Lille Lungegårdsvannet
innsjø i Bergen, Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Lille Lungegårdsvann, på folkemunne «Smålungeren», er i dag et åttekantet vann med fontene i Bergen sentrum, men opprinnelig en fjordarm forbundet med Store Lungegårdsvann med Lillestrømmen som ble fylt igjen i 1926. De to vannene er fortsatt forbundet med en underjordisk kanal, selv om «Smålungeren»s vannspeil ligger litt høyere enn det stores.[1] Lille Lungegårdsvannet er 600 meter i omkrets.
Remove ads
Remove ads
Historie
Store Lungegårdsvann som tidligere ble kalt Alrekstadvågen, avgrenset halvøyen bestående av Nordnes og Nygårdshøyden mot nordøst. Det som senere fikk navnet Lille Lungegårdsvann, strakte seg fra Torgallmenningen til Nonneseter. Vannet var salt-/brakkvann. To innsnevringer av Lungegårdsvannene la til rette for broforbindelse, først i 1851 Nygårdsbroen med ny hovedvei mot syd, og i 1867 Strømbroen, en svingbro for forbindelsen mellom Nygård og Nonneseter.[2]
Utfyllinger i første halvdel av 1800-tallet medførte at vannet ble avgrenset mot nordvest, og Olav Kyrresgate og Christies gate anlagt der det før var vann. Strømgaten ble anlagt lenger sør, og gikk over Strømbroen. Stengning av søppelfyllingene langs Lille Lungegårdsvann reduserte de «slemme utdunstinger»; og utfylte arealer ga rom for viktige funksjoner og infrastruktur som ellers ville medført store inngrep i den historiske bykjernen rundt Vågen. Så sent som i 1908 tenkte man seg i ramme alvor Bergens fremtidige havn langs Kaigaten, Strømkaien[3] og i Store Lungegårdsvann.[4] Etter brannen i 1916 ble det utlyst en reguleringskonkurranse om gjenoppbygging av brannstrøket. Torgallmenningen ble jevnet ut ved at tre meter av høydedraget Torgreset ble skrelt vekk; og denne jordmassen ble brukt til å fylle ut Lille Lungegårdsvann som ble anlagt i dagens åttekantede form.[5]
Fra begynnelsen av 1980-tallet er vannet stengt av mot sjøen med en tilbakeslagsventil som hindrer saltvannsinntrengning ved flo sjø. Vannstanden holdes på 40 cm over flomålet i Store Lungegårdsvann, og det er en utfordring å tilføre vannet tilstrekkelig med rent ferskvann, spesielt i nedbørfattige perioder.
Navnehistorikk
Vannet fikk navnet etter Lungegården, en herregård som ble dannet av kjernen i Nonneseters klostergods etter at dette ved sekulariseringen i 1528 ble overdratt til riksråd Vincens Lunge. Lille Lungegårdsvann ble i middelalderen kalt «Indre Alrekstadvågen» etter kongsgården Ålrekstad, og Store Lungegårdsvann «Ytre Alrekstadvågen».
Kartverket oppgir navnet som «Smålungeren»,[6] og bruken av navnet «Lille Lungegårdsvannet» ble avslått.[7] i 1995, kun angitt med en henvisning til boken Den norske los 3[8] fra 2012, utgitt av Kartverket selv i en PDF fra Kartverket sjødivisjonen i mai 2018. Likeså oppgir Kart.1881.no «Smålungeren».[9]
Inngangskartet (av ikke angitt årstall) på Bergen kommunes nettsted med historiske karter oppgir navnet som «Smålungeren»,[10] men samtlige av de 15 øvrige gamle kartene på nettstedet med navn på vannet, oppgir ulike varianter av «Lille Lungegaards Vand» nøyaktig gjengitt på listen under med tegn og versaler slik det står på kartene. Det fremgår dessuten at bruken av bokstaven «å» første gang opptrer i 1934.
Navnet angitt på de historisk kart fra år:
- 1772: Lille Lungegaards Vand
- 1825: Lille Lungegaards Vand
- 1829: LILLE LUNGEGAARDS VAND
- 1848: LILLE LUNGEGAARDS VAND
- 1864: Lille Lungegaards Vand
- 1871: Lille Lungegaards Vandet
- 1880: LILLE LUNGEGAARDS VAND
- 1883: Lille Lungegaards-vand
- 1907: Lille Lungegaards-vand
- 1910: LILLE LUNGEGAARDS VAND
- 1913: LILLE LUNGEGAARDS VAND
- 1921: Lille Lungegaards Vand
- 1934: LILLE LUNGEGÅRDS VN
- 1940: Lille Lungegaards Vand
- 1957: Lille Lungegårdsvatnet
Remove ads
Idékonkurranse
Lille Lungegårdsvann lå med en rekke garverier lenge som et illeluktende vann planlagt som byens nye sentrum. Derfor ble den første norske idékonkurranse holdt i 1909. Det var to alternativer til utnyttelse: Å fylle igjen vannet eller oppruste det. Første premie gikk til arkitekt Einar Oscar Schou som ville oppruste vannet. Juryen la vekt på akseføring, beplantete anlegg og plassdannelser, i tillegg til plassering av monumentale bygg som rådhus, bibliotek osv. Men først etter den store bybrannen i 1916 ble det mulig å realisere en gjennomgripende sanering og omlegging av sentrum.
Remove ads
Ny fontene
23. juni 2004 åpnet daværende byrådsleder Monica Mæland den nye fontenen som er større enn den gamle, bestående av 21 dyser og 36 lyskastere til å lyse opp vanndansen om kvelden.[11] Tidens tann satte en stopper for den gamle fontenen i 2003.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads