Wikimedia-listeartikkel From Wikipedia, the free encyclopedia
Liste over Finlands statsoverhoder omfatter flere typer statsoverhoder, som avspeiler Finlands ulike statsformer gjennom historien.
_(cropped).jpg)
Fra 1249 var Finland en del av det svenske riket. Etter Sveriges tap mot Russland i den såkalte finskekrigen (1808–09) måtte Sverige avstå Finland, og fra 1809 til 1917 var Finland et storfyrstedømme under det russiske keiserriket. Ved tsar-Russlands fall og den russiske revolusjon i 1917 ble Finland selvstendig. I en overgangsperiode fra 1917 til 1919 ble det forsøkt ulike modeller for statsform og statsoverhode, inntil man i 1919 festet seg ved en valgt president.
Finlands president utøver sitt embete i henhold til bestemmelser i den finske grunnloven, som ble totalrevidert i 2000: vedkommende er øverstkommanderende for de finske styrkene, og styrer republikkens utenrikspolitikk. Presidenten velges for en periode av 6 år, og kan gjenvelges én gang. Presidenten tiltrer på den første dagen i måneden, i måneden etter valget. Statsministeren er presidentens stedfortreder.
Valget har tidligere vært gjennomført som indirekte valg, og ved unntakssituasjoner har presidenten blitt valgt av Riksdagen; valget skjer fra 1994 som direkte valg.
I perioden fra 1249 til 1809 var det nåværende Finland en integrert del av det svenske riket. Tittelen Storfyrste av Finland var en del av den svenske kongens titulatur fra 1581 til 1809. For en liste over de svenske kongene; se Liste over Sveriges monarker.
Den første kjente generalguvernør i Finland var Claes Eriksson Fleming, fra 1594.[1] Av særlig betydning for Finland regnes grev Per Brahe d.y. (1602–1680), som var generalguvernør fra 1637–40 og 1648–54, og som grunnla både byer og læresteder.
| Navn | Innsatt | Avgikk | ||
|---|---|---|---|---|
| 1. | Aleksander I (1777–1825) |  | 29. mars 1809 | 1. desember 1825[2] |
| 2. | Nikolaj I (1796–1855) |  | 26. desember 1825 | 2. mars 1855 |
| 3. | Aleksander II (1818–1881) |  | 2. mars 1855 | 13. mars 1881 |
| 4. | Aleksander III (1845–1894) |  | 13. mars 1881 | 1. november 1894 |
| 5. | Nikolaj II (1868–1918) |  | 1. november 1894 | 15. mars 1917 |
Tsaren var representert i Finland av en generalguvernør.[3] Nikolai I. Bobrikov, som var guvernør 1898-1904 utmerket seg særlig ved sin brutale opptreden overfor den gryende finske separatismen.
| Navn | Innsatt | Avgikk | ||
|---|---|---|---|---|
| 1. |  | Mikhail Aleksandrovitsj Stakhovitsj (1861–1923) | 31. mars 1917 | 17. september 1917 |
| 2. |  | Nikolaj Vissarionovitsj Nekrasov (1879–1940) | 17. september 1917 | 7. november 1917 |
Den provisoriske russiske regjeringen satt før bolsjevikregjeringens inntreden; den var representert ved de to siste generalguvernørene
Utdypende artikler: Den finske borgerkrigen og Kongeriket Finland
Da båndene til Russland ble brutt i og med oktoberrevolusjonen 7. november 1917 ble Johannes Lundson (Ungfinska partiet) fungerende statsoverhode, i kraft av sin stilling som president for Riksdagen.
Under den finske borgerkrigen var Svinhufvud både statsoverhode og statsminister i den parlamentarisk baserte regjeringen, som hadde militær støtte i de de hvites paramilitære styrker. Kullervo Manner og Otto Ville Kuusinen var forgrunnsfigurer i Finlands sosialdemokratiske parti, og ledet opprørsregjeringen for de røde. De to var slik sett statsministre i den ikke anerkjente Finske sosialistiske arbeiderrepublikk fra januar til mai 1918.
Fra oktober til desember 1918 var Fredrik Karl av Hessen valgt konge av Finland.[4] Han rakk aldri å besøke Finland, og frasa seg tronen da det ble klart at stemningen både i Finland og hans hjemland Tyskland var imot monarkier. Etter Tysklands nederlag i første verdenskrig hadde dessuten hans rolle som garantist for en tysk-finsk allianse tapt sin betydning for Finland. Svinhufvud gikk av som riksforstander da det ble klart at hans plan om et tysk-orientert monarki ikke lot seg gjennomføre.
| Riksforstandere 1918-1919 | Innsatt | Avgikk | Parti | ||
|---|---|---|---|---|---|
| 1. | Pehr Evind Svinhufvud (1861–1944) |  | 18. mai 1918 | 12. desember 1918 | Samlingspartiet |
| 2. | Carl Gustaf Mannerheim (1867–1951) |  | 12. desember 1918 | 27. juli 1919 | Partiløs |
| Navn | Innsatt | Avgikk | Parti | Merknader | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. | Kaarlo Juho Ståhlberg (1865–1952) |  | 27. juli 1919 | 1. mars 1925 | Framstegspartiet | Valgt av Riksdagen |
| 2. | Lauri Kristian Relander (1883–1942) |  | 1. mars 1925 | 1. mars 1931 | Agrarförbundet | Valgmenn, tre omg. |
| 3. | Pehr Evind Svinhufvud (1861–1944) | | 1. mars 1931 | 1. mars 1937 | Samlingspartiet | |
| 4. | Kyösti Kallio (1873–1940) |  | 1. mars 1937 | 19. desember 1940 | Agrarförbundet | Valgmenn, to omg. |
| 5. | Risto Ryti (1889–1956) |  | 19. desember 1940 | 4. august 1944 | Framstegspartiet | Valgmenn[5] |
| 6. | Carl Gustaf Mannerheim (1867–1951) | | 4. august 1944 | 11. mars 1946 | Partiløs | Valgt av Riksdagen |
| 7. | Juho Kusti Paasikivi (1870–1956) |  | 11. mars 1946 | 1. mars 1956 | Samlingspartiet | Valgt av Riksdagen[6] |
| 8. | Urho Kekkonen (1900–1986) |  | 1. mars 1956 | 27. januar 1982 | Centern | Valgmenn[7] |
| 9. | Mauno Koivisto (1923–2017) |  | 27. januar 1982 | 1. mars 1994 | Socialdemokraterna | Valgmenn, to omg.[8] |
| 10. | Martti Ahtisaari (1937–2023) |  | 1. mars 1994 | 1. mars 2000 | Direktevalg, to omg. | |
| 11. | Tarja Halonen (1943–) |  | 1. mars 2000 | 1. mars 2012 | Direktevalg, to omg.[9] Valget i 2006 | |
| 12. | Sauli Niinistö (1948–) |  | 1. mars 2012 | 1. mars 2024 | Samlingspartiet | Direktevalg, to omganger i 2012 Direktevalg, én valgomgang i 2018 |
| 13. | Alexander Stubb (1968–) | | 1. mars 2024 | Direktevalg, to omganger i 2024 |
Noen statistiske trekk kan påvises: Seks av presidentene hadde vært statsminister før de ble president (Svinhufvud, Kallio, Ryti, Paasikivi, Kekkonen og Koivisto), og alle seks var sittende statsminister idet de ble valgt. Av de seks som var født før 1883, hadde fire finnifisert enten hele navnet sitt, eller bare fornavnet (Ståhlberg, Relander, Kallio og Paasikivi) i løpet av oppveksten. Syv var/er jurister (Ståhlberg, Svinhufvud, Ryti, Paasikivi, Kekkonen, Halonen, Niinistö) ; to var bønder (Relander og Kallio); og dertil kommer en sosiolog/bankmann (Koivisto), en offiser (Mannerheim), en lærer/diplomat (Ahtisaari) og en statsviter/diplomat (Stubb).
Da Koivisto ble president i 1982, var han den første sosialdemokraten; og begge hans etterfølgere var også sosialdemokrater.
Mannerheim, Ryti, Kekkonen og Halonen var blant de fem første i Yles kåring av 100 Suuret suomalaiset (Store finner) i 2004. Mer oppsiktsvekkende var det at Ahtisaari ikke var på listen i det hele tatt. Heller ikke Relander nådde opp i kåringen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
