Karl Brjullov

Karl Pavlovitsj Brjullov (russisk: Карл Павлович Брюллов), kalt av sine venner «Karl den store» (født 12. desember^jul./ 23. desember 1799^greg., død 11. juni^jul./ 23. juni 1852^greg.), var den første russiske maleren av internasjonalt format. Han regnes for å være en nøkkelperson i overgangen fra den russiske nyklassisismen til romantikken.

Karl Brjullov
Selv-portrett (1848)
Født		12. des. 1799[1][2] St. Petersburg[3][4][5]
Død		11. juni 1852[6][7][3][4] (52 år) Manziana[4]
Beskjeftigelse		Kunstmaler, arkitekt, grafiker
Utdannet ved		Det russiske kunstakademiet (–1821)
Ektefelle		Emilie Timm
Far		Paul Bruleau
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Cimitero acattolico di Roma Grave of Karl Briullov
Medlem av		Accademia delle Arti del Disegno
Utmerkelser		3. klasse av Sankta Annas orden 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen Keiserlige Kunstakademiets store guldmedalje (1821)
Karl Brjullov på Commons

Han er mest kjent for sitt verk «Pompeiis siste dag» (Poslednij den Pompei) som han arbeidet på i årene 1830 til 1833.