Kavaleriet er den våpenarten i den norske hæren som har ivaretatt oppgavene til tradisjonelt kavaleri og senere mekaniserte styrker oppsatt på pansrede kampkjøretøyer. Kavaleriet i dag omfatter også avdelinger som driver oppklaring og annen feltetterretning og beskyttelse mot slike tiltak fra fiendtlige styrker.[1] Panserbataljonen og Telemark bataljon er norske avdelinger som hører til kavaleriet.
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Ingen systematisk gjennomgang av historien. |
En menig i det norske kavaleriet kalles dragon, som historisk sett er betegnelsen på infanterister som brukte hester til å forflytte seg, men som kjempet til fots. En kaptein kalles rittmester. Spesielt for kavaleriet er at samlebetegnelsen for nivået over tropp, er eskadron. Dette svarer til infanteriets kompani og artilleriets batteri. En full eskadron består av 13 stridsvogner/stormpanservogner, fordelt på 3 tropper, med eskadronsjefens vogn som den trettende.
I Norge benytter kavaleriet svart beret, dette er selve symbolet på at personen er rulleført med kavaleriet som våpengren. Den sorte beret kan rulleførte personer i kavaleriet benytte, selv om personen slutter i en kavaleriavdeling og starter andre steder, såfremt de ikke har egne bereter. Soldater som har hatt førstegangstjeneste i kavaleriet har gul og grønn «flash»/bakplate på bereten.
Historie
Kavaleriet i Norge i eldre tid
Tradisjonelt er det et forlengst etablert faktum, stadfestet av historikerne, at det fantes ingen effektive kavalerivåpen i middelalderen, og heller ikke i tidlig moderne tid var det mye beretninger i ettertiden om kavaleristyrker fra Norge. Det finnes en rekke grunner, kanskje de topografiske forholdene og værforhold som dyp snø var sentrale, i en forutgående konklusjon som støttes av andre faktorer. Men det fantes i virkeligheten kavaleri i middelalderen og tidlig moderne tid.
Fra Borgerkrigstiden 1130–1240 er det mange indisier både i Heimskringla og Sverresagaen, samt Håkon Håkonssons saga, at rytterne i en hær var av stor viktighet, spesielt i rekognosering og vakthold, så vel som væpnet rekognosering på søken etter mindre, fiendtlige enheter. Det norske middelaldersamfunnet la stor vekt på hestehold, siden hesten som trekkdyr og ridedyr inntok en viktig posisjon. Under de mange hærtog i Norge var det alltid til hest en hær reiste mellom fjell og gjennom skog, for dermed å oppnå hurtig forflytning, spesielt mellom Trøndelag i nord og Viken i sør. Under Värmlandsfelttoget i 1225 hadde kong Håkon Håkonsson 5 600 mann med seg, og enda flere hester.
I den tidlige moderne tid i Danmark-Norge, skulle et nytt norsk militærvesen bli utviklet i løpet av 1600-tallet, basert på utskrivning og verving av menn som infanterister og kavalerister. Allerede i 1663 var et rytterregiment opprettholdt som deretter skulle underholdes med krongods og odelgods, ikke ulik ordningen med infanteriet fra tidligere. I 1671 var det 797 ryttere i den norske hæren på 9 602 mann og under Gyldenløvefeiden skulle disse rytterne vise seg viktige i rekognosering, kommunikasjon og understøttelse av infanteri i slag. Deretter var rytteravdelingene blitt et viktig innslag i det norske forsvaret mot Sverige og ryttere hadde blitt tatt ut for utenlandstjeneste som utleide styrker i 1680 til 1720, det var norske kavalerister blant de danske som støttet Marlborough under den spanske arvefølgekrigen.
Etter omorganiseringen i 1811 besto det norske kavaleriet av tre regiment: Akershusiske ridende jegerkorps med kompanier i Østfold og Nes/Eidsvoll; Søndenfjeldske Dragonregiment med kompanier i Romerike, Hedmark og Toten; og Trondhjems Dragonkorps med kompanier i Innherred og Strinda.[2][3]
Den norske Brigade
Da Kongen og regjeringen dro til Storbritannia i 1940 ble også en del personell fra hæren kommandert til å følge Kongen. I august 1940 tok så Hærens overkommando med general Fleischer som sjef over kommandoen over de norske styrkene i Skottland. I Brigaden ble en motorisert oppklaringseskadron opprettet. Etter fredsslutningen i 1945 ble eskadronen sendt til Norge og i oktober 1945 ble den oppløst.[4]
Kavaleriet i Norge i moderne tid
Etter krigen etablerte Kavaleriet skole- og øvingsavdeling (KSØ) på Trandum leir under navnet Panserskolen, siden avdelingen under sitt opphold i Skottland under krigen var blitt mekanisert. Dragonregimentet og Panserskolen var oppsatt på Trandum leir under Hærens lette tropper. Fra 1948 ble restaurerte tyske stridsvogner tatt i bruk, men de ble etter hvert skiftet ut med lette amerikanske stridsvogner.
Ved hærordningen i 1953–54 gikk dragonregimentet ut av Hæren og ble igjen organisert under Kavaleriet. Kavaleriets Skole- og Øvingsavdeling (KSØ) ble etablert på Trandum leir. Regimentet hadde da motoriserte oppklaringseskadroner med panserbiler og stridsvognseskadroner med lette stridsvogner.
I 1964 fikk Kavaleriet middelstunge amerikanske M48 Patton stridsvogner, og i 1968 fikk de tyske Leopard.
Troppearten kavaleriet er i Norge fordelt på 2 operative enheter; Panserbataljonen og den profesjonelle Telemark bataljon.
Kavaleriet utvikler seg til i fremtiden å ha kapasitet på både tunge og lette opsjoner. Den tunge opsjon består av de pansrede kampkjøretøyene, som den svenskproduserte stormpanservognen CV9030N, og den tyskproduserte Leopard 2 stridsvognen.
Leopard 2 har status som Hærens hovedkampsystem. Ved utgangen av 2014 rådet Hæren over 36 slike stridsvogner, i tillegg til to skolevogner. Norges Leopard 2 har en V12 dieselmotor på 47,6 liter. Den utvikler 1500 hestekrefter, og gir en topphastighet på 72 km/t. Stridsvognens hovedbevæpning er en glattboret 120 mm kanon med en rekkevidde på 4000 meter, mens sekundærbevæpningen er et koaksialt maskingevær samt ringmontert maskingevær. Besetningen består av vognkommandør, skytter, lader og vognfører. De norske Leopard 2 er produsert fra 1983 til 1985, og ble kjøpt brukt fra Nederland i 2002. De er nå planlagt oppgradert.[5]
Hærens stridsvogner og stormpanservogner har støtte av andre pansrede kjøretøy i M113- og SISU XA-serien, samt spesialpanservogner (ingeniør-, brolegger- og bergningsvogn) bygget på Leopard 1 chassis.
I den lette versjon erstattes ovennevnte kjøretøy med pansrede eller upansrede feltvogner av type Mercedes-Benz Geländewagen 240-, 270-, 290P-, 290 Multi- eller 300 GD-klassen som transportmiddel. Videre eksperimenteres det med å kunne benytte lette styrker innsatt fra helikopter.
Avdelinger
- Søndenfjeldske dragonregiment (SDR) (1994 - 2002)
- Akershus dragonregiment (DR 1) ( - 1960). Regimentet ble nedlagt 30. juni 1960 og virksomheten overført til Oppland dragonregiment (DR 2).[2]
- Oppland dragonregiment (DR 2)
- Nordenfjeldske dragonregiment (DR 3)
- Trøndelag dragonregiment (DR 3) - 1986
- Befalsskolen for kavaleriet (BSK)[6]
- Rogaland dragonregiment (DR 4)
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
