Childerik III (født ca. 717, død ca. 754) var en konge av Frankerriket fra 743 og fram til han ble avsatt av pave Sakarias i mars 751 på oppfordring av Pipin den yngre. Selv om det er usikkert hvem hans foreldre var, er han betraktet som frankernes siste konge fra merovingerdynastiet. Straks Childerik var avsatt ble Pipin den yngre, som var far til keiser Karl den store, kronet som den første konge av karolingerdynastiet.[3]

Quick Facts Født, Død ...
Childerik III
Thumb
Childerik III tvangsklippes for å sendes til kloster som munk. Maleri av Évariste Vital Luminais.
Født714Rediger på Wikidata
Død754Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Frankerne (743751) Rediger på Wikidata
FarChilperik II[1]
BarnTheuderic[2]

Close

Childeriks ynkelige tid som konge og ydmykende avsettelse, en person uten innflytelse på egen skjebne, har fått flere nedsettende beskrivelser, blant annet som «idioten» og «spøkelsekongen», og som tilhørte en rekke av ubetydelig konger kun i navnet. Gregorius av Tours kalt dem for «gjør-ingenting-konger», bortsett fra å vise seg i kongelige drakt for folket et par ganger i året ved særlige anledninger.[4]

Liv og virke

Bakgrunn

Som følge av styret til Dagobert I (629-634), hadde makten til merovingerkongene blitt gradvis blitt redusert til kun en seremoniell rolle. Den virkelige makten i Frankerriket var i økende grad blitt fylt av maior domus, rikshovmesterne. I 718 kombinerte Karl Martell rollen som rikshovmester i Neustria med rollen som rikshovmester i Austrasia, og konsoliderte sin posisjon som mektigste mann i Frankerriket. Etter at Teoderik IV døde i 737 forble tronen tom og ubesatt, og Karl Martell ble den faktiske konge.

Karl Martells død i 741 ble Karloman og Pipin den yngre, hans sønner med hans første hustru Rotrude, begge rikshovmesterne. Imidlertid sto de snart over for opprør fra deres yngre halvbror Grifo og deres svoger Odilo, hertug av Bayern. Disse opprørene kan ha vært årsaken til Karloman og Pipins beslutning for atter å fylle tronen med en merovingerkonge etter at tronen hadde stått tom i seks år for å gi legitimitet til deres styre. Tronen hadde vært tom i sju år da rikshovmesterne Karloman og Pipin den yngre i 743 bestemte seg for å plassere Childerik på tronen som konge.

Skyggekonge

Thumb
Avsettelsen av Childerik: hans lange lokker, symbolet på hans kongelige slekt, tvangsklippes. Illustrasjon fra 1876.
Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410426
Klodio 426447
Merovek 447458
Kilderik I 458481
Klodvig I 481511
  Kildebert I 511558
  Klotar I 511561
  Klodomer 511524
  Teoderik I 511534
    Teodebert I 534548
    Teodebald I 548555
Klotar I 558561
  Karibert I 561567
  Kilperik I 561584
    Klotar II 584629
  Guntram 561592
    Childebert II 592595
    Teoderik II 595613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561575
    Childebert II 575595
    Teodebert II 595612
    Teoderik II 612613
    Sigibert II 613
Klotar II 613629
  Dagobert I 623629
Dagobert I 629639
  Charibert II 629632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639658
    Klotar III 658673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673675
    Teoderik III 675691
  Sigibert III 634656
     Kildebert den adopterte      656661
    Klotar III 661662
     Childerik II 662675
     Klodvig III 675676
     Dagobert II 676679
Teoderik III 679691
Klodvig IV 691695
Childebert III 695711
Dagobert III 711715
Chilperik II 715720
  Klotar IV 717720
Teoderik IV 721737
Childerik III 743751

Chilperiks foreldre og hans øvrige forbindelse med merovingerfamilien er ikke kjent. Han kan ha vært sønn til Chilperik II.[5]

Som konge kun i navnet eller «skyggekonge» deltok Chilperik ikke i det offentlige eller politiske liv. Som tidligere ble det styrt av rikshovmestrene. En gang i året ble han fraktet i vogn trukket av en okse og styrt av en bonde, og presiderte ved hoffet hvor han ga svar til besøkende ambassadører. Disse svarene var blitt gjort klart på forhånd av rikshovmestrene.[6]

Karloman trakk seg tilbake til et kloster i 747, bestemte Pipin seg for å ta tronen selv. Pipin sendte brev til pave Sakarias og spurte om tittelen konge tilhørte den som utøvet makten eller den med kongelig nedstamming. Paven svarte at den reelle makten også skulle ha den kongelige tittelen. Tidlig i mars 751 ble Chilperik avsatt som konge og hodet hans ble kronraket som en munk,[7] deposit et detonsit, i 751 på ordre fra Sakarias’ etterfølger, pave Stefan II, ettersom, ifølge Einhard, quia non erat utilis, «han var ikke til nytte». Hans lange hår var symbolet til hans kongelige slekt og dermed de kongelige rettighetene- Ved å klippe det, fratok de ham alle hans kongelige forbindelser. I 752 ble han og hans sønn Teoderik plassert i klosteret Saint-Bertin, selv om noen sier at han ble plassert i Saint-Omer og Teoderik i Saint-Wandrille. Han døde rundt fire år senere.

Under karolingerne, fikk han dårlig omtale. Han ble kalt rex falsus, en falsk konge, til tross for at det var Pipin som satte ham på tronen. Liber historiae Francorum, en tekst som ble framstilt i 727, er Childerik III på mistenkelig vis fraværende i teksten, noe som kan tolkes som et forsøk på skrive merovingerne ut av historien for isteden å framheve Karl Martells sønner. Annales regni Francorum også unngår Childerik III, men hans avsettelse fra tronen er nevnt ved at Pipin III overtok tronen: «Som følge av skikkene til frankerne ble Pipin valgt til konge... Childerik, som falskt ble kalt en konge, ble kronraket og sendt i kloster.»[8]

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.