germansk språk som tales hovedsakelig av askenasiske jøder From Wikipedia, the free encyclopedia
Jiddisch eller jiddisk er et germansk språk som tales av over tre millioner mennesker, hovedsakelig askenasiske jøder, over hele verden. Språket oppstod i Sentral-Europa i høymiddelalderen, som en blanding av middelhøytysk og sentraltyske dialekter, og med mange lånord fra hebraisk, senere også fra slaviske språk. Navnet jiddisch betyr «jødisk» og er opprinnelig en kortform for ייִדיש טיַיטש «jidish taitsh», eller «jødisk tysk». Ordforrådet består av ca. 80 % gjenkjennelige tyske ord, enkelte står nærmere standard høytysk enn mange høytyske dialekter; jiddisch betraktes av og til også som en tysk dialekt. Jiddisch skrives vanligvis med det hebraiske alfabetet.
Jiddisch | |||
---|---|---|---|
יידיש | |||
Brukt i | Australia, Østerrike, Argentina, Belarus, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Brasil, Storbritannia, Ungarn, Tyskland, Israel, Canada, Costa Rica, Latvia, Litauen, Mexico, Moldova, Nederland, Panama, Polen, Russland, Romania, USA, Ukraina, Uruguay, Frankrike, Sveits, Sverige, Estland, Sør-Afrika | ||
Antall brukere | 1 000 000 (2010)[1] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Vestgermansk Høytysk Jiddisch | ||
Skriftsystem | hebraisk alfabet, det hebraiske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Den jødiske autonome oblasten (Russland) | ||
Normert av | YIVO | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | yi | ||
ISO 639-2 | yid | ||
ISO 639-3 | yid | ||
Glottolog | yidd1255 | ||
Wikipedia på jiddisch Jiddisch på Wiktionary |
Fram til andre verdenskrig var både østjiddisch og vestjiddisch dialekt i bruk. Vestjiddisch, som ble talt i Tyskland, Italia, Østerrike, Nederland, Frankrike og andre land, er i dag nesten utdødd: De fleste som talte denne dialekten ble utslettet i holocaust.
Forfatteren Isaac Bashevis Singer (1904–1991), som skrev på jiddisch, fikk nobelprisen i litteratur i 1978. Den jiddischspråklige lingvisten Max Weinreich formulerte den meget siterte aforismen «A shprakh iz a diyalekt mit an armey un a flot» («Et språk er en dialekt med en armé og en flåte»).
Tyske jøder betegnes som askenasiske, mens de sefardiske kommer fra Spania og Portugal. Forklaringen på disse betegnelsene kan hentes fra Det gamle testamente, der Asjkenas var sønnesønn av Jafet, den eldste sønnen til Noa. I 551 utga historikeren Jordanes verket Getica om goterne, der han i avsnitt 1,4 omtaler Skandinavia med betegnelsen Skandza. Likheten mellom Asjkenas og Skandza er slående når man skriver dem på hebraisk, altså uten vokaler. Avstanden mellom Skandinavia og Tyskland er heller ikke stor.
Sefarad var området der jødene levde i eksil etter at babylonerne inntok Judea. Konsonantene i Sefarad og Spania minner om hverandre, siden f og p ble stavet med samme bokstav både i hebraisk og arameisk.
Enda mer underfundig er forklaringen på at slaviske og baltiske områder kalles Knaan på jiddisch. Kanaan var navnet både på lavlandet ut mot Middelhavet og på en av sønnene til Kam, Noas andre sønn. 1. Moseboks 9. kapittel forteller hvordan Noa drakk seg så full at han kledde seg naken, og sønnene Sem, Kam og Jafet måtte dekke ham til. Da han våknet av rusen, ropte han i sinne: «Lovet være Herren, Sems Gud! Kanaan skal være hans slave!» Man hentet altså assosiasjonen Kanaan = slave fra Bibelen, samtidig som slaverne som bor i de baltiske land, er opphav til vårt ord slave i betydningen trell.[2][trenger bedre kilde]
I en folketelling i Sovjetunionen fra 1959, oppgav 470 000 at de hadde jiddisch som morsmål.[3]
Den eldste kjente ordboken der jiddisch var et av språkene ble publisert i 1542 med jiddisch, hebraisk, tysk og latin som varianter.[4]
I 1891 ble den første engelsk-jiddische ordboken publisert, av Alexander Harkavy.[4] Denne ordboken ble stadig revidert, og den siste utgave, som også inkluderer hebraisk, er fra 1928.[4]
En nyere ordbok er Modern English-Yiddish Yiddish-English Dictionary, av Uriel Weinreich, utgitt i 1968.[4]
En av de første forfatterne som begynte å skrive bøker på det jiddiske språket var Salomon Abramovitsj, bedre kjent som Mendele Moicher Sforim.
Andre kjente forfattere er:
Blant kjente jiddisch-språklige poeter kan nevnes:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.