Iqaluit

Iqaluit (uttalt [eqɑluit], inuktitut: ᐃᖃᓗᐃᑦ, ofte uttalt /ɨˈkæljuːɨt/ på engelsk, før 1987 kjent som Frobisher Bay) er hovedstaden og den største byen i territoriet Nunavut i Canada. Byen ligger på sørkysten av Baffinøya, ved Frobisher Bay. I 2016 hadde byen 7 082 innbyggere^[1]. Byen ble først bosatt i 1942, da den ble etablert som en amerikansk flybase. Den har vært territoriehovedstad siden territoriet ble opprettet i 1999. ^[2]

Iqaluit
Land		Canada
Region		Qikiqtaaluk
Provins		Nunavut
Status		by
Ligger ved		Frobisher Bay
Grunnlagt		1942
Oppkalt etter		Frobisher Bay
Retningsnummer		867
Areal		52,50 km²
Befolkning		7 082 (2016)
Bef.tetthet		134,9 innb./km²
Høyde o.h.		0 meter
Bystatus		19. april 2001
Nettside		iqaluit.ca/
Politikk
Ordfører		Madeleine Redfern
Posisjonskart Iqaluit Iqaluit (Canada)
Iqaluit 63°44′58″N 68°31′18″V
Iqaluit på Commons

Historie

Området i og rundt Iqaluit har i flere tusen år blitt brukt som et fiskested av inuittene i området, og navnet Iqaluit betyr Stedet med mye fisk.^[3]

2. verdenskrig førte til en stor økning av canadisk og amerikansk virksomhet i området. I 1942 bygde amerikanerne en flybase i området, som førte til at de første permanente innbyggerne slo seg ned. Stedet fikk også navnet Frobisher Bay av de amerikanske og canadiske myndighetene.

Etter 2. verdenskrig steg innbyggertallet raskt som følge av områdets betydning i NORAD prosjektet under den kalde krigen. I 1957 hadde byen 1 200 innbyggere, og i 1959 hadde stedet et eget legekontor, skole og sosiale tjenester. Innbyggertallet fortsatte å vokse utover 1960-tallet, dette var for det meste på grunn av inuitter som ble oppfordret til å bosette seg permanent av Canadas styresmakter.

1. januar 1987 byttet byen navn fra Frobisher Bay til Iqaluit, og i 1995 ble den valgt som hovedstad for det nye territoriet Nunavut. Iqaluit fikk bystatus den 19. april 2001.

Klima

Iqaluit har ett tundraklima, selv om det ligger et stykke sør for polarsirkelen. Byen har lange, kalde vintre og korte somre som fører til at det ikke vokser trær i Iqaluit. Selv om Iqaluit ligger omtrent på samme breddegrad som Trondheim, har de en gjennomsnittstemperatur som er 16°C kaldere. Den store temperaturforskjellen kommer som følge av at Trondheim blir varmet opp av Golfstrømmen mens Iqaluit blir nedkjølt av Baffinstrømmen

Klimadata for Iqaluit Airport, 1981–2010 normaler, ekstremverdier 1946–2019 Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Varmerekord °C 3.9 5.7 4.2 7.2 13.3 21.7 26.7 25.5 18.3 18.3 5.6 3.7 26,7 Normal maks. temp. °C -22.8 -23.3 -18.3 -9.4 -1.2 6.8 12.3 10.5 5.2 -1.0 -8.3 -17.0 −5,6 Døgnmiddeltemp. °C -26.9 -27.5 -23.2 -14.2 -4.4 3.6 8.2 7.1 2.6 -3.7 -12.0 -21.3 −9,3 Normal min. temp. °C -30.9 -31.7 -28.1 -18.9 -7.6 0.5 4.1 3.6 -0.1 -6.4 -15.8 -25.5 −13,1 Kulderekord °C -45.0 -45.6 -44.7 -34.2 -26.1 -10.2 -2.8 -2.5 -12.8 -27.1 -36.2 -43.4 −45,6 Nedbør (mm) 19.7 18.7 18.7 27.5 29.2 33.0 51.9 69.5 55.2 33.3 27.2 19.9 403,7 Normal månedlige solskinnstimer 32.4 94.0 172.2 216.5 180.5 200.2 236.8 156.8 87.9 51.4 35.6 12.6 1 476,8  Diagram  • Kilde: Environment Canada[4][5][6][7][8][9] og Weather Atlas[10]     20   -23 -31     19   -23 -32     19   -18 -28     28   -9 -19     29   -1 -8     33   7 1     52   12 4     70   11 4     55   5 -0     33   -1 -6     27   -8 -16     20   -17 -26

Infrastruktur

Transport

Iqaluit er den minst befolkede regionhovedstaden i Canada, og den eneste som ikke har veiforbindelse til en annen bosetting. Siden Iqaluit ligger på en øy langt fra Canadas veissystem, må alt fraktes inn i byen med enten fly eller båt. På grunn av det kalde klimaet er ikke byen tilgjengelig med båt i vintermånedene. Iqaluit har ikke en dypvannshavn og dermed er det ikke mulig for større båter å legge til kai.^[11]

Vann og avløp

På grunn av byens befolkningsvekst og mangel på midler, sliter Iqaluit med å holde vann og avløpssystemet i god stand.^[12] Selv om byen har et renseanlegg blir likevel en stor del av byens kloakk sendt urenset ut i Frobisher Bay.