Itzehoe
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Itzehoe er en by i den tyske delstaten Schleswig-Holstein i det nordlige Tyskland. Byen er hovedstad i Kreis Steinburg.
Itzehoe | |||
---|---|---|---|
Land | Tyskland | ||
Delstat | Schleswig-Holstein | ||
Landkrets | Kreis Steinburg | ||
Status | By | ||
Ligger ved | Stör | ||
Postnummer | 25524 | ||
Retningsnummer | 04821 | ||
Areal | 28,03 km²[1] | ||
Befolkning | 32 258[2] (2022) | ||
Bef.tetthet | 1 150,84 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 22 meter | ||
Nettside | www | ||
Itzehoe 53°55′30″N 9°30′59″Ø | |||
Byen ligger ved elva Stör, en farbar sideelv til Elben, 51 km nordvest for Hamburg og 24 km nord for Glückstadt.
Viktige byggverk er bl.a. St. Laurentii-kirken fra 1100-årene, det historiske rådhuset (eldste deler fra 1695) og Klosterhof, restene av et cistercienserkloster grunnlagt i 1256. Byen har også mange skoler og et sykehus, og er et viktig handelssenter.
Itzehoe er den eldste byen i Holstein og er vokst fram rundt en borg oppført i 809 av Egbert, en greve under Karl den store, til forsvar mot danskene. Den voksende bosetningen ble bl.a. kalt Esseveldoburg, Eselsfleth og Ezeho. Byen ble ødelagt 1201, men gjenoppbygd 1224. Byen ble ødelagt under trettiårskrigen i 1644 og den første nordiske krig 1657. Byen kom under Preussen i 1867 som en del av hertugdømmet Schleswig-Holstein.
Tysklands laveste punkt, 3.54 muh. ligger i Wilstermarsch like ved byen.
I 1256 ble et nonnekloster som hadde blitt etablert i Ivenfleth – ca. 15 km syd for Itzehoe – i 1230, flyttet til Itzehoe. Etter reformasjonen ble det katolske klosteret stengt i 1538. I 1541 ble anlegget tatt i bruk som Damenstift, det vil si et protestantisk kloster for adelsdamer.[3][4] Per 2024 er det fremdeles et protestantisk kloster for kvinner på stedet.[4][5]
Bygningen der klosterets abbedisse bodde, kalles Prinzesshof etter tre fyrstinner av huset Slesvig-Holstein som tjente som abbedisser fra 1810 til 1941; denne bygningen og hageanlegget rundt er siden 1964 i bruk som museum.[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.