norsk musiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Jon Andreas Håtun (født 1973), kjent under artistnavnet Jono El Grande, er en norsk komponist og kunstner fra Bærum. Han leder Norway Symphony Orchestra fra 2017. Han er en selvlært komponist, bandleder, gitarist og dirigent.[1]
| Jono El Grande | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Født | Jon Andreas Håtun 29. juli 1973  (51 år)Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, sanger, komponist, gitarist, dirigent | ||
| Ektefelle | Anbjørg Sætre Håtun (2000–2014) Ingunn Birkeland (2017–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Progressiv rock | ||
| Instrument | Gitar, vokal | ||
| Aktive år | 1994– | ||
| Plateselskap | Rune Grammofon | ||
| Nettsted | http://www.jonoelgrande.no/ | ||
Håtun er Førsteamanuensis ved Westerdals Institutt for kreativitet, fortelling og design/Kristiania, der han underviser i kunstnerisk utviklingsarbeid på tvers av fagområdene visuell kommunikasjon, dramaturgi og spekulasjonsdesign. [2]
I 2024 var han festivalkunstner for Røa Rhythm ’n Blues. Han har illustrert boken «Blind tarm og en smultring til besvær» (Hertervig, 2022) av lege Morten Munkvik[3]. I 2016 ga han ut sin egen bok "Enkemannsstøt" (Kagge, 2016)[4].
Jono El Grande har utgitt 12 album, og har opparbeidet seg et navn utenlands.[5][6] I Norge er han best kjent for performance/dada-inspirerte live-opptredener,[7] og som sentralt medlem av kunstnerfraksjonen Den Nye Vinen[8] på nittitallet. I 2000 dannet han The Jono El Grande Orchestra, som hadde sin debutopptreden live i studio på den Oslobaserte TV-kanalen Metropol. Bandet skiftet navn i 2005 til Jono El Grande & The Luxury Band, og ble oppløst i 2016.
Jono El Grande har vært festivalkomponist for Happy Days 2007,[9] presentert av Ny Musikk, den norske seksjonen for ISCM (International Society For Contemporary Music), samt jubileumskomponist for 5-årsmarkeringen av Bærum Kulturhus i 2009.[10]
Jono El Grande bor i Oslo. Han var gift med forfatteren og helsejournalisten Anbjørg Sætre Håtun fram til hennes bortgang i 2014. Han giftet seg med designer Ingunn Birkeland i 2017.[11]
Soloalbum
EP-er
Singler
Bidragsyter
Jono El Grande ble født på Bærum sykehus i 1973. Han vokste opp med to eldre brødre på Rykkinn (1973–83) og Bekkestua (1983–92). I 1983 skapte Jono El Grande sitt første dada-inspirerte bandkonsept The Handkerchiefs. Han fikk sin første gitar i 1987 og dannet sitt første liveband i 1989 – et teenage-kunstrockprosjekt ved navn Mannes Fatales, som fremførte surrealistisk poesi kombinert med dynamisk støy. Jono El Grande var vokalist og tekstforfatter. Mannes Fatales holdt bare tre konserter før de ble oppløst i 1990. Mellom 1990–1992, dannet Jono El Grande atskillige konseptband ment for éngangsforestillinger: Terrorduoen, The Pez Dispensers, Black Satan, Acetated Beat og As Drosera. Han jobbet i platebutikken Musikk og Foto i Sandvika i 1989–90. Fra 1991 til 92 jobbet Jono El Grande som programleder ved nærradiostasjonen Radio Express. To timer hver søndag ble viet utelukkende Frank Zappa- og kunstrock-relatert musikk. Han var også gjesteprogramleder for progrock-programmet Uhørt, et program som eksisterer fremdeles i dag[når?] på FM 99,3.[13] I 1992–93 gikk han på scenografilinjen ved Romerike Folkehøgskole.[14] I 1993–94 gikk Jono El Grande på Kunstskolen i Bergen (KIB)[15] og jobbet som programleder for programposten Brunt Platå på Studentradioen i Bergen. I 1994 hadde Jono El Grande jobb som dekoratør på Norsk Film, der han jobbet på Pakten (movie) (Waiting For Sunset) med Hollywood-veteranen Robert Mitchum.[16] I 1995 sa han opp denne jobben for å bli komponist. Jono El Grande var et sentralt medlem av den Oslo-baserte kunstnergruppen Den nye vinen, med forfatter Ari Behn, fotograf Per Heimly, lyriker Bertrand Besigye, popartist Alexander Stenerud og smykkedesigner Owe Egon Grandics.[17] Han er fadder til Prinsesse Märtha Louise og Ari Behns andre datter Leah Isadora Behn.[18] Smykkedesigner og venn Owe Egon Grandics har oppkalt et par sølvmansjetter "Jono El Grande".[19]
Bestillingsverk:[20]
Solo:
Kammerbesetninger:
Orkester:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
