Jean-François Champollion

Jean-François Champollion (født 23. desember 1790 i Figeac i Lot i Frankrike, død 4. mars 1832 i Paris) var den første egyptolog i moderne forstand. Han er spesielt kjent for å ha dechiffrert hieroglyfene ved hjelp av Rosettastenen, noe som la grunnlaget for et studium av originale tekster fra oldtidens Egypt.

Jean-François Champollion
Født		23. des. 1790[1][2][3][4] Figeac (Kongeriket Frankrike)[1][5][6][7]
Død		4. mars 1832[1][2][3][4] (41 år) Paris (Julimonarkiet)[1][8][7][9]
Beskjeftigelse		Egyptolog
Utdannet ved		Collège de France (1808–1810)[10] Institut national des langues et civilisations orientales (1808–1810)[10] Lycée Stendhal (1804–1807)[10]
Doktorgrads- veileder		Silvestre de Sacy
Ektefelle		Rosine Blanc (1818–)[10]
Far		Jacques Champollion
Søsken		Jacques-Joseph Champollion Thérèse Champollion Marie Champollion
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Père Lachaise[11] Grave of Champollion
Medlem av		9 oppføringer Société asiatique Académie des inscriptions et belles-lettres (1830–1832; membre ordinaire)[12][13] Deutsches Archäologisches Institut Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det russiske vitenskapsakademi Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Accademia delle Scienze di Torino (1825–)[7] Académie delphinale (1808–)[14] Accademia delle Arti del Disegno
Utmerkelser		Ridder av Æreslegionen (1825)[15] Sankt Josefs orden
Signatur
Jean-François Champollion på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Jean-François Champollion var det yngste av syv barn (to døde før han ble født). Han ble oppdratt i trange kår. Hans far Jacques Champollion var en bokhandler fra Valjouffrey nær Grenoble som hadde slått seg ned i småbyen Figeac. Faren var en notorisk drukkenbolt, og moren synes å ha vært heller fraværende fra guttens liv.^{[trenger referanse]}

Dermed var det broren Jacques-Joseph som hjalp ham under oppveksten. Det var Jacques-Joseph som lærte sin lillebror å lese, og støttet opp om hans utdannelse. Broren kan også ha vært opphavet til hans interesse for Egypt, siden han talte meget om at han ikke hadde kunnet følge med Napoleons ekspedisjon til Egypt.^{[trenger referanse]}

Jean-François viste allerede som barn et eksepsjonelt språklig talent. Da han var seksten år gammel behersket han et dusin språk, et antall som senere økte. Han kunne blant annet latin, gammelgresk, hebraisk, amharisk, sanskrit, avestansk, pahlavi, arabisk, syrisk, kaldeisk, persisk og kinesisk.^{[trenger referanse]}

Forsker

I 1809 ble han professor i historie i Grenoble. På grunn av sin interesse for det koptiske språk ble han invitert til å arbeide med en oversettelse av den nylig oppdagede Rosattestenen. I årene 1822–1824 arbeidet han med dette, og han klarte å finne nøkkelen til hieroglyfenes gåte.^{[trenger referanse]}

Han ble senere professor i egyptologi ved Collège de France.

I sin søken etter flere egyptiske skrifter tilbragte han tiden fra juni 1824 til mars 1826 i Italia, særlig i Torino. Der fant og oversatte han Torinos kongepapyrus, en svært omfattende opplisting av de egyptiske faraoiske dynastier.

Etter en fransk-toskansk vitenskapelig ekspedisjon til Egypt langs Nilen til Wadi Halfa mellom august 1828 og desember 1829, der det ble avdekket beskrevne materialer fra steiner fra tidligere templer, var han svært utslitt, og i 1832 døde han i Paris etter et apoplektisk anfall, bare 41 år gammel.

Han ble gravlagt på kirkegården Père Lachaise i Paris.