Liste over Tysklands forsvarsministre

Tysklands forsvarsminister (tysk: Bundesverteidigungsmininister/-in) er leder av Tysklands forsvarsdepartement (Bundesministerium der Verteidigung) og medlem av Tysklands regjering. Forsvarsministeren er i fredstid øverstkommanderende for de væpnede styrker.

Boris Pistorius har vært forsvarsminister siden 19. januar 2023.

Departementet har sitt første hovedkontor i Bonn og andre hovedkontor i Bendlerblock i Berlin.^[1]

Historie

Gustav Noske (til høyre) var Weimarrepublikkens første forsvarsminister. Bildet er fra 1930. Daværende forsvarsminister Wilhelm Groener til venstre.

Keiserriket

Det tyske keiserriket som eksisterte mellom 1871 og 1919 hadde ingen føderal forsvarsminister. De store forbundsstatene som var Preussen, Bayern, Württemberg og Sachsen hadde egne ministre. For de øvrige forbundsstatene var Preussen ansvarlig for det territorielle forsvaret.

Weimarrepublikken

Den første tyske føderale forsvarsminister noensinne ble Gustav Noske i Weimarrepublikkens første regjering i 1919.^[2] De strenge betingelsene for nedrusting som var fastsatt i Versaillestraktaten, ble bare delvis oppfylt. Tysklands generalstab – som ifølge traktaten skulle nedlegges – ble i realiteten opprettholdt under betegnelsen Truppenamt.

Det tredje rike

Under Det tredje rike (1933–1945) ble landets føderale tradisjon brutt og det ble innenfor landets grenser etablert en nasjonalsosialistisk enhetsstat.^[3] Werner von Blomberg ble utnevnt til forsvarsminister før Adolf Hitler ble utnevnt til rikskansler.^[4] Meningen var at Blomberg skulle holde styr på Hitler, men han sluttet seg isteden tett til ham. Blomberg ble i 1938 avløst av Wilhelm Keitel da forsvarets overkommando som sto direkte under Hitlers kommando, overtok ansvaret for det militære.^[5]

DDR

DDRs forsvarsdepartement (Ministerium für Nationale Verteidigung) ble stiftet i 1956, med Willi Stoph som den første minister. Stoph hadde allerede fra 1955 vært leder av Volkspolizei.^[6] Volkspolizei ble samtidig omvandlet til Nationale Volksarmee. Departementet ble i begynnelsen av 1990 omdøpt til «Departementet for nedrustning og forsvar.» Dette var på et tidspunkt som lå etter Berlinmurens fall i 1989, men før oppløsningen av staten DDR ved Tysklands gjenforening senere i 1990.^[7]

Forbundsrepublikken Tyskland

«Blank-kontoret» og forsvarsdepartementet

Theodor Blank (i midten) med medarbeidere fra det hemmelige Blank-kontoret. Blank ble i 1955 Tysklands første forsvarsminister etter den andre verdenskrigen.

Etter den andre verdenskrigen vedtok okkupasjonsmaktene en lov mot gjenopprusting av Tyskland.^[8] Landet hadde således intet eget forsvar. Det var også av andre grunner utenkelig at Vest-Tyskland skulle ha en selvstendig sikkerhets- og forsvarspolitikk.^[8] Blant tyskerne var det en utbredt holdning at «det blir i så fall uten meg.»^[8] Også blant okkupasjonsmaktene var det stor skepsis til en opprustning av Forbundsrepublikken Tyskland.

Ved starten av Koreakrigen i juni 1950 hvor Nord-Korea ble støttet av Kina og Sovjetunionen, mens Sør-Korea ble støttet av USA, økte spenningen mellom øst og vest. Det dannet seg en oppfatning blant vestlige land, om at uten et tett samarbeid med Vest-Tyskland, også i militære spørsmål, kunne man ikke forhindre at landet ble dominert av Sovjetunionen. Forbundskansler Konrad Adenauer fikk i 1950 samtykke fra de tidligere okkupasjonsmaktene til å begynne etableringen av et vesttysk forsvar.^[8] For Adenauer var et selvstendig forsvar en nødvendighet for en suveren stat.

Oppdraget gikk først til general Gerhard von Schwerin. Han forhandlet i 1950 med vestmaktene om blant annet et væpnet føderalt politi (Bundesgendarmerie). Dette var tiltenkt en rolle som kjernen i en senere vesttysk arme. I DDR ble det i denne perioden opprettet kaserner for det bevæpnete Volkspolizei i DDR.^[8]

Etter forhåndssamtaler med den amerikanske militærguvernøren, ble det såkalte Himmeroder Denkschrift utarbeidet av et tysk militært ekspertutvalg i oktober 1950. Notatet som er navngitt etter klosteret hvor møtene ble holdt, beskriver et fremtidig tysk militærvesen og anses som spiren til dagens tyske forsvar. Vestmaktene ønsket etter dette ikke lengre bare et bevæpnet politi, men også militære stridskrefter. Lederen måtte imidlertid være sivil. Schwerins kontor ble derfor nedlagt og dette kontorets oppgaver med politiet ble overført til innenriksdepartementet.

Theodor Blank fikk deretter oppgaven med opprettelsen av et fremtidig tysk forsvar. Blanks lange tittel var fra 1950 til 1955 Forbundskanslerens fullmektig for spørsmål knyttet til de allierte troppene.^[a][9] Navnet ble valgt for å skjule kontorets egentlige arbeid for offentligheten.

Kontorets navn fikk kortformen Blank-kontoret (Amt Blank). Ved starten i 1950 hadde kontoret ca. 20 medarbeidere, for i løpet av 1953 å øke til 700 ansatte. Blant de ansatte fantes ved starten tidligere soldater. Den første militære leder i kontoret kom imidlertid først i 1952 da den tidligere general Adolf Heusinger ble sjef for en nyopprettet militær avdeling. En annen fremtredende militær rådgiver i Blank-kontoret var Hans Speidel. Han ble senere den første tyske NATO-øverstkommanderende i Europa.^[10]

Theodor Blank ble ved opprettelsen 7. juni 1955 av Blank-kontoret som Tysklands forsvarsdepartement, utnevnt som landets første forsvarsminister, en stilling han hadde til 1956.

Forsvarsministeren er etter Tysklands grunnlov artikkel 65a i fredstid øverstkommanderende for de væpnede styrker.^[11] Kommandoansvaret kan etter grunnlovens artikkel 115b i en krigssituasjon overføres til forbundskansleren.^[11]

Departementet for det føderale forsvarsrådet

Konrad Adenauer opprettet i 1955 et føderalt forsvarsråd i regjeringen kalt Bundesverteidigungsrat (BVR).^[12] Rådets arbeidsområde skulle overskride alle etater og omfatte militært så vel som sivilt forsvar, næringssaker såvel som finansspørsmål. Rådets leder var forbundskansleren selv. Ludwig Erhard etablerte i 1964 et eget departement for rådets arbeid, det såkalte Bundesministerium für Angelegenheiten des Bundesverteidigungsrates. Departementet ble også ansvarlig for etterretningstjenestene. Heinrich Krone ble departementets første og siste minister, idet det ble oppløst allerede mot slutten av 1966. Departementets oppgaver gikk tilbake til Forbundskanslerens kontor.

Listen

Weimarrepublikken

#	Navn		Tiltredelse	Avgang	Tilknytning	Regjering
1.	Gustav Noske (1868–1946)		13. februar 1919	22. mars 1920	SPD	Scheidemann
						Bauer
2.	Otto Geßler (1875–1955)		27. mars 1920	19. januar 1928	Partiløs	Müller I
						Fehrenbach
						Wirth I
						Wirth II
						Cuno
						Stresemann I
						Stresemann II
						Marx I
						Marx II
						Luther I
						Luther II
						Marx III
						Marx IV
3.	Wilhelm Groener (1867–1939)		20. januar 1928	30. mai 1932	DDP	Marx IV
						Müller II
						Brüning I
						Brüning II
4.	Kurt von Schleicher (1882–1934)		1. juni 1932	28. januar 1933	Partiløs	Papen
						Schleicher

Det tredje rike

Navn		Fra	Til	Parti	Statsleder
Blomberg, Werner vonWerner von Blomberg (1879–1946)		30. januar 1933	27. januar 1938	Partiløs	Hitler
Keitel, WilhelmWilhelm Keitel[b] (1882–1946) (henrettet)		4. februar 1938	30. april 1945	NSDAP	Hitler

DDR

#	Navn		Fra	Til	Parti	Statsrådets leder[c]
1.	Stoph, WilliWilli Stoph (1914–1999)		1. mars 1956	14. juli 1960	SED	Pieck
						Ulbricht
2.	Hoffmann, HeinzHeinz Hoffmann (1910–1985)		14. juli 1960	2. desember 1985		Ulbricht
						Stoph
						Honecker
3.	Keßler, HeinzHeinz Keßler (1920–2017)		3. desember 1985	18. november 1989		Honecker
						Krenz
4.	Hoffmann, TheodorTheodor Hoffmann (1935–2018)		18. november 1989	18. mars 1990		Krenz
						Gerlach
5.	Eppelmann, RainerRainer Eppelmann (1943–)		12. april 1990	2. oktober 1990	DA	regjeringssjef: Maizière

Forbundsrepublikken Tyskland

#	Navn		Fra	Til	Parti	Regjering
1	Blank, TheodorTheodor Blank (1905–1972)		7. juni 1955	16. oktober 1956	CDU	Adenauer II
2	Strauss, Franz JosefFranz Josef Strauss[d] (1915–1988)		16. oktober 1956	9. januar 1963		Adenauer II
						Adenauer III
						Adenauer IV
						Adenauer V
3	Hassel, Kai-Uwe vonKai-Uwe von Hassel (1913–1997)		9. januar 1963	1. desember 1966		Adenauer V
						Erhard I
						Erhard II
–	Krone, HeinrichHeinrich Krone[e] (1895–1989)		13. juli 1964	1. desember 1966		Erhard II
4	Schröder (CDU), GerhardGerhard Schröder (CDU) (1910–1989)		1. desember 1966	22. oktober 1969		Kiesinger
5	Schmidt, HelmutHelmut Schmidt (1918–2015)		22. oktober 1969	7. juli 1972	SPD	Brandt I
6	Leber, GeorgGeorg Leber (1920–2012)		7. juli 1972	16. februar 1978		Brandt I
						Brandt II
						Schmidt I
						Schmidt II
7	Apel, HansHans Apel (1932–2011)		17. februar 1978	1. oktober 1982		Schmidt II
						Schmidt III
8	Wörner, ManfredManfred Wörner (1934–1994)		4. oktober 1982	18. mai 1988	CDU	Kohl I
						Kohl II
						Kohl III
9	Scholz, RupertRupert Scholz (1937–)		18. mai 1988	21. april 1989		Kohl III
10	Stoltenberg, GerhardGerhard Stoltenberg (1928–2001)		21. april 1989	31. mars 1992		Kohl III
						Kohl IV
11	Rühe, VolkerVolker Rühe (1942–)		1. april 1992	27. oktober 1998		Kohl IV
						Kohl V
12	Scharping, RudolfRudolf Scharping (1947–)		27. oktober 1998	19. juli 2002	SPD	Schröder I
13	Struck, PeterPeter Struck (1943–2012)		19. juli 2002	22. november 2005		Schröder II
14	Jung, Franz JosefFranz Josef Jung (1949–)		22. november 2005	28. oktober 2009	CDU	Merkel I
15	Guttenberg, Karl-Theodor zuKarl-Theodor zu Guttenberg (1971–)		28. oktober 2009	3. mars 2011	CSU	Merkel II
16	Maizière, Thomas deThomas de Maizière (1954–)		3. mars 2011	17. desember 2013	CDU
17	Leyen, Ursula von derUrsula von der Leyen (1958–)		17. desember 2013	17. juli 2019		Merkel III Merkel IV
18	Kramp-Karrenbauer, AnnegretAnnegret Kramp-Karrenbauer (1962–)		17. juli 2019	8. desember 2021		Merkel IV
19	Christine Lamprecht (1965–)		8. desember 2021	19. januar 2023	SPD	Scholz
20	Boris Pistorius (1960–)		19. januar 2023	sittende	SPD	Scholz

Se også

• Preussens krigsministre.
• Sachsens krigsministre.

Noter

Type nummerering

1. Tysk: Beauftragter des Bundeskanzlers für die mit der Vermehrung der alliierten Truppen zusammenhängenden Fragen.
2. Wilhelm Keitel var sjef for forsvarets overkommando - OKW.
3. Den utøvende makten i DDR lå hos Ministerrat, som var landets regjering. Dette ministerrådet var ansvarlig overfor Statsrådet i DDR. Fra 1960 var Statsrådet det kollektive statsoverhodet (presidentmakten) i DDR. Wilhelm Pieck var landets første og eneste president.
4. Embedstittelen ble endret fra Bundesminister für Verteidigung til Bundesminister der Verteidigung den 30. desember 1961.
5. Heinrich Krone var minister for et annet departement for forsvarsanliggender som eksisterte under Ludwig Erhards andre regjering. Embedstittelen var «minister for forsvarsrådets anliggender» (Bundesminister für Angelegenheiten des Bundesverteidigungsrates).