Inuitter
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Inuitter er urbefolkning som lever på Grønland, i Alaska (USA) og Canada. Ordet «inuit» er grønlandsk og betyr «menneskene»; entallsformen er inuk.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (15. juli 2024) |
![](#/media/Fil:Fire_inuiter_fra_Grønland_ombord_i_"Gjøa",_1903_(7642133798).jpg)
Tradisjonelt var inuittene et nomadefolk som levde av jakt og fiske. Noen holder fast på tradisjonene, men bruker likevel moderne hjelpemidler som snøscootere og skytevåpen.
 Det er tre ulike folkegrupper som vanligvis samles under betegnelsen eskimoer: Inuitter, yupik og aleuter. I Alaska foretrekkes begrepet eskimo, fordi det dekker både yupik og inuitter, mens begrepet inuitter ikke aksepteres som kollektivt begrep. Noen aksepterer ikke uttrykket inuitter i det hele tatt, særlig siden dette ordet ikke finnes på språket yupik, og man legger i stedet vekt på viktigheten av at man er del av et større eskimofolk. Ingen annen samlebetegnelse på eskimoene er bredt akseptert blant folkegruppene. I Canada og Grønland har imidlertid begrepet eskimo de siste årene gått ut av bruk og uttrykket inuitter foretrekkes. |
Inuittene var jegere og fiskere og utviklet gode fangstmetoder som fungerte svært godt. De levde av reinjakt og pattedyr som levde i havet: hvaler, hvalross, seler og torsk. Noen ganger ble fangsten isbjørner, moskusfe, fugler eller andre dyr. Det fantes ikke mange spiselig planter eller røtter, noe som sier seg selv med all snøen, men det hendte at sjøgress ble brukt som tilbehør til maten. Kajakken (qajaq) var til stor hjelp ved jakt av sjødyr. Det var en enmannsbåt som var dekket med selskinn og var lett å styre, selv når den tippet over, og fløt veldig godt. Inuittene lagde også større, åpne båter av skinn og bein som ble kalt umiaq, den var til for å transportere mennesker, varer og hunder.
Sjødyr kunne også bli jaktet på land. Inuittene hadde studert isbjørnen som jaktet ved å lage hull i isen og ventet på at seler og hvalrosser kom opp for å trekke luft.
Hundesleder ble brukt som transportmiddel over isen, og hundene dro sleden som var laget av skinn og bein, og tre i noen mer sørlige steder hvor de hadde tilgang til det.
Elfenben fra hvalross var et veldig viktig materiale til å lage kniver, og inuittene som bodde i nærheten av en skog brukte også tre som materiale. Når de skulle sy klær og sko, ble det lagd nåler av bein etter dyr og tråden ble lagd av andre deler av dyret.
Klærne var lagd av skinn fra enten hvalross og sel eller rein. Mange av plaggene brukte hårlaget til å lage luftrom som isolerte ekstra mot kulde. Denne virkningen kunne økes ved å ha to plagg med hårsiden mot hverandre. Skinn fra rein felt på ettersomrene var best skikket til klær. Reinskinnene ble skrapt på kjøttsiden, deretter tørket og så garvet ved å tygge eller banke skinnsiden myk. Selskinn er godt egnet til fottøy. Fottøyet var ofte flere lag skinn og gikk opp til knehasene. Buksenes lengde gikk ned til og med kneet. Reinsanorakken ble kantet med skinn av enten bjørn, jerv eller ulv alt etter som hvilket av disse som var tilgjengelig. Klærne var romslige og varme.
Inuittenes mytologi tolker inuittenes liv i relasjon til havet, kulden, dyrene, samfunnet og skjebnemakter. De sentrale overnaturlige maktene er Månemannen og Havkvinnen, som kontrollerer kaoskreftene havet og været, og som også kontrollerte fruktbarhet og jaktlykke. Det er også en sjamanistisk religionsform, styrt av angakkoqen. Sangfesten er en sentral kultisk samværsform.
