Liberalt demokrati

Et liberalt demokrati eller konstitusjonelt demokrati er den dominerende form for demokrati i det 21. århundre. Liberalt demokrati er et bredt begrep for ulike demokratiske politiske systemer der demokratiske valg, velfungerende demokratiske institusjoner og beskyttelse av enkeltindividets rettigheter står sterkt. Liberalt demokrati regnes ofte som motsetningen til autoritære og totalitære styreformer.

Land markert med blå betegnes som «elektorale demokratier» i Freedom Houses 2017 undersøkelse.^[1]

Liberale demokratier kan ha en rekke forskjellige konstitusjonelle former: de kan være republikker, som USA eller Frankrike, eller konstitusjonelt monarki, som Storbritannia eller Danmark. Det kan ha et presidentsystem (USA), et parlamentarisk system (Westminster-system, Storbritannia og samveldelandene), eller et hybrid semipresidentsystem (Frankrike).

Begrepet «liberal» i «liberalt demokrati» betyr ikke at regjeringen følger den politiske ideologien liberalisme. Det er i stedet en henvisning til faktumet at liberale demokratier har konstitusjonell beskyttelse av individers rettigheter over for regjeringsmakten,^[2] som først ble foreslått i opplysningstiden av filosofer (Herunder Jean-Jacques Rousseau og Thomas Hobbes), som utviklet idéen om en samfunnskontrakt mellom folket og statsmakten.^[3]

Referanser

1. Freedom in the World
2. Blackwell Dictionary of Modern Social Thought, Blackwell Publishing 2003, s. 148
3. «freedomhouse.org: Methodology». Freedomhouse.org. Arkivert fra originalen 27. februar 2007. Besøkt 28. oktober 2008.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.