From Wikipedia, the free encyclopedia
Ido er et internasjonalt hjelpespråk i hovedsak utarbeidet av den franske filosofen og matematikeren Louis Couturat. Idoistene ser på språket sitt som en forbedret utgave av esperanto.
| Ido | |||
|---|---|---|---|
| Ido | |||
.svg) | |||
| Skaper | Louis de Beaufront,[1] Louis Couturat[1] | ||
| Formål | Internasjonalt hjelpespråk | ||
| Antall brukere | 150 (2000)[2] | ||
| Inspirasjon fra | Esperanto | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Normert av | Uniono di la Linguo Internaciona Ido | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | io | ||
| ISO 639-2 | ido | ||
| ISO 639-3 | ido | ||
| Glottolog | idoo1234 | ||
 Wikipedia på ido Ido på Wiktionary | |||
Språket ble fremlagt under pseudonymet Ido for Delegasjonen for antakelse av et internasjonalt hjelpespråk i 1907. En annen franskmann, Louis de Beaufront, ble siden feilaktig utpekt som opphavsmannen til ido.
Tanken om et universelt hjelpespråk er ikke ny. Det første konstruerte språket ble laget i det 12. århundre av Hildegard von Bingen under navnet Lingua Ignota. Likevel slo ikke ideen an før i det 19. århundre, da Volapük ble konstruert av den tyske katolske presten Johann Martin Schleyer. Volapük var ganske populært en stund og hadde noen tusen brukere, men ble stilt skyggen da esperanto ble kjent. Esperanto hadde lettere grammatikk og bedre kjent vokabular enn Volapyk, og fikk derfor økt popularitet. Den første esperanto-verdenskongressen ble holdt i 1905. Imidlertid fantes det noen innen esperantomiljøet som mente at språket burde reformeres før det eventuelt skulle velges til internasjonalt verdensspråk. Det var da Louis Couturat etablerte Delegasjonen for antakelse av et internasjonalt hjelpespråk.
Delegasjonen sendte en formell søknad til Den internasjonale foreningen av akademier i Wien om å velge et internasjonalt språk, men søknaden ble avvist i mai 1907. Delegasjonen bestemte seg da for å møte som komité i Paris i oktober 1907 for å diskutere innføringen av et internasjonalt standardspråk, og hvilket av de framlagte språkene det skulle bli. Ifølge komiteens møteprotokoller ble det bestemt at ingen språk var helt akseptabel, men at edperanto kunne bli godkjent dersom det ble foretatt noen justeringer.
Ido ligner kanskje esperanto ved første øyekast, men det er noen forskjeller.
Andre eksempler
I likhet med esperanto har ido årlige konferanser ulike steder i verden, og oppmøtet er på rundt 15 personer. De siste årene har ido-konferansene blitt holdt i Nürnberg, Tyskland (2001), Kraków, Polen (2002), Grossbothen, Tyskland (2003), Kiev, Ukraina (2004), Toulouse, Frankrike (2005), Berlin, Tyskland (2006), Paris, Frankrike (2007), Wuppertal-Neviges, Tyskland (2008) og Tallinn, Estland (2009). I 2010 finner konferansen sted i Tübingen i Tyskland fra 19. august til 24. august.
Ido er ikke et nasjonalspråk, og det er ingen nøyaktige tall på hvor mange som snakker språket. Det regnes imidlertid med at omtrent 1000 personer kan snakke med hverandre ved hjelp av ido. Den største ido-gruppen på Internett har for tiden cirka 250 medlemmer, og ido-versjonen av Wikipedia inneholder over 4000 artikler. Ido er nært beslektet med det konstruerte språket esperanto, slik at idister lett kan lære seg esperanto og omvendt. Mange personer ser på idistiske og esperantistiske bevegelser som konkurrenter. Størst var «konkurransen» i 1907, da ido ble født. Da opplevde esperanto-bevegelsen den største splittelsen i sin historie.
(høre)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
