortjenstorden 5. klasse av Jaroslav den vises orden 4. klasse av Jaroslav den vises orden 3. klasse av Jaroslav den vises orden | ||
Våpenskjold | |||
Da han ble født, het fødebyen Lwów og lå i Polen. På grunn av den sovjetiske okkupasjonen under annen verdenskrig og forfølgelsene av den ukrainsk-katolske kirken måtte han sammen med sine foreldre flykte fra landet til Østerrike i 1944 og videre til USA i 1949. Da Polen etter krigen ble «flyttet vestover», havnet Lviv i Ukraina.
Han studerte filosofi ved det ukrainske seminaret St. Basil's College i Stamford i Connecticut til 1954, deretter studerte han teologi ved Catholic University of America i Washington D.C. Han ble amerikansk statsborger.
Husar ble presteviet i 1958 i eparkiet Stamford i USA. Etter prestevielsen fortsatte han studiene, men virket samtidig som sjelesørger i USA. I 1973 gikk han i klosteret «Studion» (eller St. Theodor) i Grottaferrata like utenfor Roma hos studittene (Monachi e Regula Studitarum [Monaca Studiti Ucraini] – MSU), en av de tre tradisjonelle bysantinske munkeordenene ved siden av basilianerne og redemptoristene av bysantinsk ritus. Han ble valgt til superior i klosteret i 1974.
I april 1977 ble han bispeviet av den daværende ukrainsk-katolske storerkebiskop av Lviv, den legendariske Josyp Slipyj. Ordinasjonen fant sted i Castelgandolfo ved Roma, uten pavelig godkjennelse, med den intensjon at han skulle bli Slipyjs koadjutor, men det var det den senere kardinal Myroslav Ivan Ljubatsjivskyj som ble (1980).
I 1978 utnevnte kardinal Slipyj Huzar til arkimandritt for studittene i Europa og Amerika. I 1985 utnevnte storerkeepark Lubachivsky av Lviv, som hadde etterfulgt Slipyj ved hans død i 1984 og da fremdeles residerte i eksil i Roma, ham til sin generalvikar. Han vendte tilbake til Ukraina i 1994 og organiserte samme år et nytt studittkloster i eparkiet Ternopil i Ukraina. Han ble valgt av den ukrainske bispesynoden til eksark av Kiev-Vysjhorod i 1995.
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 22. februar 1996 til hjelpebiskop i Lviv. Den 25. januar 2001 fulgte hans valg til storerkebiskop av Lviv. Allerede den påfølgende dag kunngjorde paven hans kardinalsutnevnelse.
Kardinal Huzar deltok fra 2003 i en gruppe likesinnede prelater som møttes årlig i januar fra 1995 til 2006 i Sankt Gallen i Sveits for å diskutere reformer med hensyn til utnevnelsen av biskoper, kollegialitet, bispekonferansene, pavens primat, og seksualmoral; de var ikke enige i alt og ethvert men de delte den oppfatning at kardinal Joseph Ratzinger ikke var den slags kandidat de håpet å se valgt ved det neste pavevalget.[6][7]
Huzar flyttet i 2004 storekebispesetet fra Lviv til Kiev og tok tittelen storerkebiskopen av Kiev-Halytsj. Samtidig ble han metropolitt og erkeepark av Kiev. Den 10. februar 2011 la han aldersbetinget ned storerkebispetittelen.
Hans episkopalgenealogi er:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.