Karl av Hessen

Karl av Hessen også: Carl (født 19. desember 1744 i Kassel, død 17. august 1836 på Louisenlund i Slesvig) var en tysk fyrste, titulær landgreve av Hessen-Kassel og like titulær norsk stattholder. Fra 1772 til 1814 var han øverstkommanderende for den norske hæren, med varierende tilstedeværelse.

Karl av Hessen
Født		19. des. 1744[1][2] Kassel
Død		17. aug. 1836[1][2] (91 år) Gyby
Beskjeftigelse		Selvbiograf, militært personell
Embete		Stattholdere i Norge (1766–1770)
Ektefelle		Louise av Danmark (1766–)[3]
Far		Friedrich II, Landgrave of Hesse-Kassel
Mor		Maria av Hannover
Søsken		Wilhelm I av Hessen-Kassel Frederik III av Hessen-Kassel
Barn		6 oppføringer Luise Caroline av Hessen-Kassel Christian av Hessen Frederik av Hessen Marie Sophie av Danmark og Norge Juliane av Hessen-Kassel Wilhelm av Hessen-Kassel[4]
Nasjonalitet		Kurfyrstedømmet Hessen Danmark-Norge
Gravlagt		Schleswig
Medlem av		Illuminatus-ordenen
Utmerkelser		Dannebrogordenen
Karl av Hessen på Commons

Kopi av 1700-talls maleri av Karl, kongelig svigersønn, svoger og svigerfar, men uten personlig innflytelse.

Biografi

Karl var nevø av den dansk-norske dronning Louise av Storbritannia – Frederik Vs første dronning. Han ble i 1766 gift med sin kusine; prinsesse Louise av Danmark (1750–1831), datter av Louise og Frederik. Louise og Karl fikk etterhvert 6 barn.

Etter at faren Frederik II hadde konvertert til katolisismen flyttet Karl og hans brødre først til Hannover i 1754, hvorfra de kom til hoffet i København i 1756. I København fikk han en gunstig posisjon og høye embeter, men lyktes i liten grad å hevde seg. Tiden, med intrigene rundt Struensee, var heller ikke gunstige for ham. Etter tronskiftet i 1766 ble Karl først utnevnt til sjef for livgarden, stattholder i Norge – uten noen gang å residere der, og formann for det nyopprettede krigsrådet.

Fra 1769 til 1836 var han stattholder og kommanderende general i hertugdømmene Slesvig og Holsten. Det meste av livet bodde han med sin familie på Gottorp slott i Slesvig. Sommerresidensen var den danske herregård Louisenlund ved Slien. På Gottorp utviklet han slottsteatret til å bli et av samtidens fremste tyskspråklige teatre. Han huskes også for sin interesse for alkymi, spiritisme og frimureri.

I 1772 ble han utnevnt til øverstkommanderende general over Norge. Dette embetet skjøttet han med variende intensitet inntil 1814. I 1772 vakte hans overdådige husholdning skandale i Christiania. Han var også kommanderende general under «Tyttebærkrigen» i 1788.

Han ble aldri regjerende landgreve, men fikk tittelen Landgraf von Hessen-Kassel i 1805. Han døde på sommerresidensen Louisenlund, og ble begravet i Slesvig domkirke.

Etterkommere

• Marie Sophie Frederikke (1767–1852), dronning av Danmark og Norge, gift på Gottorp 31. juli 1790 med daværende kronprins Frederik.
• Vilhelm, (1769–1772)
• Frederik (1771–1845), dansk general, stattholder i Norge 1810-13
• Juliane Louise Amalie (1773–1860), protestantisk abbedisse for den adelige damestiftelsen i Itzehoe
• Christian (1776–1814), gjorde militær karriere men ble sinnssyk og døde tidlig
• Louise Karoline (1789–1867), titulær hertuginne, gift på Gottorp 28. januar 1810 med Vilhelm. De to ble opphav til fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg; det regjerende fyrstehus i Norge og Danmark.