Lier sykehus
mentalhelseinsitituasjon From Wikipedia, the free encyclopedia
mentalhelseinsitituasjon From Wikipedia, the free encyclopedia
Lier sykehus opprinnelig navn Lier Asyl og Lier Psykiatriske Sykehus lå i Lier i Buskerud, og åpnet i 1926.
Sykehuset bestod opprinnelig av totalt 12 bygg, der fire ble stengt i 1985, og ytterligere fler utover 90-tallet.
Etter dette trappes aktiviteten gradvis ned, og 1. mars 2018 flyttet all virksomhet ved Lier sykehus til Blakstad sykehus i Asker.
Mellom 1945 og til 1974 ble det gjennomført forsøk med LSD[3][4][5], lobotomi[6][7], utprøving av nye medikamenter[8], dødsfall under ECT-behandling[8] og forskning med radioaktive isotoper på pasienter innlagt på sykehuset[9][10]. Et av de mest aktive sykehusene i utprøving av nye medisiner i Norge var Lier sykehus. Ifølge overlege Odd Lingjærde, måtte sykehuset selv utprøve nye medisiner på mennesker i de tilfeller industrien selv ikke kunne utprøve dem. Lingjærde anså det for en moralsk plikt å bistå farmasøytisk industri i forskningen.[6]
I tillegg har tidligere pleiere som Ingvar Ambjørnsen stått frem og fortalt om grufulle forhold for de innlagte som isolasjon, lengre tids bruk av belter, tvangstrøye og generell mislighold[11]. I sin debutroman 23-salen fra 1981 beskrev han et sjokkartet møte med pasientene og om kollektive overgrep. Romanen er skrevet med utgangspunkt i årene 1974 og -75, da Ambjørnsen selv jobbet som pleiemedhjelper ved Lier sykehus. «Det var en rar erfaring å se hvor fort du kunne forfalle moralsk», forteller Ambjørnsen. Oppholdet satte dype spor og har preget han som menneske og forfatter siden.[12]
Lier Asyl ble tegnet av arkitekt Victor Nordan. Valget falt naturlig på Nordan fordi han i årene etter 1900 hadde opparbeidet seg en betydelig kompetanse på sykehusanlegg. Lieranlegget ble reist med åtte store bygg, fordelt på fire hovedtyper, hver bygd i to like eksemplarer:
I tillegg ble det oppført to mindre bygg:
Nordan utformet bebyggelsen i den rådende nyklassisistiske stilen (1920-årsklassisisme), men ga bygningene klare trekk av jugendstil. Dette er typisk for denne arkitektens konservative[av hvem?] formspråk, men kan også forklares ved at de store sykehusprosjektene krevde lang planlegging og byggetid.[13]
Valget av Lier som lokalisering for det nye sykehuset var ikke tilfeldig. Lierbygda har lang tradisjon for å ta vare på pasienter med psykiske lidelser i privat pleie. I 1912 var hele 426 pasienter fra store deler av landet i private institusjoner i bygda. Dette tallet steg til 600 frem til åpningen av Lier sykehus i 1926. Bruken av privat pleie fortsatte også etter at sykehuset kom i drift. Mange gårder var tilrettelagt for å huse pasienter, og hadde dette som en viktig del av driftsgrunnlaget. For bilister på vei gjennom Lier var synet av vandrende pasienter langs veiene – sent og tidlig – en del av bygdas uttrykk. Lier sykehus ble raskt den viktigste arbeidsplassen i Lierbygda. Institusjonen ble reist i en tid med stor arbeidsløshet, og ga derfor kjærkomment arbeid til både leg og lærd. Driften skapte et grunnlag for en rekke underleverandører av varer og tjenester. Bygdefolk ble trukket inn for å bidra med kulturelle tilbud og aktiviteter som kunne spre lys og glede i pasientenes hverdag. Helt frem til i dag har sykehuset og det lille samfunnet som grodde frem her, vært en viktig del av Liers sosiale og kulturelle liv.[13]
I dag er mange av de historiske bygningene revet. Alt inventar har blitt fjernet fra de nedlagte bygningene A, B, E og F. I november 2013 ble A-bygget revet, og B- og E-byggene ble revet i desember 2017.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
