gift med P. F. Suhm From Wikipedia, the free encyclopedia
Karen Angell (født 16. mai 1732 i Trondhjem, død 11. juli 1788 på Øverød) var en norskfødt kjøpmannsdatter, i samtiden Trondhjems rikeste.[2]
| Karen Angell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mai 1732[1] Trondheim | ||
| Død | 11. juli 1788[1] (56 år) Øverød | ||
| Ektefelle | Peter Frederik Suhm (1752–)[1] | ||
| Far | Lorentz Angell | ||
| Mor | Sara Collet | ||
| Barn | Ulrik Frederik Suhm | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Christians kirke | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Hun var datter av kjøpmann og etatsråd Lorentz Angell (1692–1751) og hustru Sara Collet (1702–56).[3] Hennes onkel (farbror) var kjøpmann og legatstifter Thomas Angell. Karen var parets eneste overlevende barn, og hun ble oppdratt med flid og omhu. Hun lærte tysk og franske, spilte cembalo og danset, men først og fremst ble hun oppdratt til en god husholdning samt til å føre et ærbødig og kristelig levnet.[4]
Foreldrenes formue ga Karen mange beilere. Angell-familien befant seg høyt på Trondhjems sosiale stige, og Karen var enearving – også til onkelen Thomas' formue.[5] Den 29. juli 1751 forlovet hun seg med en fjern slektning, etatsråd og historiker Peter Frederik Suhm fra København. Bryllupet ble holdt den 19. april året etter, hvor Karens far var død. Betingelsen for giftemålet, var at Suhm skulle forbli i Trondhjem til enkesvigermorens død, det var han forpliktet til for å kunne gjøre bruk av konens medgift. Karen var nemlig byens rikeste kvinne: paret hadde stort hus i byen og en herskapelig gård på landet.[2] Suhm hadde nå endelig nok ressurser til på heltid å vie seg sine studier og vitenskapen. Paret hadde nok også håpet at Karen også skulle arve onkelen Thomas, men av flere grunner, ble store deler av denne i stedet skjenket sosiale formål.[5]
Høsten 1761 kom sønnen Ulrik Frederik til verden. I 1765 flyttet den lille familien til København, hvor Suhm kunne samle flere bøker og utgi sine skrifter. Her kjøpte de et stort hus, og hadde landsted i Øverød utenfor byen. Sorgen ramte dem begge, da sønnen i 1778 døde uventet etter en forkjølelse. Fru Suhm mistet etterhvert lysten til å bevege seg ut, og de tre siste uker av hennes liv var hun syk. Hun døde på Øverød den 11. juli 1788.
Ifølge ektemannens minneskrift, holdt fru Suhm av lesning på flere språk; gudelig og moralsk såvel som skjemtsom og vittig litteratur. Hun hadde et alvorlig sinnelag, men var hverken lunefull eller fortredelig. Hun sørget for det meste i huset – også når bygninger skulle oppføres – til stor glede for ektemannen, som i stedet for praktiske gjøremål, kunne vie all sin tid til studiene.[4]
Suhm sørget for et anstendig gravmæle i gravkrypten under Frederiks Tyske Kirke på Christianshavn. Her ligger ekteparet i sorte marmorkister på hver side av deres sønns hvite marmorkiste bak smijernsgitter med ekteparets våpenskjold. Et tilhørende epitafium med portrettrelieffer av alle tre, utført i gjellebækmarmor og italiensk, hvit marmor, er siden flyttet opp i kirken.[6] Suhm lot også medaljøren Daniel Adzer skjære en medalje med fruens ansiktstrekk, preget i 40 eksemplarer i sølv og to i gull. Suhm har deretter kunnet utdele sin hustrus minnemedalje til sine venner ved jul og nyttår.[7]
I Det Kgl. Bibliotek i København finnes et manuskript i form av en kokebok, forfattet av fru Suhm.[8]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
