norsk prest, far til Vidkun Quisling From Wikipedia, the free encyclopedia
Jon Lauritz Qvisling (1844–1930) var en norsk teolog og sakprosaforfatter fra Telemark.
| Jon Lauritz Qvisling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. sep. 1844 Fyresdal kommune | ||
| Død | 5. feb. 1930 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, kirkehistoriker, genealog | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Anna Qvisling | ||
| Søsken | Nils Andreas Quisling | ||
| Barn | Vidkun Quisling Jørgen Quisling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han var prest og senere prost i ulike kirkesogn i Telemark. Han var også kjent for et rikt genealogisk og historisk forfatterskap, og utga et stort antall verker om Telemarks historie, lokalhistorie, prestehistorie, gårdshistorie og gamle Telemarksslekter, i tillegg til bøker om generelle historiske temaer, skjønnlitterære verker, dikt og forskjellig annen sakprosa.
Han var far til Vidkun Quisling.
Han ble født som sønn av lensmann Lars Abraham Qvisling (1816–1876) og Gro Jonsdatter Spokkeli (1821–1900) i Fyresdal i en gammel Telemarksfamilie. Qvisling-navnet stammet fra den danskfødte presten Laurits Ibsøn Quislinus. Navnet er en latinisert utgave av Kvislemark på Sjælland, som Lauritz Quislinus antok da han kom til Christiania som slottsprest i slutten av 1600-årene.
Jon Lauritz Qvisling ble cand.theol. i 1869. I 1876 inntrådte han i geistlig embedsstilling som residerende kapellan til Sandsvær. Han var i perioden 1879–1893 prest i hjembygden, og ble deretter forflyttet til Drammen i 1983, og var fra 1901 prost i Skien.
En særegen del av Qvislings forfatterskap gjenspeiler hans dype interesse for åndeverdenen, med verker som Om aanderne eller englene[1] (1890) og Djævelen og hans engle (1897). Derfor har det noen ganger blitt sagt at Vidkun Quisling vokste opp med en virkelighetsfjern far, men i forhold til sin samtid var ikke Qvisling senior noen eksentriker. Quisling-biograf Hans Fredrik Dahl kommenterer at «bøkene [hans] fikk da også gjennomgående god mottakelse i den teologiske fagpresse, selv om teologiens utvikling etter århundreskiftet tok helt andre veier og gjorde denne type granskninger mindre aktuelle også i den vitenskapelige diskusjon. Jon Qvislings teologi hadde imidlertid den begrensning av den var hjemmegjort: skrevet i prestegårdens ensomhet, uten systematisk tilgang til den nyeste internasjonale faglitteratur og debatt annet enn den mest opplagte.» (Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling: En fører blir til, 1991, s. 41.)
I sitt kjente lokalhistoriske verk Gjerpen. En Bygdebok (1919/1921) har J.L. Qvisling flere nøkterne og jordnære kommentarer, bl.a. om det høystemte verset på en minnestøtte fra kronprins Fredriks besøk 1788 i Skien: "Det synes underlig, især naar man tænker paa den tullete far i Danmark og den meget uanselige kronprins, at slikt kunde bydes og mottages, uten at føles som den groveste harcellas. Men saa var tiden." (Gaardshistorie I, «Klosteret på Gimsø»).
Jon Lauritz Qvisling var gift med Anna Caroline Bang (1860–1941) og far til Vidkun Quisling (1887–1945), og til Jørgen Bang Quisling (1888–1954), Esther Quisling (1893–1914) og Arne Quisling (1898–1991).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
