Liste over ordførere i Stjørdal

Listen over ordførere i Stjørdal omfatter alle ordførere i Stjørdal kommune i Trøndelag siden innføringen av formannskapslovene av 1837. I løpet av denne perioden har prestegjeldene og sognene i distriktet vært utskilt som egne kommuner. I 1962 ble tre kommuner slått sammen til dagens Stjørdal kommune, mens Meråker bestod som egen kommune.^[1][2][3]

Stjørdals kommunevåpen, vedtatt i 1983. Motivet er hentet fra det gamle Stiordølafylkis segl fra 1344, som viser Sankta Margareta av Antiokia drepe en linnorm. Værnes kirke i Stjørdal ble sannsynligvis viet til henne.

Historie

Formannskapslovene av 1837 bestemte at hvert prestegjeld skulle ha et formannskap med tre til ni formenn, og tre ganger så mange i herredsstyret. Valgene ble organisert for hvert sogn. Ordføreren skulle velges av formannskapet for 2 år.^[4] Fra 1879 ble ordføreren valgt av det samlede herredsstyret, og i 1896 ble ordførerens funksjonstid forlenget til 3 år. Med kommuneloven av 1995 tiltrer ikke ordføreren lenger ved årsskiftet etter valget, men samme høst. Det ble ikke lenger avholdt nytt ordførervalg halvveis i valgperioden. Stjørdal kommune styres fortsatt etter formannskapsmodellen, hvilket betyr at kommunestyret velger ordfører og formannskap.

Bøndene var i flertall allerede i det første formannskapet som ble valgt i Stjørdal. De første ordførerne tilhørte imidlertid en bygdeelite med administrativ erfaring – prester, proprietærer, handelsmenn og høyere tjenestemenn ved kobberverket i Meråker.^[4] Etter herredsdelingen i 1850 fortsatte dette en del lengre i Øvre Stjørdal, som ikke utviklet partipolitiske skillelinjer like tidlig som Nedre Stjørdal.^[5] Stjørdal ble preget av grundtvigianismen og folkehøyskolebevegelsen, som stod sterkt blant bøndene og lærerne. I Nedre Stjørdal kom ordførervervet til å veksle mellom moderate og radikale fraksjoner innen Venstre, og partiet fortsatte å dominere i Stjørdal herred (Værnes sogn) etter herredsdelingen i 1902.^[6][7] Høyre stod sterkere i Stjørdal enn i amtet/fylket sett under ett, og hadde ordførerne i Skatval, Lånke og Hegra herreder store deler av tiden fra 1902 til 1920.^[8] I 1920 ble Bondepartiet, nå Senterpartiet, dannet. Stjørdal har vært blant bastionene for partiet siden da.^[9] Venstre hadde også en forholdsvis sterk stilling i Stjørdal til og med 1980-årene. Arbeiderpartiet fikk ikke sin første ordfører i Stjørdal før etter den andre verdenskrig, men bekledde både ordfører- og varaordførervervene i den sammenslåtte Stjørdal kommune i 1980- og 1990-årene.^[10] Siden 1999 har Senterpartiet og Høyre hatt ordfører- og varaordførervervet i Stjørdal.

Mange ordførere i Stjørdal på 1800- og 1900-tallet har tilhørt bondeslekter med flere generasjoner i kommunalt styre. Generelt kunne det kommunale styret på bygdene i Trøndelag være «dominert av visse slekter, og de føringene de hadde lagt, var tunge og nærmest uanfektelige. De som vokste opp i slike slekter, ble sosialisert til lederskap, noe som også innebar at de hadde en arv å løfte, kombinert av ærbødighet og respekt for sine forgjengere».^[11] I løpet av 1900-tallet bidrog en mer variert næringsstruktur, undervisning, skolering i organisasjonslivet til at nye grupper kunne hevde seg i kommunepolitikken.

Flere ordførere i Stjørdal har blitt stortingsrepresentanter; Lars Soelberg, Bernhard Øverland, Johan Peter Trøite og Johan A. Vikan. Jon Leirfall var allerede stortingsmann, men lot seg velge til ordfører i Hegra i et forsøk på å forhindre sammenslåing med Stjørdal. Sivert Andreas Fergstad var stortingsmann før han kom til Stjørdal. Håvard Alstadheim var statssekretær og leder i Venstre. Nils M. Vaagland, Karl Eidsvik, Johan Peter Trøite, Peder J. Arnstad, Johan A. Vikan og Alf Daniel Moen har vært fylkesordførere eller fylkesrådsledere.

Ordførere i Stjørdal 1838–1849

Stjørdalen formannskapsdistrikt

I 1850 ble formannskapsdistriktet delt i Øvre og Nedre Stjørdalen herreder.

Periode	Navn	Stilling	Merknad
1838–1841	Tobias Brodtkorb Bernhoft	Kapellan
1842–1843	Halvor Bachke	Bergskriver	Fra Meråker sogn
1844–1845	Ole Øvre Richter	Brukseier
1846–1849	Sivert Andreas Fergstad	Kapellan

Øvre Stjørdal prestegjeld

Ordførere i Øvre Stjørdal 1850–1873

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Øvre Stjørdal. Se også: Liste over ordførere i Meråker

Øvre Stjørdal herred

Øvre Stjørdal ble opprettet som eget prestegjeld og formannskapsdistrikt (herred) ved delingen av Stjørdal i 1850.

Periode	Navn	Stilling	Merknad
1850–1851	Haftor Gundersen Skjelstad	Gårdbruker
1851–1853	Halvor Johnsen Øverkil	Lærer
1854–1857	Sivert Andreas Fergstad	Sogneprest
1858–1861	Johannes Røyem	Bergskriver	Fra Meråker sogn
1862–1865	Jens Henrik Winsnes	Hyttemester	Fra Meråker sogn
1866–1869	Johannes Røyem	Bergskriver	Fra Meråker sogn
1869–1873	Halvor Johnsen Øverkil	Lærer

Ordførere i Hegra 1874–1961

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Hegra

Hegra herred

Hegra og Meråker ble opprettet som egne herreder ved delingen av Øvre Stjørdal i 1874.

Periode	Navn	Stilling	Parti
1874–1889	Olav Torsteinsen Bjørgum	Lærer og gårdbruker	Venstre
1890–1893	Mikal Setsaas	Bruksbestyrer	Venstre
1894–1897	John Halvorsen Øverkil	Lærer	Venstre
1898	Gunerius Pedersen Hofstad	Lærer	Venstre
1899–1910	Ole Gundersen	Gårdbruker	Høyre
1911–1922	John Lerfald	Gårdbruker	Venstre/Bondepartiet
1923–1937	Torstein Mørseth	Gårdbruker	Venstre
1938–1941	Johan Peter Trøite	Gårdbruker	Venstre
1941	Gunnar Børset[lower-alpha 1]	Gårdbruker	Bondepartiet
1941–1944	Lars O. Setran[lower-alpha 1]	Småbruker	NS
1944–1945	Anders Ingstad[lower-alpha 1]	Gårdbruker	NS
1945	Johan Peter Trøite	Gårdbruker	Venstre
1946–1947	Ole J. Hofstad	Gårdbruker	Bondepartiet
1948–1951	Magne Bremseth	Gårdbruker	Arbeiderpartiet
1952–1955	Lars Bidtnes	Gårdbruker	Venstre
1956–1957	Johan Fornes	Gårdbruker	Bondepartiet
1958–1959	Karl Kringen	Baneformann	Arbeiderpartiet
1960–1961	Jon Leirfall	Gårdbruker	Senterpartiet

Nedre Stjørdal prestegjeld

Ordførere i Nedre Stjørdal 1850–1901

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Nedre Stjørdal

Nedre Stjørdal herred

Nedre Stjørdal ble opprettet som eget prestegjeld og formannskapsdistrikt (herred) ved delingen av Stjørdal i 1850.

Periode	Navn	Stilling	Parti
1850–1853	Mathias Lund	Handelsmann
1854–1857	Johan Ertzgaard	Gårdbruker og bankkasserer
1858–1860	J.P. Holan	Gårdbruker
1860–1863	Johan Ertzgaard	Gårdbruker og bankkasserer
1864–1867	Lars Soelberg	Gårdbruker
1868–1871	Bortinus Ydsti	Gårdbruker
1872–1875	Lars Soelberg	Gårdbruker	Venstre
1876–1883	John O. Arnstad	Gårdbruker	Venstre (moderat)
1884–1889	Bernhard Øverland	Kontorsjef	Venstre (radikal)
1890–1891	John O. Arnstad	Gårdbruker	Venstre (moderat)
1892–1901	Bernhard Øverland	Brukseier	Venstre (radikal)

Ordførere i Stjørdal 1902–1961

Stjørdal (Værnes sogn) ble opprettet som eget herred ved delingen av Nedre Stjørdal i 1902.

Herredet fikk navnet «Stjørdalen», etter ønske fra et flertall i sognestyret, til tross for departementets anbefaling om samsvar mellom herredsnavn og sognenavn. I 1917 ble herredsnavnet endret til ubestemt form, «Stjørdal», ved kongelig resolusjon. Herredsstyret protesterte mot endringen, men fikk ikke gehør.^[13]

Stjørdalshalsen hadde vært egen brann- og bygningskommune siden 1875, og beholdt denne administrative statusen, ettersom Stjørdal ikke ble en bykommune.^{[lower-alpha 2]} Bygningskommunestyret behandlet mest tekniske saker, som vann og kloakk, gater, veier, brannvern og feiing. Brann- og bygningskommunen opphørte i 1956 og ble et bygningsdistrikt etter daværende bygningslov, men underlagt reguleringen i resten av kommunen.^[14][15][16]

Periode	Navn	Stilling	Parti
1902–1907	Bernhard Øverland	Brukseier	Venstre
1908–1910	Peter Andreas Hofstad	Gårdbruker	Venstre
1911–1925	Nils M. Vaagland	Overrettssakfører	Venstre
1926–1934	Marius Stokke	Gårdbruker	Bondepartiet
1935–1937	Gustav Johnsen	Bakermester	Venstre
1938–1941	Peder Bjerve	Mølleeier og gårdbruker	Venstre
1941–1942	Agnar Nordback[lower-alpha 1]	Lærer og gårdbruker	NS
1942–1944	Reidar Foss[lower-alpha 1]	Redaktør og boktrykker	NS
1944–1945	Arnt Hegstad[lower-alpha 1]	Banksjef	NS
1945	Peder Bjerve	Mølleeier og gårdbruker	Venstre
1946–1951	Arne Holtesmo	Stasjonsbetjent	Arbeiderpartiet
1952–1955	Johan A. Vikan	Gårdbruker	Bondepartiet
1956–1959	Joar Eimhjellen	Skoleinspektør	Arbeiderpartiet
1960–1961	Johan A. Vikan	Gårdbruker	Senterpartiet

Ordførere i Lånke 1902–1961

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Lånke

Lånke herred

Lånke ble opprettet som eget herred ved delingen av Nedre Stjørdal i 1902.

Periode	Navn	Stilling	Parti
1902–1913	Andreas Thyholt	Gårdbruker, fhv. lærer	Høyre
1914–1922	Torstein Sætnan	Gårdbruker	Høyre/Bondepartiet
1923–1928	Olaf Jullum	Gårdbruker	Bondepartiet
1929–1937	Lorents Stenvig	Gårdbruker og løytnant	Bondepartiet
1938–1941	Halvard Havdal	Gårdbruker	Bondepartiet
1941–1944	Tøllef Elverum[lower-alpha 1]	Gårdbruker	NS
1944–1945	Ole O. Elverum[lower-alpha 1]	Gårdbruker	NS
1945	Osvald Nordback[lower-alpha 1]	Skogtekniker	NS
1945	Halvard Havdal	Gårdbruker	Bondepartiet
1946–1951	Johan Hoås	Overrettssakfører	Venstre
1952–1955	Oskar Sletne	Gårdbruker	Arbeiderpartiet
1956–1957	Iver O. Jullum	Gårdbruker	Bondepartiet
1957–1959	Gustav Stuberg	Gårdbruker	Bondepartiet
1960–1961	Johan Hoås	Overrettssakfører	Venstre

Ordførere i Skatval 1902–1961

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Skatval

Skatval herred

Skatval ble opprettet som eget herred ved delingen av Nedre Stjørdal i 1902.

Periode	Navn	Stilling	Parti
1902–1907	John O. Arnstad	Gårdbruker	Venstre
1908–1913	Ole Nikolai Wæhre	Gårdbruker	Venstre
1914–1934	Karl Eidsvik	Gårdbruker og fanejunker	Høyre/Bondepartiet
1934–1945	John Arnstad[lower-alpha 3]	Gårdbruker	Bondepartiet/NS
1945	Peder J. Arnstad	Gårdbruker	Bondepartiet
1946–1947	Peter Aune	Lærer og klokker	Venstre
1948–1961	Peder J. Arnstad	Gårdbruker	Bondepartiet

Ordførere i Stjørdal etter 1962

Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag fylke

Stjørdal kommune i Trøndelag fylke (fra 2018)

I 1962 ble Stjørdal, Skatval, Lånke og Hegra kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune.

Periode	Navn	Stilling	Parti
1962–1966	Johan A. Vikan	Gårdbruker	Senterpartiet
1966–1967	Lars Bidtnes	Gårdbruker	Venstre
1968–1975	Karl Eidsvik	Gårdbruker	Senterpartiet
1976–1979	Kaare J. Forø	Advokat og kjøpmann	Det Nye Folkepartiet
1980–1985	Håvard Alstadheim	Professor i sosialøkonomi	Venstre
1986–1993	Alf Daniel Moen	Skogsarbeider	Arbeiderpartiet
1994–1995	Einar Wollebæk Andersen	Tømmermålesjef	Høyre
1995–1999	Alf Daniel Moen	Skogsarbeider	Arbeiderpartiet
1999–2013	Johan Arnt Elverum	Økonomisjef	Senterpartiet
2013–2022	Ivar Vigdenes	Informasjonssjef	Senterpartiet
2022–	Eli Arnstad	Konsernbanksjef	Senterpartiet

Varaordførere etter 1962

Periode	Varaordfører	Stilling	Parti
1962–1966	Johan Hoås	Overrettssakfører	Venstre
1966	Lars Bidtnes	Gårdbruker	Venstre
1966–1967	Peder J. Arnstad	Gårdbruker	Senterpartiet
1968–1969	Lars Bidtnes	Gårdbruker	Venstre
1969–1975	Kaare J. Forø	Advokat og kjøpmann	Venstre/Det Nye Folkepartiet
1976–1979	Håkon Børset	Lærer og gårdbruker	Senterpartiet
1980–1983	Kaare Børstad	Løytnant	Arbeiderpartiet
1984	John Gunnar Sørnes[lower-alpha 4]	Personalsjef	Arbeiderpartiet
1984–1985	Alf Daniel Moen	Skogsarbeider	Arbeiderpartiet
1986–1987	Håvard Alstadheim	Professor i sosialøkonomi	Venstre
1988–1993	Einar Wollebæk Andersen	Tømmermålesjef	Høyre
1994–1995	Alf Daniel Moen	Skogsarbeider	Arbeiderpartiet
1995–1999	Per Morten Teigen	Lærer	SV
1999–2007	Einar Fløttum	Oberstløytnant	Høyre
2007–2011	Ole Myrbekk	Oberstløytnant	Høyre
2011–2023	Ole Hermod Sandvik	Major	Høyre
2023–	Renate Bjørshol	Fylkessekretær	Høyre

Se også

• Politikk i Stjørdal

Fotnoter

Type nummerering

1. Ordfører oppnevnt av okkupasjonsmyndighetene under den andre verdenskrig.^[12]
2. Ordførere i Stjørdalshalsen brann- og bygningskommune (ufullstendig liste): Bernhard Øverland, Johan P. Glad, Ole Moe, J. Rømo, Peder O. Krogstad, Gunnar Skulbørstad, Harald Rognås, Odd Alterhaug, Harald Bjerve, Leif Walstad, Petter Jakob Bjerve, Johan A. Bakken og I. Molund, se Stjørdalens Blad, 7. juli 1948.
3. John Arnstad fortsatte som ordfører under okkupasjonen, og meldte seg inn i NS i desember 1940. Han ble frikjent i landssvikoppgjøret.^[17]
4. John Gunnar Sørnes bad seg fritatt fra varaordførervervet av helseårsaker i april 1984.^[18]

Referanser

1. Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 352. ISBN 82-991614-0-1.
2. Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Rapport 13:1999. Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 70–73. ISBN 82-537-4684-9.
3. Stugu, Ola Svein (2015). «Etterkrigstidas kommunereform – eit oversyn». Heimen. 52 (4): 315. ISSN 0017-9841.
4. Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 14–15 og 17–19. ISBN 82-991614-0-1.
5. Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 45–47. ISBN 82-991614-0-1.
6. Leirfall, Jon (1972). «‘Ne' på Hælsja’ og ‘oppi storgålom’». I Leirfall, Jon. Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene, band I, del III. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 208–211 og 218–221.
7. Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 89ff. ISBN 82-991614-0-1.
8. Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 83. ISBN 82-991614-0-1.
9. Stugu, Ola Svein (2005). «Det politiske trøndelagskartet». I Bull, Ida. Trøndelags historie. 3 (digital utg.). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 423–429. ISBN 82-519-2003-5.
10. Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 283–286. ISBN 82-991614-0-1.
11. Tretvik, Aud Mikkelsen (1998). «Dynastier i bygdesamfunnet». I Winge, Harald. Slekt og lokalsamfunn. Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt. 34. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. s. 96–97. ISBN 82-90176-90-2.
12. Christophersen, Egil (1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 2. Stjørdal. ISBN 82-993028-3-8.
13. Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 57–64. ISBN 82-993759-0-8.
14. Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 92–93, 156–157 og 170–171. ISBN 82-991614-0-1.
15. «Forord til arkivkatalog for Stjørdalshalsen bygningskommune» (PDF). Interkommunalt arkiv (IKA) Trøndelag. Besøkt 3. januar 2019.
16. «Skrivelse fra Kommunal- og arbeidsdepartementet om oppheving av Stjørdalshalsen bygningskommune m.v.». Norsk Lovtidende (17): 323–324. 5. mai 1955.
17. Christophersen, Egil (1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 2. Stjørdal. s. 48–49. ISBN 82-993028-3-8.
18. Salberg, Bjarne T. (1992). Stjørdalens Blad gjennom 100 år. Trondheim. s. 164.

Litteratur

• Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. ISBN 82-991614-0-1.

Portal: Trøndelag

Autoritetsdata