Laila Schou Nilsen

norsk alpinist, skøyteløper, tennisspiller, håndballspiller, håndballdommer, idrettsleder (1919–1998) From Wikipedia, the free encyclopedia

Laila Schou Nilsen

Laila Schou Nilsen (1919–1998) var en norsk skøyteløper, alpinist og tennisspiller, og er en av Norges fremste og mest allsidige idrettsutøvere gjennom tidene.[2][3][4] Hun representerte idrettsklubbene Grefsen Tennisklubb, Oslo Tennisklub og Njård (tennis), Grefsen Idrettslag (alpint og håndball) og Oslo Skøiteklub (skøyter).

Kjappe fakta Født, Død ...
Laila Schou Nilsen
Thumb
Laila Schou Nilsen etter utforløpet i Vinter-OL 1936
Født18. mars 1919[1]
Vestre Aker
Død30. juli 1998[1] (79 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseTennisspiller, alpinist, håndballspiller, racerbilfører, skøyteløper, håndballdommer, skihopper, langrennsløper 
NasjonalitetNorge
UtmerkelserEgebergs Ærespris (1936)
SportHurtigløp på skøyter
Alpint
Tennis
Håndball
Motorsport
Klubb(er)Oslo Skøiteklub
Grefsen Tennisklubb
Njård
Grefsen Idrettslag
Oslo Tennisklub
Nasjonale titlerSkøyter, allround 1935, 1937, 1939, 1940
Tennis 86 NM-titler
Alpint:
Slalåm – 1939, 1947, 1948
Utfor – 1939, 1940, 1946, 1948
Kombinasjon – 1939, 1946, 1948
Håndball (med Grefsen IL):
1946, 1947, 1948, 1951

Lukk
Kjappe fakta Medaljeoversikt, Konkurrerte for ...
Medaljeoversikt
Konkurrerte for
Alpint:
Olympiske leker
Bronse Garmisch-P. 1936 Alpin kombinasjon
Hurtigløp på skøyter:
Verdensmesterskap
Gull Stockholm 1937 Allround
Gull Oslo 1938 Allround
Norgesmesterskap
Gull Oslo 1935 Allround
Gull Oslo 1937 Allround
Gull Kongsberg 1939 Allround
Gull Larvik 1940 Allround
Sølv Horten 1934 Allround
Sølv Tønsberg 1938 Allround
Uoffisielt verdensmesterskap
GullOslo 1935 Allround
Lukk

I tennis vant Schou Nilsen tilsammen 86 NM-gull; 24 NM-gull i single, 28 i double, 23 i mixed double[5] og 11 lag-mesterskap.[6]

Ifølge flere kilder har Schou Nilsen totalt 101 NM-gull,[7][8] men det er ikke helt klart hva som er regnet med i dette tallet. I tillegg til 86 NM-gull i tennis, har hun fire NM-gull i håndball, fire på skøyter, tre NM-gull i alpin kombinasjon, 7 uoffisielle NM-gull i utfor og slalåm, fem uoffisielle norgesmesterskap i ferdighetskjøring med bil,[9] og 5 gull i junior-NM i tennis.[10]

Sammen med Undis Blikken og Synnøve Lie, også fra Oslo Skøiteklub, var hun en av pionerene i norsk og internasjonalt hurtigløp for kvinner.

Idrettsgrener

Skøyter

Hun vant et uoffisielt verdensmesterskap for kvinner på Frogner stadion i 1935, bare 15 år gammel, og hun ble verdensmester i Davos i 1937 og i Oslo i 1938. I VM i Davos 30. – 31. januar 1937 vant hun som syttenåring alle fire distanser og satte fire verdens­rekorder (500 m, 1000 m, 3000 m og 5000 m). Rekorden på 500 m (46,4) sto helt til den ble sletta av Tamara RylovaMedeo-banen i Alma Ata i 1955. Hun hadde også verdensrekord på 1500 m fram til 1950.

Nilsen ble norgesmester på skøyter i 1935, 1937, 1939 og 1940.

Personlige rekorder

  • 500 m – 46,4 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1955).
  • 1000 m – 1.38,8 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1951).
  • 1500 m – 2.38,1 (Oslo, 1937, verdensrekord frem til 1950).
  • 3000 m – 5.29,6 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1949).
  • 5000 m – 9.28,3 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1949).

Alpint

Ettersom skøyteløp for kvinner ikke var på OL-programmet i vinter-OL 1936, så 16-åringen seg om etter andre idretter hun kunne komme til OL i. Valget falt på alpint, der hun også hadde gode resultater nasjonalt, men ikke internasjonalt. Men intensiv trening like før OL ga resultater; hun vant bronse i den alpine kombinasjonen, der hun vant utfordelen av konkurransen. Fram til 15. februar 2018 var dette Norges eneste olympiske medalje i alpint for kvinner.

I NM vant hun den alpine kombinasjonen i 1939, 1946 og 1948. I tillegg vant hun gull i slalåm i 1939, 1947 og 1948; i utfor i 1939, 1940, 1946 og 1948.

Tennis

Mellom 1939 og 1961 vant hun single-klassen utendørs 13 ganger. 12 av disse seirene ga kongepokal (det ble ikke delt ut kongepokal i 1940). Sin første NM-tittel tok hun allerede i 1937, da hun vant i både dame-double og mixed-double. I tillegg til de individuelle titlene, vant Nilsen en rekke double- og mixed double-titler samt elleve lag-gull. I alt har hun 86 NM-titler i tennis.

NM-gull i tennis (tabell)

Mer informasjon Plassering, Øvelse ...
PlasseringØvelseÅr
GullSingle utendørs1939, 1940, 1946, 1947, 1948, 1949, 1951, 1952, 1956, 1957, 1958, 1959, 1961
GullSingle innendørs1940, 1948, 1949, 1950, 1952, 1955, 1956, 1957, 1958, 1959, 1960
GullDouble utendørs1937, 1938, 1939, 1940, 1946, 1947, 1948, 1949, 1950, 1951, 1952, 1954, 1955, 1957, 1958, 1959, 1960, 1961
GullDouble innendørs1940, 1948, 1949, 1951, 1955, 1956, 1957, 1958, 1960, 1961
GullMixed double utendørs1937, 1938, 1939, 1946, 1947, 1948, 1949, 1950, 1951, 1952, 1954, 1956, 1958, 1959
GullMixed double innendørs1940, 1948, 1949, 1950, 1951, 1952, 1958, 1959, 1961
Lukk

Håndball

Aktiv håndballspiller

Hun var også på det norske landslaget i håndball, og spilte tolv landskamper fra 1946 til 1957. Den siste landskampen ble spilt mot Danmark i København, der Nilsen samtidig deltok i det skandinaviske mesterskapet i tennis.[11]

Med håndballaget til Grefsen IL var hun med på å ta fire NM-gull, 19461948 og 1951.

Lederverv og dommerkarriere

I 1962 ble Nilsen valgt til leder av Norges Håndballforbund. Hun ble dermed den første kvinnelige leder i et av norsk idretts særforbund.[12] Samtidig var hun også håndballdommer.

Motorsport

Nilsen deltok i Rally Monte-Carlo fire ganger fra 1961 til 1964.

Laksefiske

Nilsen deltok i NM i laksefiske 1938-1941, herunder to seiere (3,27 kg, 4,15 kg) og en annenplass (2,294 kg).

Her har Nilsen også blitt utnevnt til hedersmedlem av Rauma fiskelag.

Æresbevisninger og utmerkelser

Egebergs Ærespris

Hun ble tildelt Egebergs Ærespris for 1936 for «fremragende prestasjoner i ski og skøiter og utmerkede prestasjoner i tennis».[13]

Minnesmerker

En portrettbyste i bronse, utført av Nils Aas, står ved Norges Idrettsforbunds hovedkontor på Ullevaal Stadion.[4] Et nytt eksemplar av Aas' byste ble i 2008 avduket ved tennisbanene på Gransjordet (også kjent som Disenjordet) i Oslo.[3][4] Hodet på bysten ved Gransjordet ble rapportert fjernet i slutten av juli 2014, og Oslo kommune anmeldte hendelsen.[14] Så søndag den 18. januar 2015 var hodet på plass igjen ifølge vitner på stedet, som hadde vært der tidlig og senere på dagen.[15]

Se også

Referanser

Kilder

Litteratur

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.