From Wikipedia, the free encyclopedia
Bysantinske ritus (eller konstantinopelske ritus, også omtalt som gresk ritus) er den kristne ritus som har sitt opphav i det oldkirkelige patriarkatet Konstantinopel. Det er et liturgisk ritual som er identifisert med det store spekteret av kulturelle, andaktsfulle og kanoniske praksiser som utviklet seg i den østlige kristne kirken i Konstantinopel.[1]
De kanoniske timene (tidebønn) er utvidet og komplekse, og varer omtrent åtte timer, lengre enn under store fastetiden (gresk: Μεγάλη Τεσσαρακοστή, Μεγάλη Νηστεία, som betyr «De store 40 dagene»), men er forkortet utenfor store klostre.[2] En ikonostasis, en skillevegg dekket med ikoner, skiller området rundt alteret fra skipet. Korstegnet, ledsaget av å bøye seg, utføres svært ofte, for eksempel mer enn hundre ganger under den guddommelige liturgien, og det er framtredende ærbødighet for ikoner, en generell aksept av at menighetene fritt beveger seg i kirken og samhandler med hver andre og særegne tradisjoner for liturgisk sang.
Ritusen er i dag i bruk i hele den ortodokse kirke og de såkalte gresk-katolske kirkene. De sistnevnte omfatter:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
