Japanese chin

Japanese chin (FCI #206) er en liten selskapshund som stammer fra Japan, men som ifølge tradisjonen opprinnelig ble gitt i gave til det keiserlige palass av kongeligheter fra Korea i år 732 e.Kr.

Japanese chin
japansk spaniel, japansk tempelhund
Hundetype		Selskapshund, spaniel
Opprinnelse		Japan
Egenskaper		Familiehund
Livsløp		8–14
Størrelse		Liten (2–6 kg)
Passer for		Alle
Anerkjennelser
FCI		Gr. 9 sek. 8 (FCI #206)
AKC		Toy Group
CKC		Toys
KC		Toy
UKC		Companion Breeds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Opprinnelse og alder

Kinesisk happahund («Ta-Jen») er en nå utdødd nær slektning av japanese chin, pekingeser og tibetansk spaniel med flere, trolig som progenitor
Walter Rothschild Zoological Museum, Tring, England

Japanese chin er også kjent som japansk spaniel og japansk tempelhund, men de fleste kaller den enten japanese eller chin. Tilnavnet japansk tempelhund savner historisk belegg, men kan ha sammenheng med at små asiatiske hunder ofte blir kalt tempelhunder.

Det er selvsagt umulig i dag å si om den hunden som ble gitt i gave for snart 1 300 år siden kan regnes som rasens progenitor eller ikke. Riktig nok finnes det dokumentasjon (Kojiki, en japansk tekst fra 712, og «Nihon Shoki», en samtidig nedskrivning om Japan) som forteller om hvite hunder som ble gitt i gave fra Korea på denne tiden, men det er mer trolig at den var snakk om en av de hvite koreanske spisshundene (koreansk jindo, miryanghund, pungsanhund). Nedtegnelser viser at det i det påfølgende århundre ble importert mange slike hunder til Japan fra Korea, så populære må de ha blitt. På den tiden var det imidlertid langt større verdi i jakthunder og kamphunder enn i små kosehunder, og med tanke på Japans historiske interne stridigheter og samuraikultur, forsterker dette inntrykket om at det var større hunder som kom dit fra Korea. Det finnes dessuten ingen dokumentasjon som kan støtte at det i Korea fantes små chin-lignende hunder.

Mange mener at chin egentlig nedstammer fra kinesiske hunder, og kanskje har en felles stamfar med blant annet pekingeser. Rent anatomisk virker dette mer sannsynlig, fordi man vet hvordan pekingeseren ser ut. Denne lille hundens popularitet forstår man imidlertid godt på det japanske ordtaket: «I Japan finnes Inu (inu betyr hund) og Chin.»

De første hundene skal ha kommet til Europa i 1613, ført hit av en kaptein ved navn Sarris. På 1800-tallet ble rasen eksportert til både USA og Storbritannia, der blant annet Dronning Victoria skal ha eid et par hun fikk av kommandør Matthew Perry i 1853. Senere ga den samme kommandøren også et par slike hunder til president Franklin Pierce i USA. I USA ble flere hunder utstilt i New York i 1882.

Oppdrett av rasen i Norge startet først på 1970-tallet, men noen hevder at chin kom hit lenge før den tid. Den skal ha blitt bragt med hjem som gaver, blant annet av norske hvalfangere. Året 1912 er nevnt, men dette har ikke latt seg bekrefte.

Utseende, anatomi og fysikk

Chin minner om en litt langbeint og slank pekingeser. Den har trippende bevegelser. Kroppen er nærmest kvadratisk og hodet relativt stort og rundt med bred, hvelvet skalle. Snutepartiet er butt og de hengende ørene små og v-formede. Øynene store og vidstilte, og skal være mørke. Halen er høyt ansatt og bæres i en buet framover rygglinjen.

Pelsen er rett og lang, silkeaktig. Ører, hals, bein og hale har rikelig med behåring. Fargen er hvit med sorte eller røde tegninger, som skal være symmetriske rundt øynene, på ørene og på kroppen forøvrig. Det er spesielt ønskelig at den har et hvitt bles fra snuten til oversiden av hodet.

Hannene er gjennomsnittlig noe større enn tispene. Skulderhøyden ligger normalt på ca. 20–27 cm.

Bruksområde

Chin er først og fremst en fornem og meget spesiell familiehund og utstillingshund, selv om den også godt kan brukes til en rekke former for hundesport.

Lynne og væremåte

Chin er liten, men tøff og modig, livlig og selskapelig, og meget lojal mot sine egne. Den skjeller sjelden, men er ofte litt mistenksom overfor fremmede. Rasen regnes som meget renslig av seg. Daglig mosjon bør påregnes om hunden skal trives.

Annet

Pelsen krever daglig vedlikehold om hunden ferdes mye utendørs. Ører og øyne må kontrollerers ofte. Rasen er kjent for å tåle varme dårlig. Det er kjent at noen individer dør i relativt ung alder for en såvidt liten hund. Hjertefeil har vært nevnt, men dette har ikke latt seg bekrefte. Såkalt hypoglycemia (lavt blodsukker) er også kjent.

Eksterne lenker

• (en) Japanese Chin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Japanese Chin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons