Remove ads
Laodike I (gresk: Λαοδικη; født ukjent - død før 236 f.Kr.) var en gresk adelskvinne fra Anatolia som var beslektet med selevkide-dynastiet og var den første hustru til Selevkiderikets kong Antiokos II Theos (styrte 261 – 246 f.Kr.).[2]
| Laodike I Dronning av Selevkideriket | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ukjent | ||
| Død | Død før 236 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Antiokos II Theos | ||
| Far | Achaeus[1] | ||
| Barn | Selevkos II Kallinikos Antiakos Hieraks Apama Stratonike av Kappadokia Laodike | ||
| Nasjonalitet | Selevkide-riket | ||
| Annet navn | Λαοδικη | ||
| Regjeringstid | ca. 266 – 252 f.Kr. | ||
Laodike var en kvinne av gresk-makedonsk og persisk avstamning. I henhold til Eusebius av Cæsarea[3] var hun datteren av Akhaios den eldre, den andre sønnen av Selevkos I Nikator med dennes første hustru, persiske Apama. Hennes mor var en navnløs gresk kvinne. Hennes far Akhaios var en rik adelsmann som hadde eiendommer i Anatolia og tette bånd med kongefamilien i Selevkideriket.[4] Hun hadde en søster, Antiokis og to brødre, Aleksander og Andromakos.[5] Søsteren ble gift med Attalos og ble mor til Attalos I, konge av Pergamon.
Laodikes navn viser hennes sterke selevkideforbindelse,[6] da hun var oppkalt etter hennes tante på farsiden og hennes oldemor med samme navn, Laodike av Makedonia.
Remove ads
Hennes fødsel er ukjent,[7] og lite er kjent om hennes første år. Hun ble gift med sin fetter på farsiden, Antiokos II Theos, en gang før 266 f.Kr. som hans første hustru,[7] og før han ble arving til trone.[5]
Da hennes onkel Antiokos I Soter døde i 261 f.Kr., etterfulgte Antiokos II sin far. Ved sitt ekteskap ble Laodike dronning av Selevkideriket. Hun fødte sin ektemann to sønner: Selevkos II Kallinikos og Antiakos Hieraks, og tre døtre: Apama, Stratonike av Kappadokia, og Laodike.[8]
I 252 f.Kr., etter den andre syriske krig, ble Antiokos II Theos tvunget til å inngå fredsavtale med den gresk-egyptiske farao Ptolemaios II Filadelfos. Et vesentlig trekk ved avtalen var å gifte seg med datteren til Ptolemaios II, Berenike, men det krevde samtidig at han måtte skille seg fra Laodike og støte henne og hennes barn fra seg. Da Berenike ble hans nye dronning var det i forståelsen at de eventuelle barn som hun fødte ville arve tronen i Selevkideriket.[9]
Selv om Laodike ikke lenger var dronning eller hustru av en konge, var hun fortsatt en mektig og politisk innflytelsesrik kvinne. I hennes skilsmisseavtale ga Antiokos II henne diverse eiendommer over Anatolia som er kjent via inskripsjoner.[10] Hun eide en stor eiendom i Hellespont,[5] andre eiendommer i nærheten av Kyzikos,[2] Ilion og i Karia.[5] I en kongelig nedtegnelse ved Sardis nevnes at hennes landtitler var å betrakte som kongelig landområder som til rådighet for overdragelse eller salg.[11]
En klausul i hennes skilsmisseavtale var at hun de områder hvor hun hadde rett til å selge eller donere land, hadde hun også retten til å velge å hvilken by som kunne tilknyttes til den nye eier, om ikke hun selv tok seg av saken.[12] Antiokos II ga henne et visst tidsrom å avgjøre hvilket land besluttet å holde fast på og hvilke hun avga.[13] Hun kan ha blitt gitt inntekten av to innhøstninger som hun betalte en nominell innkjøpsverdi satt til taksering av landet av skattehensyn.[12] Da hun var en tidligere dronning og tidligere hustru av en konge, samlet hun inn avgifter fra de årlige innhøstningene og andre former for inntekter fra sine landområder. Antiokos II ga henne ved en anledning fullstendig fritak for eiendomsskatt.[14]
Remove ads
I løpet av Antiokos IIs andre ekteskap med Berenike fødte hun ham en sønn som ble kalt for Antiokos. Det betydde at Laodikes sønner hadde mistet sin arverett. Hun bodde da ved byen Efesos på vestkysten av Anatolia.[5] Den 28. januar 246 f.Kr. døde Ptolemaios II Filadelfos,[2] og ble etterfulgt i Egypt av sin sønn Ptolemaios III Euergetes. Straks Filadelfos var død forlot Antiokos II sin egyptiske hustru Berenike og hennes lille sønn i Antiokia og dro tilbake til Laodike. Der erklærte han sin førstefødte sønn med Laodike som sin arving til tronen.[9]
Denne lykken varte ikke lenge. I juli 246 f.Kr. døde Antiokos II. Det ble hevdet at det var den hevngjerrige Laodike som hadde forgiftet ham. Det førte til en forvirrende dynastisk situasjon. Selevkos II Kallinikos etterfulgte sin far som konge og hans bror Antiakos Hieraks ble navngitt som medhersker i Sardis. De bodde sammen med sin mor Laodike i Efesos.[2] Samtidig var Berenike i hovedstaden Antiokia med sin sønn som allerede var navngitt som den rette arving. I løpet av sommeren det samme året sendte Laodike mordere til Antiokia som drepte både moren og hennes barn.[9]
Bror av den drepte Berenike, Ptolemaios III Euergetes, erklærte krig i raseri over mordet på sin søster, og invaderte Syria. Hans mistanker om det tvilsomme ved søsteren og nevøens død var ikke uten grunn og det ble årsaken til den tredje syriske krig. Den ble også kalt for «den laodikiske krig».[5] Ptolemaios III tok Laodike til fange, og enten lot han befolkningen ta livet av henne eller fikk henne henrettet.[9] Det skjedde antagelig ikke tidligere enn 236 f.Kr. ettersom det er to hedersinskripsjoner i Babylon dedikert til henne som er datert 247 og 237 f.Kr. Dateringen av hennes død er således vanskelig og usikker.
Før hun døde og i løpet av krigen mens hennes sønn Selevkos II Kallinikos bekjempet den egyptiske kongen, skal Laodike hadde støttet opprøret til hennes nest eldste sønn Antiakos Hieraks. Det skjedde i 244 f.Kr. og ble årsaken til en borgerkrig i Selevkideriket for de neste 17 årene mellom brødrene.[5]
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads