Ivan Krylov

Ivan Andrejevitsj Krylov (russisk: Иван Андреевич Крылов; født 13. februar 1769 i Moskva i Russland, død 21. november 1844 i St. Petersburg) var en russisk fabeloversetter og -dikter som ble svært populær i Russland. Han skrev over 200 fabler, mens han hadde virke som lavere embedsmann, huslærer og bibliotekar i St. Petersburg.

Ivan Krylov
Født		2. feb. 1769[1][2][3][4] Moskva[5][1][6][7]
Død		9. nov. 1844[1][2][3][4] (75 år) St. Petersburg[5][1][6][8]
Beskjeftigelse		Lingvist, lyriker, skribent, journalist, fabulist, dramaturg, forlegger, oversetter, barnebokforfatter, dramatiker
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Tikhvin gravlund
Medlem av		Det russiske vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Utmerkelser		1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
Ivan Krylov på Commons

Karl Brjullov: Portrett av Ivan Krylov, 1839

Maleri fra 1857 av Andrej Popov inspirert avKrylovs fabel Demjans fiskesuppe, Det russiske museum i St. Petersburg.

Liv og virke

Bakgrunn

Krylov ble født i Moskva, men tilbragte sine tidlige år i Orenburg og Tver. Han var sønn av en lavættet, men distingvert arméoffiser og mistet faren sin tidlig.^{[trenger referanse]} Han fikk en begrenset oppdragelse og opparbeidet seg med tiden betydelige språkkunnskaper.

Forfatterskap

I en alder av 16 år fikk han ansettelse i St. Petersburg og innledet sin litterære bane samme år ved å forfatte teksten til en komisk opera. Senere viet han seg til satirisk publisistisk virksomhet i Jonathan Swifts stil og utgav to tidsskrifter 1792-93, som imidlertid begge snart ble inndratt av sensuren. Krylov publiserte her fortellinger som Pokhvalnaja retj v pamjat moemu dedusjke (1792). Deretter forsvant Krylov for 12 års tid fra litteraturen.^[9]

I årene 1805-1810 oversatte han fabler av Jean de La Fontaine fra fransk til russisk. I napoleonstiden skrev Krylov to komedier som hadde fremgang, men hans egentlige område ble fra 1805 fabeldiktningen. I 1806 debuterte han med sine egne fabler.

Det finnes ingen moral i Krylovs fabler, men han gjorde ofte narr av byråkrati, korrupsjon og slektshovmod.^{[trenger referanse]} En av hans fabler handler om gjess som setter nebbene i været og ikke ville ble slaktet, ettersom forfedrene hadde kaklet på Capitol og reddet Roma fra gallerne. En i russiske sammenhenger velkjent og ofte anført fabel er den om svanen, gjedden og krepsen (Лебедь, Щука и Рак, 1814) som ikke klarte å samarbeide.

Krylovs språk er folkelig, rikt og treffsikkert.^{[trenger referanse]}

Verk på norsk

• Fabler, 1978