Jacques Ibert
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jacques François Antoine Ibert (1890–1962) var en fransk komponist. Han skrev flere orkesterverk, operaer, kammermusikkverk, klavermusikk, sanger, kormusikk og også musikk til film fram til rundt 1960. Iberts musikk beskrives som lett og vital, ofte vittig og fantasifullt orkestrert med gode melodier. Han var også leder for Villa Medici, det franske akademis institutt i Roma, fra 1937 til 1960 med unntak av årene under andre verdenskrig.
| Jacques Ibert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jacques François Antoine Marie Ibert 15. aug. 1890[1][2][3][4]  Paris[5][6] | ||
| Død | 5. feb. 1962[1][2][3][7] (71 år) Paris[8][6] | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, komponist, musikkforsker, filmmusikkomponist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[9] | ||
| Gravlagt | Cimetière de Passy | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts (1956–1962) (erstatter: Guy Ropartz, erstattet av: Georges Auric)[10] | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen[11] Prix de Rome (1919) | ||
Jacques Ibert studerte musikk ved konservatoriet i Paris og i Italia. Han studier ble avbrutt av første verdenskrig, da han tjenestegjorde som marineoffiser.
I 1919 vant han Prix de Rome for kantaten «Le Poète et la fée», noe som gav han mulighet til å bo og arbeide i Villa Medici, det franske akademi i Roma. Her skrev han den populære symfoniske suiten Escales (1922). I 1937 ble Ibert utnevnt til direktør for Det franske akademi i Roma, en stilling han hadde fram til 1960.
Under andre verdenskrig ble musikken hans forbudt av Vichy-regimet, og han måtte etterhvert reise i eksil til Sveits.
I 1955 ble Ibert utnevnt til leder av Réunion des Théâtres Lyriques Nationaux, som var ansvarlig både for Operaen i Paris og Opéra-Comique. Helsen gjorde at han måtte trekke seg fra stillingen etter mindre enn ett år. Kort tid etter ble han valgt inn til Académie des Beaux-Arts. Han døde i Paris.
Ibert komponerte musikk frem til rundt 1960. Han skrev musikk innen de fleste sjangrer: Orkesterverk, opera, kammermusikk, klavermusikk, sanger, kormusikk og filmmusikk. Populære verk var den symfoniske suiten Escales (1922), operaen Angélique (1926) og kammerorkesterverket Divertissement (1930).
Av andre komposisjoner kan nevnes Le Roi d'Yvetot (1928), L'Aiglon Cardinal (1937, med Arthur Honegger), La Ballade de la geôle de Reading (1921, et symfonisk dikt etter Oscar Wilde, som ballett i 1947), Escales (1922, ballettutgåve i 1948), konsert for fløyte og orkester (1934), Concertino da camera for altsaksofon og 11 instrument (1934), Symphonie concertante for obo og strykere (1951) og en strykekvartett fra 1942.
Jacques Iberts musikk er blitt skildret som vital og vittig, med sterkere lyriske trekk i senere verk. Han var en dyktig instrumentator og er kjent for sine fargerike orkesterverk.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
