Jean-Luc Marion

Jean-Luc Marion (født 3. juli 1946 i Meudon i Hauts-de-Seine i Frankrike) er en fransk filosof, katolsk teolog, professor, og et medlem av Det franske akademi.

Jean-Luc Marion
Født		3. juli 1946[1][2] (78 år) Meudon
Beskjeftigelse		Filosof, teolog, universitetslærer
Embete		Stol nr. 4 i Académie française (2008–)
Akademisk grad		Doktorgrad[3]
Utdannet ved		Lycée Condorcet École normale supérieure (1967–1971) Université Paris-Sorbonne (1980) (akademisk grad: Doktorgrad)
Doktorgrads- veileder		Ferdinand Alquié[3]
Nasjonalitet		Frankrike
Medlem av		Académie française (2008–) (erstatter: Jean-Marie Lustiger)[4] Accademia Nazionale dei Lincei Q130758335
Utmerkelser		7 oppføringer Kommandør av Sankt Gregor den stores orden Karl-Jaspers-prisen (2008) Ridder av Æreslegionen Offiser av Ordre des Palmes académiques Prix Henri-Dumarest (1983) Grand prix de philosophie (1992) Ratzinger Prize (2020)[5][6]
Jean-Luc Marion på Commons

Liv og virke

Marion studerte ved Université de Paris-Nanterre. Fra 1975 til 1985 var Marion sjefredaktør for den franske utgaven av det teologiske tidsskrift Communio.

Etter å ha mottatt sin doktorgrad i 1980, underviste Marion først ved Universitetet i Poitiers. Han var deretter direktør for filosofi ved Paris-Nanterre. I 1996 fikk han samme stilling ved Université Paris-Sorbonne og senere fikk han undervisningeenasjement i religionsfilosofi og katolsk teologi ved University of Chicago i John Nuveen-lærestolen.

Han ble innvalgt i Académie Française (Det franske akademi) den 6. november 2008.

Filosofi

Marion er disippel av teologen Hans Urs von Balthasar og hans filosofi er typisk for det som Dominique Janicaud har kalt «den teologiske vending i fransk fenomenologi». Han studerte også under Jean Beaufret, Ferdinand Alquié og Jacques Derrida og er spesialist på Descartes og fenomenologi. Marion har blant annet beskjeftiget seg med kjærlghetsbegrepet (agape), som han har utarbeidet en fenomenologi rundt. Han prøver å vise at det ikke er det værende tematisert av metafysikk som danner det mest grunnleggende virkelighetsnivået, men heller vissheten om både kjærlighet og Gud som gitt utover det å være; i sin fenomenologiske analyse av det «nye» arbeider Marion ut hvordan det «nye» fremstår som «begivenhet» og som «gave».^[7]

Teologisk er han også blitt influert av teologer som [[Louis Bouye[]], Jean Daniélou og Henri de Lubac.

Marions arbeider er også sterkt påvirket av Descartes, Martin Heidegger, Edmund Husserl og Emmanuel Levinas.

Jean-Luc Marion regnes som en av de mest kjente Descartes-fortolkere; han har også behandlet metafysikkens og teologiens historie, med særlig referanse til temaene væren, gave og forholdet mellom ontologi og teologi.

Den 10. desember 2011 utnevnte pave Benedikt XVI ham til medlem av Det pavelige kulturråd..^[8] Jean-Luc Marion er en del av Vitenskapskomiteen for publikasjonssserien «Forme del possibile. Estetica, arte, letteratura» fra forlaget Mimesis i Milano.

Publikasjoner (engelsk oversettelser og fransk original)

• God Without Being, University of Chicago Press, 1991. [Dieu sans l'être; Hors-texte, Paris: Librarie Arthème Fayard, (1982)]
• Reduction and Givenness: Investigations of Husserl, Heidegger and Phenomenology, Northwestern University Press, 1998. [Réduction et donation: recherches sue Husserl, Heidegger et la phénoménologie, (Paris: Presses Universitaires de France, 1989)]
• Cartesian Questions: Method and Metaphysics, University of Chicago Press, 1999. [Questions cartésiennes I: Méthode et métaphysique, (Paris: Presses Universitaires de France, 1991)]
• 'In the Name: How to Avoid Speaking of 'Negative Theology', in JD Caputo and MJ Scanlon, eds, God, the Gift and Postmodernism, (Bloomington, IN: Indiana University Press, 1999)
• On Descartes' Metaphysical Prism: The Constitution and the Limits of Onto-theo-logy in Cartesian Thought, University of Chicago Press, 1999. [Sur le prisme métaphysique de Descartes. (Paris: Presses Universitaires de France, 1986)]
• The Idol and Distance: Five Studies, Fordham University Press, 2001. [L'idole et la distance: cinq études, (Paris: B Grasset, 1977)]
• Being Given: Toward a Phenomenology of Givenness, Stanford University Press, 2002. [Étant donné. Essai d'une phénoménologie de la donation, (Paris: Presses Universitaires de France, 1997)]
• In Excess: Studies of Saturated Phenomena, Fordham University Press, 2002. [De surcroit: études sur les phénomenes saturés, (Paris: Presses Universitaires de France, 2001)]
• Prolegomena to Charity, Fordham University Press, 2002. [Prolégomènes á la charité, (Paris: E.L.A. La Différence, 1986]
• The Crossing of the Visible, Stanford University Press, 2004. [La Croisée du visible, (Paris: Presses Universitaires de France, 1996)]
• The Erotic Phenomenon: Six Meditations, University of Chicago Press, 2007. [Le phénomene érotique: Six méditations, (Paris: Grasset, 2003)]
• On the Ego and on God, Fordham University Press, 2007. [Questions cartésiennes II: Sur l'ego et sur Dieu, (Paris: Presses Universitaires de France, 1996)]
• The Visible and the Revealed, Fordham University Press, 2008. [Le visible et le révélé. (Paris: Les Éditions du Cerf, 2005)]
• The Reason of the Gift (Richard Lectures), University of Virginia Press, 2011.
• In the Self's Place: The Approach of St. Augustine, Stanford University Press, 2012. [Au lieu de soi, (Paris: Presses Universitaires de France, 2008)]
• Givenness & Hermeneutics (Pere Marquette Lectures in Theology), Marquette University Press, 2013.
• Negative Certainties, University of Chicago Press, 2015. [Certitudes négatives. (Paris: Editions Grasset & Fasquelle, 2009)]
• Givenness and Revelation (Gifford Lectures), Oxford University Press, 2016.
• Believing in Order to See: On the Rationality of Revelation and the Irrationality of Some Believers, Fordham University Press, 2017.
• A Brief Apology for a Catholic Moment, University of Chicago Press, 2017. [Brève apologie pour un moment catholique, (Paris: Editions Grasset & Fasquelle, 2017)]
• On Descartes' Passive Thought: The Myth of Cartesian Dualism, University of Chicago Press, 2018. [Sur la pensée de Descartes, (Paris: Presses Universitaires de France, 2013)]
• Descartes' Grey Ontology: Cartesian Science and Aristotelian Thought in the Regulae, St. Augustine's Press, Forthcoming – May 2022.
• Descartes' White Theology, Saint Augustine's Press, Translation in process.
• Revelation Comes from Elsewhere. Stanford University Press, 2024. [D'ailleurs, la révélation, Paris: Grasset, 2020)]

Referanser

1. Roglo, Roglo person ID p=jean+luc;n=marion^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61m1r8d, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 040883043^{[Hentet fra Wikidata]}
4. academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID jean-luc-marion, besøkt 9. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
5. www.fondazioneratzinger.va, besøkt 4. oktober 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
6. www.cath.ch^{[Hentet fra Wikidata]}
7. Jean-Luc Marion. Reduktive „Gegen-Methode“ und Faltung der Gegebenheit. Freiburg / München. s. 37–55.
8. Console Alice Access Gateway Arkivert 21. september 2013 hos Wayback Machine. Arkivert 2013-09-21 hos Wayback Machine