Joseph Lister

Joseph Lister (født 5. april 1827 i Upton House i Newham i Essex, død 10. februar 1912 i Walmer i Kent) var en britisk kirurg som ble en pioner innen antiseptisk kirurgi.

Joseph Lister
Født		5. apr. 1827[1][2][3][4] Upton House, Newham[5][6][7]
Død		10. feb. 1912[1][2][3][4] (84 år) Walmer
Beskjeftigelse		Kirurg, universitetslærer, politiker
Embete		Medlem av Det kongelige råd (1902–) President of the Royal Society (1895–1900) medlem av Overhuset (1897–1912)
Utdannet ved		University College London University of London Grove House School UCL Medical School
Ektefelle		Agnes Syme Lister (1856–ukjent)[8]
Far		Joseph Jackson Lister[9][10]
Mor		Isabella Harris[9][11]
Søsken		Arthur Hugh Lister[9][10] Mary Godlee Isabella Sophia Lister[9] John Lister[9]
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av		12 oppføringer Royal Society (1860–; Fellow of the Royal Society) Kungliga Vetenskapsakademien (1889–) Det ungarske vitenskapsakademiet (1893–; æresmedlem) Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1881–; æresmedlem) American Academy of Arts and Sciences (1893–; æresmedlem) Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg (1882–; æresmedlem) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1882–) Académie nationale de médecine (1899–) Royal Academy of Medicine of Belgium (1879–; æresmedlem) National Academy of Sciences (1898–; Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Royal College of Surgeons of England (1880–1888) Det franske vitenskapsakademiet
Utmerkelser		11 oppføringer Fellow of the Royal Society (1860) Copleymedaljen (1902)[12] Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1885) Royal Medal (1880) Cothenius-Medaille (1877) Albert-medaljen (1894)[13] Croonian Medal and Lecture (1863) Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1910) Makdougall Brisbane Prize (1872) Storkors av Dannebrogordenen (1902) Cameron Prize of the University of Edinburgh (1890)
Signatur
Joseph Lister på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Joseph Lister kom fra en velstående familie av kvekere i landsbyen Upton i West Ham i Essex, da nær, og senere en del av London,^[14] i England. Han var den annen sønn i en søskenflokk på seks barn til vitenskapsmennen og portvinhandleren Joseph Jackson Lister som var i partnerskap med Thomas Barton Beck av Tokenhouse Yard, bestefaren til Marcus Beck.^[15] Listers mor var Isabella,^[16] yngste datter av sjøkaptein] Anthony Harris.^[15] Før hun giftet seg arbeidet hun ved Ackworth School, en kvekerskole for de fattige, og der hennes mor var superintendent.^[15]

Faren var en pioner i utformingen av akromatisk objektlinser til bruk i mikroskoper med flere etterstilte linser;^[14] han arbeidet i 30 år med å perfeksjonere mikroskopet, oppdaget loven om aplanatiske foci,^[17] og bygde et mikroskop der visningspunktet for én linse samsvarte med fokuspunktet for en annen.^[14] Frem til da gav de beste av de sterkt forstørrende linser et eksessivt sektundært avvik betegnet som et koma som var forstyrrende for vanlig bruk.^[14] Hans virke gav ham et faglig ry tilstrekkelig ful å muliggjøre hans innvalg i Royal Society i 1832.^[18][19]

Studier

Joseph Lister innledet sine studier ved University College i London og ble doktor i medisin ved University of London i 1852. Han fortsatte deretter å studere kirurgi under James Syme ved University of Edinburgh.

Karriere

I 1855 åpnet han et særskilt i kirurgi i Edinburgh, ble utnevnt i 1860 til professor i kirurgi ved University of Glasgow og ble i 1869 professor i klinisk kirurgi i Edinburgh.

Han fremsatte tanken om sterile operasjoner mens han arbeidet ved Glasgow Royal Infirmary, da han oppdaget at karbolsyre påvirker bakteriene. Ved å rense sår og å legge på desinfiserte bandasjer, klarte han å unngå infeksjoner hos flere pasienter. Lister innførte med suksess anvendelsen av karbolvann, en 2% oppløsning av karbol i vann (karbol er senere blitt kalt fenol), ved sterilisering av operasjonsudstyr og til rensing av sår, som tidligere hadde medført infeksjoner i forbindelse med operasjoner. Dessuten konstruerte han et apparat som kunne spraye karbolvann ut i luften i operasjonsstuen. Dette nedbragte forekomsten af bakterier sterkt, men kunne lett gi anledning til forgiftninger hos både pasient og operasjonspersonale. Til tross for denne risiko gjorde antiseptikken kirurgien mer sikker for patientene.

Fra 1865 til 1869 greide Lister å redusere dødsraten ved operasjoner fra 45 til 15 prosent ved sin avdeling.^[20]

Metoden ble fremlagt i tre artikler i The Lancet i 1867 og 1868.

Han mottok Order of Merit og var medlem av Royal Society.

Det antiseptiske munnskyllemiddelet Listerine er oppkalt etter Lister.

Priser (utvalg)

• 1902 – Copleymedaljen

Verker

• Minute structure of the involuntary muscular fibre. I: Transactions of the Royal Society of Edinburgh. Bind 21, 1857, s. 549–557.
• On the early stages of inflammation. I: Philosophical Transactions of the Royal Society (London). Bind 8, 1858, s. 581.
• Observations on Ligature of arteries on the antiseptic system. Churchill and Sons, 1870. (Reprint - The Lancet, Bind 1, 3. April 1869, s. 451).
• A Contribution to the Germ Theory of Putrefaction and Other Fermentative Changes, and to the Natural History of Torulae and Bacteria. I: Transactions of the Royal Society of Edinburgh. Bind 27, 1875, s. 313–344.
• On the Nature of Fermentation. I: Quarterly Journal of Microscopical Science. New Series, Band 18, 1878, s. 177–194.
• On the Lactic Fermentation, and Its Bearings on Pathology. I: Transactions of the Pathological Society of London. Bind 29, 1878, s. 425–467.
• Joseph Listers første publikasjoner om antiseptisk sårbehandsling: (1867, 1868, 1869). J. Barth, Leipzig 1912 (Sudhoffs Klassiker der Medizin, Herausgeber Friedrich Trendelenburg). Se særlig:
  • On a New Method of Treating Compound Fracture, Abscess, etc., With Observations on the Conditions of Suppuration. In: The Lancet. 1, 1867, s. 326–329, 357–359, 387–389, 507–509, og 2, 1867, s. 95–96.
  • On the Antiseptic Principle in the Practice of Surgery. I: The Lancet. 2, 1867, s. 353–356, (Online - Harvard Classics)
  • On the Antiseptic Treatment in Surgery. I: British Medical Journal. 2, 1868, s. 53–56, 101–102, 461–463, 515–517, og 1, 1869, s. 301–304.
• Scientific Papers. P. F. Collier, New York 1910.

Litteratur

• Claude E. Dolman: Lister, Joseph. In: Complete Dictionary of Scientific Biography. 2008. Encyclopedia.com.
• The Collected Papers of Joseph Baron Lister. 2 Bände. Classics of Medicine Library, Birmingham 1979.
• Frederick F Cartwright: Joseph Lister: The Man Who Made Surgery Safe. Weidenfeld & Nicolson, London 1963.
• Richard B. Fisher: Joseph Lister, 1827–1912. Stein and Day, New York 1977, ISBN 0-8128-2156-4.
• Rickman John Godlee: Lord Lister. Deutsche Ausgabe. J.C.W. Vogel, Leipzig 1925.
• Werner Köhler: Lister, Lord Joseph. In: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (Hrsg.): Enzyklopädie Medizingeschichte. De Gruyter, Berlin/ New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, S. 857.
• Douglas McTavish: Joseph Lister. Hodder Wayland, 1991, ISBN 0-7502-0168-1.
• Friedrich Trendelenburg: Joseph Lister’s erste Veröffentlichungen über antiseptische Wundbehandlung (1867, 1868, 1869). Übersetzt und eingeleitet von Friedrich Trendelenburg (= Klassiker der Medizin. Band 17). J. A. Barth, Leipzig 1912, Mal:DNB.
• Anja Wittkopp: Die Entwicklung der Wundbehandlung unter besonderer Berücksichtigung der Leistungen Joseph Listers und seiner Zeitgenossen im 19. Jahrhundert (= Studien zur Geschichte des Krankenhauswesens. Band 35). Murken-Altrogge, Herzogenrath 1994, ISBN 3-921801-77-X (Dissertation Technische Hochschule Aachen 1994).
• René Zey (Hrsg.): Lexikon der Forscher und Erfinder. Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1997, ISBN 3-499-16516-3.
• Lindsey Fitzharris: Der Horror der frühen Medizin, Joseph Listers Kampf gegen Kurpfuscher, Quacksalber & Knochenklempner. deutsch von Volker Oldenburg. Suhrkamp, 2018, ISBN 978-3-518-46886-9.