From Wikipedia, the free encyclopedia
En karikatur er en komisk framstilling der typiske trekk eller egenskaper ved en person eller sak er overdrevet eller forvrengt. Karikaturen kan være en uskyldig spøk, men er ofte brukt bevisst for å latterliggjøre noe eller noen, og vise ringeakt. Karikaturer brukes blant annet i politisk eller sosial satire, for eksempel for å synliggjøre og understreke svakheter hos et menneske, en samfunnsklasse eller et aktuelt politisk fenomen. Særlig brukes «karikatur» om portrettegninger der ansiktstrekk er overdrevet på en humoristisk måte. Tilsvarende komiske beskrivelser brukes også i skrevne tekster, på teater og film, ikke minst som humoristiske imitasjoner av mennesketyper eller kjente personer.
._Fool_the_Axis_Use_Prophylaxis_poster_(1942),_Philadelphia.jpg)
Det er snakk om en overdreven framstilling, et vrengebilde, et fordreid og fortegnet bilde, eventuelt en grotesk og latterlig person, slik Søren Kierkegaard hevdet at han ble gjort narr av i Københavns gater etter at Peter Klæstrup[1] tegnet karikaturer av ham i Corsaren[2] (vel å merke etter at Kierkegaard selv hadde uttrykt misnøye med at han aldri ble omtalt i bladet).[3]
Mange karikaturtegnere har vært knyttet til aviser der de har bidratt med portrettegninger, eller faste kommentartegninger til den politiske samfunnsdebatten. Slike avistegninger er ofte komiske portretter av kjente personer med visuelle symboler og vitsepregede poenger. Noen karikaturtegnere jobber også som gatetegnere på folksomme steder, der de tilbyr raske karikaturportretter av forbipasserende mot betaling.
Ordet karikatur kommer fra det franske caricature og de italienske caricatura og caricare som betyr å «overlesse« eller «overdrive». Dette stammer igjen fra latin car(r)ico, dvs. «laste på en vogn», som er avledet av carrus = «kjerre».[4]
Forløperne til moderne karikaturer finnes blant annet i de groteske skikkelsene i middelalderens billedhuggerkunst, i Leonardo da Vincis fysiognomiske studier og bilder av Pieter Brueghel den eldre og Jacques Callot (1592–1635). Også i de kirkelige stridighetene i reformasjonstida oppstod det en mengde karikaturer og symbolfylte bildeframstillinger som latterliggjorde motstanderne. Bildene ble spredt ved hjelp av boktrykkerkunsten i form av bøker, flygeblader og andre trykksaker som kunne nå flere.
Karikaturtegninger har vært brukt i pressen fra 1700-tallet, særlig i vittighetsbladene som kom på 1800-tallet, seinere også som fast innslag i mange større aviser. Av billedkunstnere som har arbeidet særlig med karikaturer, kan nevnes William Hogarth (1697–1764), Honoré Daumier (1808–79), Francisco de Goya (1746–1828) og George Grosz (1893–1959).
Da Napoleon Bonaparte kom til makten i 1799, beordret han alle satiriske utgivelser i Paris stanset, og lot politisjefen Joseph Fouché vite at det ikke skulle tolereres om vitsetegnere harsellerte over Napoleons utseende. Den engelske karikaturtegneren James Gillray tegnet en karikatur av Napoleons kroningsprosesjon. Napoleon forlangte rasende at enhver som forsøkte å smugle tegningen inn i Frankrike, skulle i fengsel. Han sendte også en formell diplomatisk klage mot Gillray gjennom sin ambassadør i London, og sverget på at om han lyktes med å invadere England, skulle han personlig spore opp kunstneren. Da Napoleon i 1802 forhandlet med England om Amiens-traktaten, ville han ha med en passus om at vitsetegnere som avbildet ham, var å anse som drapsmenn og falsknere, og skulle utleveres og stilles for retten i Frankrike. Forvirret avslo de engelske forhandlerne kravet hans.[5]
Da Charles Philipon (1800-62) lanserte La Caricature, fremstilte han kong Ludvig Filip, som han anklaget for korrupsjon og udugelighet, i form av en pære. Kongen ble rasende, fikk bladet stanset, og alle usolgte eksemplarer i Paris ble kjøpt opp. I november 1831 stod Philipon for retten, for å ha trykt «fornærmelser mot kongens person» i La Caricature. I en stappfull rettssal takket han anklagerne for å ha sørget for å få en så farlig mann som ham selv arrestert. Han påpekte likevel at de hadde forsømt seg når de hadde glemt å arrestere alt som var pæreformet. Også pærene burde arresteres, der de hang på trærne rundt om i Frankrike, ettersom også de var lovbrytere. Retten syntes ikke dette var morsomt, og Philipon satt et halvt år i fengsel. Da han ble løslatt, gjentok han pære-spøken i Le Charivari året etter. Dermed var det duket for et nytt fengselsopphold. Sammenlagt satt Philipon to år i fengsel for å ha tegnet kongen som en frukt.[6]
På 1900-tallet fortsatte satiriske og politiske karikaturtegninger blant annet i dagspressen. Rasistiske motiver er særlig kjent fra Nazi-Tyskland, men også fra USA og Russland. Vinteren 2006 førte tolv danske karikaturtegninger av profeten Muhammed til voldsom debatt og internasjonale opptøyer i muslimske land.
Enkelte regner tegneren Gerhard August Schneider (1842–1873) som Norges første karikaturtegner. Han tegnet blant annet portretter for vittighetsbladet Vikingen fra 1863. Blant de ledende norske utøverne finner vi Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix, og blant dagens aktive tegnere Finn Graff, Inge Grødum, Steffen Kverneland. Tegnerne i lista er i hovedsak ordnet kronologisk etter fødselsår.
Amerikanske
Britiske
Danske
Franske
|
Italienske
Meksikanske
NederlandskeSpanske
Russiske
Sveitsiske
Svenske
Tyske
|
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
