Laois (grevskap)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Laois (irsk: Contae Laoise)[2] er et grevskap i provinsen Leinster i Irland. Administrasjonsbyen er Portlaoise. Den er en del av regionen Eastern and Midland Region. Grevskapet er landlåst, det vil si at det er utelukkende innland og ikke har en kystlinje. Grevskapet var tidligere kjent som Queen's County fra 1556 til 1922 da Irland var direkte underlagt England.[3] Det moderne grevskapet har sitt navn etter Loígis, et småkongedømme i middelalderen.[4] Historisk har alternative skrivemåter også vært Laoighis og Leix.
| Laois | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Contae Laoise (ga) | |||||
 Hovedgaten i Abbeyleix i Laois | |||||
| |||||
| Land |  Irland | ||||
| Provins | Leinster | ||||
| Grunnlagt | 1556 (Julian) | ||||
| Adm. senter | Portlaoise | ||||
| Areal | 1 720 km² | ||||
| Befolkning | 91657[1] (2022) | ||||
| Bef.tetthet | 38,96 innb./km² | ||||
| Nettside | www | ||||
 Laois 53°00′N 7°24′V | |||||
Grevskapet hadde 91 657 innbyggere ved folketellingen i 2022,[1] en økning på 56 % siden folketellingen i 2002.
Laois er det 23. største irske grevskapet i både areal og befolkning blant Irlands 32 grevskaper.[5] Det er det syvende største av Leinsters 12 grevskaper i størrelse og tiende største i befolkning. Fylket er landlåst, og unikt er det dobbelt landlåst ved at ikke grenser til noe annet grevskap som berører kysten.[6]
Landskapet i grevskapet Laois er dominert av elven Barrow og Slieve Bloomfjellene. Barrow er en av «De tre søstre», det vil si en av tre elver som møtes i havet ved byen Waterford. De andre to er elvene Nore og Suir. Barrow er 190 km land og således den nest lengste elv i Irland etter Shannon. Barrow, som har opphav i Slieve Bloomfjellene passerer gjennom blant annet byen Portarlington som ligger ved grensen til grevskapet Offaly. Den høyeste toppen til Slieve Bloomfjellene er Arderin som er 527 moh.[7] Selv om Slieve Bloomfjellene hovedsaklig i Laois, strekker deler av fjellkjeden som i grevskapene Offaly og Tipperary.[8]
Daglig informasjon om klimatologisk informasjon, både gjennomsnitter og ekstremer, er samlet ved nettstedet Durrow.ie.[9][10]
Den metrologiske stasjonen øst for Durrow ble satt opp i mai 2008. Utstyret som brukes er en Davis Vantage Pro II som måler temperatur, luftfuktighet, vindhastighet, vindretning, nedbør og barometertrykk. Disse dataene overføres hvert 2. sekund til et nettsted hvor dataene kan nås fritt. Stasjonen rapporterer også til Irish Weather Network som viser værdata direkte fra lignende stasjoner rundt om i Irland.[11]
I tillegg ble en Met Éireann klimatologisk stasjon (nummer: 472) installert i september 2010 og dataene som samles inn sendes til hovedkvarteret i Glasnevin i Dublin på månedlig basis. Den klimatologiske stasjonen måler nedbør i en manuell måler, jordtemperaturer på 5 cm, 10 cm og 20 cm dyp, lufttemperatur, og daglige maksimale og daglige minimumstemperaturer. Den klimatologiske stasjonen er et langsiktig vitenskapelig prosjekt som er tenkt å vare i minst tretti år og samle en klimaprofil for Durrow og Laois generelt.[12]
Forhistorisk tid
De første menneskene i Laois var grupper av jegere og samlere som vandret gjennom området for rundt 8 500 år siden. De jaktet i skogene som dekket Laois og fisket i elvene, og samlet nøtter og bær for å supplere kostholdet.[3]
Deretter kom Irlands første bønder i neolittiske tid (4000 til 2500 f.Kr.), de vil si bondesteinalderen. De ryddet skog og plantet avlinger. Levningene av gravhaugene deres finnes i Clonaslee og Cuffsborough.[13][14]
Fra rundt 2500 f.Kr. bodde bronsealderens folk i Laois. De framstilte metallgjenstander som våpen, verktøy og gylne gjenstander. Besøkende i Laois kan se en steinsirkel de etterlot seg ved Monamonry, så vel som restene av bygdeborger deres ved Clopook og Monelly. Skirk, nær Borris-in-Ossory, har et stående stein- og ringborg fra bronsealderen. Liket av Cashel-mannen, et myrlik, indikerer at rituelle drap fant sted rundt 2000 f.Kr. Liket var en ung mann på rundt 20-25 år som ble oppdaget i 2011 etter han ble senket ned i myra.[15][16]
Etter bronsealderen fulgte den førkristen keltisk jernalder. For første gang dukket jern opp i Irland, og ble benyttet til å framstille våpnene som ble brukt av ulike fraksjoner og småkongedømmer som kjempet blodige kamper for kontroll over sine områder. Ved Ballydavis og Portlaoise har arkeologer oppdaget steinsirkler som stammer fra denne tidsperioden. Funksjonen er uklar, muligens både et hellig sted, tidvis med graver, og en form for bygdeborg.[17][18]
Grevskapet Laois har sitt navn etter Loígis, et småkongedømme i middelalderen fram til 1608.[4] som det moderne grevskapet bare er en del av. Navnet synes å stamme fra folkets første konge, Laigse(a)ch, Laeighsech, eller Loígsech, og før de migrerte til Leinster, tilhørte Loígis den nordøstlige irske Dál nAraidi, en sammenslutning av irske stammer som hevdet avstamning fra den legendariske stamfaren Fiachu Araide (Fachtna Araide).[19] På 1000-tallet tok dens dynastiske herskere etternavnet Ua/Ó Mórdha. Ved 1000-tallet var den vestlige tredjedelen av Laois en del av kongeriket Osraige. Den østlige delen ble grovt sett delt inn i syv deler, som ble styrt av ulike familier fra Loígis.
Innføring av kristendommen
Da Irland ble kristnet, grunnla hellige menn og kvinner religiøse samfunn i Loígis. Sankt Kieran av Saighir (kalt «Den eldste» for å skille ham fra den yngre sankt Kieran av Clonmacnoise)[20] grunnla sin klosterbolig i de vestlige Slieve Bloomfjellene som den første biskopen av Osraige på begynnelsen av 500-tallet, angivelig før sankt Patrick.[21] Hans mor Liadán hadde et tidlig kloster i nærheten ved det som nå er Killyon. Mellom 550 og 600 grunnla Kieran klosteret Aghaboe Abbey[21] og sankt Mochua grunnla et religiøst samfunn i Timahoe. Et tidlig kristent samfunn bodde på bygdeborgen Dun Masc,[22] på det samme stedet hvor ruinene av den senere normanniske festningen Dunamase Castle nå er. Det er nær N80-veien mellom byene Portlaoise og Stradbally.[23]
Synoden i Rathbreasail (Ráth Breasail) i nærheten av Mountrath etablerte de irske bispedømmene ble holdt i 1111, og markerte overgangen til den irske kirken fra en klosterkirke til en sognekirke basert bispedømmer. Mange irske nåværende bispedømmer sporer sine grenser til vedtak som ble tatt på synoden.[24] Ettersom religiøse ordener med sterke bånd til Den hellige stol i Roma erstattet eldre religiøse samfunn,[25] ga trebygningene til de tidlige kristne kirkene i Laois plass for steinklostre. Religiøse munkeordner som augustinerne og dominikanerne etablerte seg ved Aghaboe Abbey, mens cistercienserne overtok et eldre religiøst samfunn ved Abbeyleix.
Den normanniske invasjonen
Den normanniske invasjonen av Irland i 1169–1171 påvirket Laois da det var en del av kongeriket Leinster. I Laois var festningen ved Dunamase en del av medgiften til den irske prinsessen Aoife, datter av Dermot MacMurrough, som ble gitt i ekteskap i 1170 til den normanniske krigeren Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, omtalt som «Strongbow». Normannerne avanserte inn i Laois ved å bygge midlertidige borger i tømmer på toppen av jordhauger etter engelsk mønster, kalt for motte-and-bailey. De bygde også permanente festninger i stein, som Lea Castle, like utenfor Portarlington.[26][27] Flere av grevskapets byer ble først etablert som normanniske borough, blant annet Castletown, Durrow og Timahoe.[28]
Fra 1175 til rundt 1325 kontrollerte normannerne de beste eiendommene i Laois, mens det irsk-gæliske samfunnet trakk seg tilbake til myrene, skogene og Slieve Bloomfjellene. Tidlig på 1300-tallet kom det en irsk-gælisk vekkelse, da høvdingene i Laois med makt klarte å få normannerne til å trekke seg tilbake. Klanen Ó Díomasaigh (Dempsey) erobret Lea Castle, mens Dunamase ble eier av O'Mores. Eksempler på tårnhus (enklere form for festning) bygget av de irske Mac Giolla Phádraig-høvdingene finnes ved Ballaghmore og Cullahill Castle, begge dekorert med Sheela na gig, merkelige små steinfigurer,[29] antagelig som en beskyttelse mot de onde.[30]
I 1548 konfiskerte engelskmennene landene til O’Mores og bygde «Campa», kjent som Fort of Leix, dagens Portlaoise.[3]
1500-tallet som engelsk koloni
Laois ble gjort til en shire etter engelsk mønster i 1556 av dronning Maria I av England og omdøpt til Queen's County (på norsk omtrentlig «Dronningens fylke»). Det dekket landene Leix (Loígis), Slewmarge, Irry og den delen av Glimnaliry på sørvestsiden av elven Barrow.[31]Laois fikk sitt nåværende irske språknavn etter den irske uavhengighetskrigen. Laois ble også noen ganger stavet «Leix». Portlaoise (tidligere Maryborough, også etter dronning Maria) er hovedbyen i grevskapet.
Dronningen ga også ordre om at hennes shire, det vil si Laois, skulle fylles opp med engelske nybyggere som var antatt å være mer lojal til engelske kronen enn de innfødte irene. Irske høvdinger av de irer som fikk sine eiendommer konfiskert gikk til kamp mot engelskmennene. Slaget ved Kinsale i 1601 var det endelige slaget i Englands erobring av det irske Irland.[32] Det begynte i oktober 1601, nær slutten av regjeringen til dronning Elizabeth I, og på klimakset av den irske niårskrigen, en krig ledet av Hugh O'Neill, Hugh Roe O' Donnell og andre irske adelige mot engelsk styre. Kinsale innebar at den irske motstanden ble brutt og i 1610 var det meste av de irske ledrne transportert til Connacht og Munster. De irske leietakere og jordløse arbeidere ble igjen og tjente de engelske nybyggerne som nå eide landet.[33]
I 1659 bosatte en gruppe kvekere ledet av William Edmundson, som bosatte seg i Mountmellick,[34] mens en gruppe hugenotter ble gitt tilflukt i Portarlington i 1696 etter deres tjeneste for Vilhelm III av England i Vilhelmskrigen i Irland.[35]
Årene etter var preget av relativ ro. Anglo-irske grunneiere av engelsk avstamming omsluttet landet og bygde seg kostbare herregårder, blant annet Durrow Castle, Heywood House og Emo Court. I 1836 strakte en gren av Grand Canal seg til Mountmellick, noe som stimulerte industrien i den byen ytterligere.[36]
Den store hungersnøden i årene 1845–1849 herjet grevskapet. Laois’ arbeidshus kunne ikke takle antallet nødlidende som søkte ly. Folketellingen registrerer at i 1841 var befolkningen i Laois på 153 930 innbyggere. I 1851 hadde den falt til 111.664.[37] Da arbeidshuset åpnet i Donaghmore i 1853, hadde mange av de fattigste emigrert eller døde.[38][39]
Grevskapet var kjent som Queen's County (irsk: Contae na Banríona) fra 1556 til navnet ble uformelt endret ved opprettelsen av den irske fristaten i 1922 ettersom det var uhørt for patriotiske irer å ha et grevskap som i navnet tilhørte den engelske monarken. Grevskapets navn ble tidligere stavet som Laoighis og Leix. I loven om lokalstyre Local Government Act 2001 er det navngitt på listen over fylker som Laois, selv om det ikke ble vedtatt noen lovgivning som eksplisitt endret navnet fra Queen's County, navnet formelt etablert under Local Government (Ireland) Act 1898 som fortsatte å ha rettslig virkning. Når eiendom selges i grevskapet oppdateres de relevante skjøtene fortsatt til å være i Queen's County. I debatt i Dáil Éireann (underhuset i Oireachtas, Irlands parlament) er dette omdiskutert, og den 22. mars 2000 ble det hevdet at «Det er støtende for dem at de fortsatt arbeider under denne gamle terminologien i grevskapet Laois.»[40]
Jernbaner
Iarnród Éireann (eller Irish Rail) har togtjenester langs jernbanelinjen Dublin-Cork som forbinder grevskapet mellom stasjonene Heuston og Cork Kent. Linjen strekker seg gjennom grevskapet med jernbanestasjoner i Portarlington, Portlaoise og Ballybrophy. Fra Portarlington kjører tog på Dublin-Galway/Westport/Ballina-linjen til Athlone samt Galway, Westport og Ballina. Fra Ballybrophy kjører tog på Ballybrophy-linjen til Nenagh og Limerick direkte.
Veitransport
Motorveien M7 går gjennom grevskapet Laois. Dette er en av de travleste veiene i Irland som forbinder Dublin og Limerick og fungerer som en del av ruten for M8 som forbinder Cork med Dublin. M8 slutter seg til M7 sør for Portlaoise. Infrastrukturen til veiene har blitt kraftig forbedret i grevskapet i årene på 2010-tallet. De fleste større interurbane (by-til-by) ruter gjennom Laois er nå oppgradert til motorveistandarder.[41] Alle større trafikkflaskehalser i Laois som Abbeyleix og Mountrath er blitt forbigått etter åpningen av M7/M8-motorveiprosjektet i mai 2010. Begge byene var store flaskehalsene for bilister, særskilt Abbeyleix hvor forsinkelser på opptil 30 minutter eller mer var felles.[42][43] Busselskapet Bus Éireann tilbyr regelmessige busstjenester mellom byene i grevskapet. Dublin til Limerick-tjenesten går hver time gjennom byer og landsbyer på den gamle N7-veien (nå R445) mens intercity-busstjenesten Dublin til Cork går annenhver time gjennom byene i grevskapet.[44][45]
Grevskapet Laois er deltaker i programmet Vennskapsby og har et forhold til følgende steder:
- Abbeyleix, Aghaboe
- Ballaghmore, Ballickmoyler, Ballinakill, Ballyfin, Ballylynan, Ballyroan,Borris-in-ossory
- Clonenagh
- Donaghmore, Durrow
- Emo
- Mountmellick, Mountrath
- Portarlington, Portlaoise
- Rathdowney, Rosenallis
- Stradbally
- Timahoe
- Vicarstown
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
