Kampluftvernbatteriet

Kampluftvernbatteriet er et batteri^[1] i Artilleribataljonen som skal gi luftvern for den norske hæren, slik at Brigade Nord får størst mulig operasjons­frihet.^[2]

Kampluftvernbatteriet
Basisdata
Land		Norge
Etablert		2021
Overordnet enhet		Artilleribataljonen
Hovedkvarter		Setermoen leir
Operativt oppdrag
Rolle		Kortholds luftvern

Historie

Forhistorie

Hærens luftvernhistorie i Indre Troms går helt tilbake til slutten av 1930-årene. Da ble det kjøpt inn fire Bofors 40 mm automatkanoner til Maskinkanon­batteriet i 6. divisjon. Luftvernkanonene var primært tiltenkt brukt for å forsvare Hålogaland flygeavdelings flybase på Bardufoss. Kanonene ble imidlertid tatt som krigsbytte av tyskerne i Narvik 9. april 1940.^[3]

I 1946 ble Luftvernartilleriet (LVA) utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortings­proposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.^[4]

LLA

Lett luftvernartilleri (LLA)/Brigaden i Nord-Norge ble opprettet på Evjemoen 1. september 1953. Batteriet var den første tiden innom både Bodin leir, grensevakttjeneste i Skibotn og Skattøra i Tromsø, før det i november 1958 flyttet inn i Rusta leir i Heggelia.

De første årene var batteriet (LLAbtt) oppsatt med tolv Bofors 40 mm automat­kanoner og 14 stk 12,7 mm M2 Browning mitraljøser.

Batteriet bestod i perioden 1953 til 1972 av én stabstropp, én sambandstropp, to eller tre kanontropper og én trentropp, i alt ca. 320 mann.

I løpet av 1972 ble det gamle skytset erstattet av 20 mm luftvernkanon (NM 45) som var mer mobile og lettere. Batteriet fikk nå fire tropper med seks skyts i hver.

NALLADS

På slutten av 1970-tallet startet omvæpningen til rakett­luftvern. Valget falt på det svenske Robot 70-systemet med Giraffe radar. Batteriet fikk totalt 18 rakett­enheter, hvorav seks var på mobiliserings­status. Systemet med Robot 70 (RBS-70) i samvirke med dette radar­nettverket ble kalt for NALLADS, Norwegian Advanced Low Level Air Defence System.^[5] Rent teknisk ble det anskaffet Giraffe 50AT (også kalt Giraffe Mk IV) radarer fra Ericsson Microwave Systems påmontert Bv 206-beltevogner, mens RBS-70-missilene og 20 mm antiluftskyts­kanoner var påmontert kjøretøy. NM194 (Ildlederpanservogn, luftvern) og NM195 (Luftvernpanservogn) (modifiserte M113A2-modeller, sistnevnte var utrustet med RBS-70) ble utviklet/planlagt for å bli en del av dette systemet, men det er uklart om de noen gang kom i tjeneste.

NALLADS ble utfaset i 2004,^[6] og beholdningen av Robot 70 systemene man hadde ble solgt til Litauen.^[7]

Gjenoppretting av kampluftvernet

I februar 2017 ble det offentliggjort at kampluftvernet skulle gjenopprettes, og i august 2018 ble Kamp­luftvern­batteriet opprettet. Da som en del av Artilleribataljonen i Brigade Nord. Oppdraget er å beskytte Hærens manøver­avdelinger mot trusler fra luften.

Luftvernsystemer

Det nye kampluftvernet vil bestå av to systemer:

• Norwegian Maneuver Air Defence (NOMAD): Pansrede kampstøttevogner (ACSV G5) med kortholdsmissilet AIM-9X.^[8][9]
• High Mobility Launcher (HML): Humvee-feltvogner med AMRAAM-missiler fra NASAMS-systemet. ^[10]

Historie

I slutten av april 2019 ble materiellet overlevert til batteriet på Setermoen leir. Kamp­luftvern­batteriet skal på sikt også ha personell stasjonert på Porsangmoen i Finnmark.^[11]

Kontrakt for levering av systemene ble signert med Kongsberg Gruppen i oktober 2019. Kontraktsverdien på anskaffelsen er 583 millioner norske kroner.^[12]

I mai 2021 hadde batteriet sin første skarpskyting med High Mobility Launcher^[13], og mottok sine tre første HML vogner i februar 2022.^[14]

Det ble gjennomført skarpskyting med NOMAD systemet på Andøya i juni 2024.^[15] Kampluftvernet er forventet fullt operativt i 2028.​^[16]