Justin Martyr
Kristen martyr fra hundretallet. From Wikipedia, the free encyclopedia
Kristen martyr fra hundretallet. From Wikipedia, the free encyclopedia
Justinus martyren (lat.: Iustinus Martyr, også kjent som Justinus filosofen og Justinus fra Caesarea, født ca. 100 i Flavia Neapolis (nåværende Nablus) i Samaria, Palestina, død ca. 165 i Roma, var forfatter, martyr, helgen. Festdag den 1. juni, tidligere den 14. april.
| Justin Martyr apologet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 100 Flavia Neapolis | ||
| Død | 165 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, teolog, apologet  | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke, Den ortodokse kirke m.fl. | ||
| Festdag | 1. juni | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Filosofer | ||
| I kunsten | Avbildet med øks, sverd og penn | ||
Justinus konverterte til kristendommen da han var ca. tretti år gammel etter å ha lest Bibelen foruten å ha blitt inspirert av de kristne martyrene. Hans foreldre var ikke-kristne grekere som hadde kommet til Palistinia som kolonister. Justinius fikk omfattende utdannelse i retorikk, poesi og historie. Hans største interesse innen filosofien var sannhetsbegrepet. På ulike skoler i Efesus og i Alexandria satte han seg inn i samtlige filosofiske system; det stoiske, det peripatetiske, det platonske, men fant ingen fullstendig tilfredsstillelse i noen av dem.
Han bidro også til å formulere kirkens teologi omkring begrepet Logos. Han forfattet også flere apologetiske skrifter som forsvarte kristendommen mot blant annet jødedommen.
I sine siste år bodde han i Roma, hvor han også skrev sine mest kjente og bevarte skrifter. Apologien var et forsvarsskrift for de kristne, og ble skrevet rundt år 150. Dialog med jøden Tryphon er datert til ca. 160. Dette skriftet er en gjengivelse av en samtale som kan ha funnet sted. Justin diskuterer med jøden Tryfon om Jesus er Messias og om den jødiske lov fortsatt er forpliktende.
Justinius led martyrdøden i Roma sammen med seks av sine mest trofaste elever.[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
