Jacques Delors

Jacques Lucien Jean Delors (1925–2023) var en fransk økonom og politiker som var Europakommisjonens president i to perioder fra 1985 til 1995. Han betraktes som en av de sterkeste presidenter som kommisjonen har hatt. Delors fikk i sin tid som Europakommisjonens president gjennomført omfattende budsjettreformer. Delors spilte en sentral rolle i relanseringen av den europeiske integrasjonsprosesss i 1980-årene, han tilskrives især han etableringen av det indre marked som trådte i kraft den 1. januar 1993] på bakgrunn av en «hvitebok» utarbeidet av hans administrasjon.

Jacques Delors
Født		Jacques Lucien Jean Delors 20. juli 1925[1][2][3][4] 14. arrondissement[4]
Død		27. des. 2023[5][4] (98 år) 5. arrondissement[6][4][7]
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, politiker, fagforeningsperson, bankier, funksjonær, ordfører
Embete		Europakommisjonens president (1985–1995) Mayor of Clichy (1983–1984) økonomi-, finans- og industriminister (1983–1984) Medlem av Europaparlamentet (Første europaparlament, Frankrike, 1979–1981) økonomi-, finans- og industriminister (1981–1983) økonomi-, finans- og industriminister (1981–1981)
Utdannet ved		Faculté de droit et des sciences économiques de Paris lycée Blaise-Pascal Lycée Voltaire
Far		Louis Delors[8]
Mor		La mou[8]
Barn		Martine Aubry[7] Jean-Paul Delors
Parti		Parti socialiste
Nasjonalitet		Frankrike[3][7]
Gravlagt		Cemetery Fontaine-la-Gaillarde[9]
Medlem av		Romaklubben (æresmedlem) Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique (1999–)
Utmerkelser		32 oppføringer Karlsprisen (1992)[10] Kommandør av Æreslegionen (2005) Den bayerske fortjenstorden Storkorset av Isabella den katolskes orden (1985)[11][12] Ernst-Reuter-Plakette (1995) Erasmusprisen (1997)[13] Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1989) Four Freedoms Award – Freedom Medal (1990) Hans Böckler-prisen Robert Schuman-medaljen (1995) Leonardo Award (2010) Catalonias internasjonale pris (1998) Weltwirtschaftlicher Preis (2006)[14] Æresborger av Europa (2015)[15] Storkors av Solordenen Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden Storkorset av Infante Dom Henriks orden (1987)[16] Storkors av republikken Polens fortjenstorden Æresdoktor ved Universidade do Porto Æresdoktor ved Université catholique de Louvain Æresdoktor ved Salamanca-universitetet (1994)[17] Æresdoktor ved Keio-universitetet Storkors av Kristusordenen (1986)[16] Æresdoktor ved Institut Catholique de Paris (2011) Offiser av Æreslegionen (1999)[18] Ridder av Æreslegionen (1985)[18] Deutscher Staatsbürgerpreis (1997) Baden-Württembergs fortjenstorden (2013) Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester Storkors av Ungarns fortjenstorden National tribute (2024) (Les Invalides)[19]
Jacques Delors på Commons

Han satt i Europaparlamentet fra 1979 til 1981. Fra 1981 til 1984 var han Frankrikes finansminister under president François Mitterrand.

Liv og virke

Bakgrunn, tidlig karriere

Jacques Lucien Jean Delors er sønn av Louis Delors, mellomleder i Banque de France og praktiserende katolikk, hjemmehørende i Lonzac i Corrèze, og av Jeanne Joséphine Rigal, født i Paris, av bakgrunn fra departementet Cantal.^[20]

Han gikk på Lycée Voltaire i Paris, og under andre verdenskrig fortsatte han ved Lycée Blaise Pascal i Clermont-Ferrand. Som student var han medlem av Jeunesse ouvrière chrétienne (JOC) og Jeunesse étudiante chrétienne (JEC), deretter Vichy-ungdomsorganisasjonen Compagnons de France.^[21]

Tidlig karriere

Jacques Delors begynte selv i Banque de France i 1945, og fikk etter hvert en lederstilling og ble ved banken frem til 1962. Han tok også i løpet av de årene en grad i økonomi fra Sorbonne-universitetet. Parallelt med sin bankkarriere var Delors aktiv i fagforeningen Confédération Française des Travailleurs Chrétiens (CTFC, som i 1964 ble til Confédération Française Démocratique du Travail, CFDT) og ble dens økonomiske rådgiver i 1950.^[22]

I 1962 begynte han i Statens generelle plankommisjon hvor han ledet avdelingen for sosiale saker.

Toppolitikken

Jacques Delors var sjefsrådgiver for sosiale anliggender for den gaullistiske statsminister Jacques Chaban-Delmas fra 1969 til 1972.^[22] Han meldte seg først inn i det franske sosialistpartiet i 1974 og ble i 1976 partiets nasjonale delegat for internasjonale økonomiske anliggender.

Han ble valgt inn i det første direkte valgte Europaparlamentet i 1979 hvor han ble værende til 1981 og ledet komiteen for økonomiske og monetære saker.

I årene 1981–1984 var han finansminister under president François Mitterrand. På dette tidspunkt var den franske økonomien i resesjon, og Delors var opprinnelig ansvarlig for partiets gjenopprettingsplan som inkluderte økt regjeringskontroll og økte utgifter. Etter en tid overbeviste Delors i stedet Mitterand om å akseptere et spareprogram som lyktes i å bevirke økonomisk stabilitet.^[22]

Som president for EU-kommisjonen fra 1985 spilte Delors en pådrivende rolle i utviklingen av det indre marked og det europeiske fellesskap. I hans presidentperiode ble enhetsloven (1987) og unionstraktaten (1993) vedtatt, inkludert Den økonomiske og monetære union (EMU).^[22]

Da han forlot stillingen som kommisjonspresident i 1995, ble han ansett som en toppkandidat for det franske presidentvalget det året, men han avsto fra å stille til valg.^[22]

Jacques Delors' datter er den franske sosialistiske politikeren Martine Aubry. Delors grunnla tenketanken Notre Europe i 1996.

Jacques Delors mottok Karlsprisen i 1992.^[23] I 2015 ble han utnevnt til europeisk æresborger av Det europeiske råd.