tredelt tysk fjernsynsfilm From Wikipedia, the free encyclopedia
Krigens unge hjerter (originaltittel Unsere Mütter, unsere Väter - Våre mødre, våre fedre) er en tysk fjernsynsserie som over tre 90-minutters episoder viser fem unge berlineres opplevelser under andre verdenskrig.
Krigens unge hjarte | |||
---|---|---|---|
orig. Unsere Mütter, unsere Väter | |||
Generell informasjon | |||
Genre | Dramafilm | ||
Utgivelsesår | 2013 | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Lengde | 270 min. | ||
Språk | Tysk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Philipp Kadelbach | ||
Manus | Stefan Kolditz | ||
Tema | Andre verdenskrig, holocaust | ||
Produsent(er) | Nico Hofmann | ||
Musikk | Fabian Römer | ||
Foto | David Slama | ||
Klipp | Carsten Eder | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Volker Bruch, Tom Schilling, Katharina Schüttler, Miriam Stein, Ludwig Trepte | ||
Annen informasjon | |||
Farve/s.hv | Farger | ||
Filmselskap | TeamWorx[1] | ||
Distributør(er) | Netflix | ||
Budsjett | 10 000 000 euro | ||
Premiere(r) | 1. mars 2013 (utgivelsessted: Tyskland)[2] | ||
TV-kanal | ZDF | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb
|
Filmen ble første gang sendt på tyske ZDF og østerrikske ORF 17., 18. og 20. mars 2013, på NRK første gang 12., 19. og 26. november 2013. Da serien først ble vist i Tyskland fikk hver episode rundt 7 millioner seere. Ifølge The Economist var dette muligens det tyske TV-dramaet som har startet mest offentlig debatt.
Sommeren 1941 møtes fem venner, alle rundt 20 år, en siste gang før krigen skiller dem ad. Wilhelm er løytnant i Wehrmacht og skal lede et infanterikompani på østfronten. Hans tre år yngre bror, skjønnånden Friedhelm, tjenestegjør som menig i samme kompani. Charlotte melder seg frivillig som feltsykepleier og tjenestegjør i nærheten av brødrenes kompani. Jødiske Viktor forsøker etter litt nøling å komme seg ut av Tyskland og kjæresten Greta er en aspirerende sanger. Vennene regner med at krigen blir kortvarig og at de vil møtes igjen til jul samme år, men de overlevende møtes ikke igjen før etter at krigen er over, og i løpet av disse fire årene er de og landet deres blitt forandret på en gjennomgripende, nesten ødeleggende måte.[3][4]
Prosjektet er realisert av den tyske fjernsynsprodusenten Nico Hofmann og hans produksjonsselskap teamWorx. Hofmann, som fikk ideen til filmen ved å lese farens krigsdagbøker, har erkjent at det finnes paralleller mellom farens biografi og rollefiguren Wilhelm Winter.[5]
Serien har vunnet flere priser i Tyskland og fått mye god kritikk i pressen, men omtalen fra landets faghistorikere er delt. Norbert Frei fra Friedrich-Schiller Universität i Jena karakteriserte filmen som et framskritt siden den viste krigen mot Sovjetunionen langt mer usminket enn noen gang tidligere på tysk fjernsyn. I tillegg berømmer han den nyanserte persontegningen, han ser ingen endimensjonale, idealiserte figurer, ingen invitt til lettvint identifikasjon, intet melodrama, bare nedbrutte karakterer som innser at de er medskyldige. Frei oppsummerer med at filmen er «viktig og ny».[6] Habbo Knoch ved Georg-August-Universität i Göttingen mener at filmskaperne mislykkes i å vise hvorfor nazismen fungerte fordi hovedpersonene er så unge at de hovedsakelig må regnes som skyldfrie krigsofre. Han etterlyser en nyansert framstilling av normale personer i 30- og 40-årene, dvs de årgangene som kollektivt bygde opp og bar krigen gjennom en kombinasjon av overbevisning og nyttekalkyle.[7] Volkhard Knigge, leder av Stiftung Gedenkstätten Buchenwald und Mittelbau-Dora, har påpekt at bruken av fem apolitiske ungdommer er historisk lite troverdig, siden den intense propagandaen som generasjonen født rundt 1920 var blitt utsatt for i oppvekstårende gjorde at de fleste stilte seg bak sin Führer med glødende engasjement.[8][9]
Ulrich Herbert, professor i nyere historie ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg, slakter ikke filmhåndverket, men mener filmen er forfeilet fordi det historiske perspektivet er feil, både det allmenne og det private. I likhet med Knigge mener Herbert at de tjue år gamle rollefigurene er uhistorisk framstilt siden de ikke framstilles som grundig indoktrinerte nazitilhengere slik det store flertallet i denne aldersgruppen i realiteten var. Også Herbert savner en korrekt framstilling av regimets støttespillere og påpeker at overbeviste nazister i Sicherheitsdienst portretteres ved hjelp av de vanlige stereotypiene. I virkeligheten var de fleste SD-offiserene velutdannede og kultiverte; selv de som verken var sadistiske, naive eller forrykte var overbevist om at den tyske krigføringen var riktig og at jødene måtte forfølges og utryddes.[10][11]
Polsk presse protesterte heftig mot det de oppfattet som en framstilling av polske partisaner og polsk sivilbefolkning som enkle, provinsielle og med større jødehat enn hovedpersonene. Parallellen med Goebbels propagandafilmer ble påpekt: primitive polske partisaner iført skitne uniformer drømmer om lapskaus med pølser, mens de tyske hovedheltene framstilles som velutdannede og sympativekkende ungdommer[12] med medbrakt klassisk litteratur til fronten, og wehrmachtsoldater som drømmer om filosofistudier i Freiburg.[13][14][15][16][17][18][19]
Også i Russland reagerte pressen på det de oppfattet som en ensidig framstilling av soldatene i Den røde armé som gjennomgående drikkfeldige volds- og voldtektsmenn.[20][21]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.