Kjell Fjørtoft
norsk forfatter, journalist, fotograf og dokumentarfilmskaper (1930-2010) From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Kjell Fjørtoft (1930–2010)[1] var en norsk sakprosaforfatter, journalist og dokumentarfilmskaper. Flere av hans bøker handler om partisanenes og frontkjempernes rolle under og etter krigen i Norge. Hans mest solgte bok er Spionfamilien fra 1986. Flere av bøkene utfordret deler av offisiell norsk krigshistorie, noe som gjorde ham omstridt.
Remove ads
Liv og virke
Fjørtoft var ansatt i A/S Rieber & Co.s ishavsrederi i Tromsø fra 1956 til 1959. Etter det arbeidet han som journalist og fotograf i aviser som Lofotposten, Nordlys, Dagbladet og bladet Vi Menn.[2]
Han debuterte som forfatter i 1966 med boka Troms med bankene utenfor. Senere skrev han en rekke bøker om den norske krigshistorien, hvor hans valg av tema – frontkjempere – var svært kontroversielt for mange nordmenn.[3]
Han skrev også bøker om den kalde krigen og hvordan den virket inn på enkeltmennesker og familier i Nord-Norge. Dette gjelder særlig for boken Spionfamilien fra 1986 som skildret historien om spiondømte Selmer Nilsen og familien i Bakfjord. Denne boka ble hans største suksess og gikk i et opplag på 40 000.[4] Fjørtofts historieskrivning lå litt på siden av det etablerte fortellingen om Norge under og etter krigen. Han var opptatt av den dårlige behandlingen som partisanene fikk i Norge etter krigen. Hans sterke ønske om å fremheve dette, samt andre hendelser som hadde fått lite oppmerksomhet i norsk krigshistorie, førte til at han ble liggende i strid med flere faghistorikere. I 1997 utgav han Oppgjøret som aldri tok slutt, en de mest omstridte bøkene i hans forfatterskap og den som ifølge ham selv holdt på å ta knekken på ham.[4]
Han produserte og regisserte og delvis også fotograferte 25 fjernsynsprogrammer for NRK. Mest kjent var en serie på fire programmer om Spitsbergen, som vakte stor oppsikt da den ble vist i farger.[1]
Han eide i mange år øya Hekkingen i Lenvik, som han kjøpte i 1966. Han solgte den til Jens P. Heyerdahl i 2006.[5] Han skrev mye om øya i boken Min øy i havet.
Fjørtofts liv ble skildret i Skule Eriksens dokumentarfilm Siste sommer på Hekkingen (2007).[6] Dokumentaren ble sendt i NRK Faktor i 2007.[7]
I sine år som journalist og avisfotograf tok Fjørtoft mange tusen bilder, og 1998 deponerte han sin store negativsamling (i alt ca. 15 000) i Tromsø Museum. I 1999 overlot han sitt privatarkiv til Universitetsbiblioteket i Tromsø.[8]
Fjørtoft var æresmedlem i Nordnorsk forfatterlag. I 1983 ble han tildelt Troms fylkeskommunes kulturpris.
Han døde etter lang tids kreftsykdom i 2010, 80 år gammel.[1]
Remove ads
Bibliografi (utvalg)[9]
(mange av bøkene er fritt tilgjengelig å lese digitalt på Nasjonalbiblioteket )
- Troms med bankene utenfor. Tromsø bokhandel, 1966
- Nord i Kongeriket Gyldendal, 1969
- Troms i Bilder Gyldendal, 1970
- Rapport fra Svalbard – en del av Norge? Gyldendal, 1972
- Rapport Nordfra Gyldendal, 1975
- Dramaet på Arnøy 1. utg 1981 (Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket) ISBN 82-05-19337-1
- Lille-Moskva: Den glemte krigen. Gyldendal, 1983 (Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket)
- Vi fikk vår frihet. Finnmark høsten 1944 Gyldendal, 1984
- Spionfamilien. Gyldendal, 1986
- Min øy i havet. Gyldendal, 1987
- Mot stupet. Norge inn i krigen Gyldendal, 1989
- Ulvetiden: krig og samarbeid 1990 ISBN 82-05-18437-2
- På feil side: den andre krigen 1991 ISBN 82-05-20231-1
- Veien til Østfronten: krigens mange ansikter 1993 ISBN 82-05-20967-7
- Kongen av Sassen Bay: fangstfolkenes historie 1995 ISBN 82-05-23482-5
- De som tapte krigen. Gyldendal, 1995
- Oppgjøret som ikke tok slutt 1997 ISBN 82-05-24493-6
- Menn av is og kulde: Kampen om Svalbard. Forum Aschehoug, 2000
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads