norsk privat ungdomsskole i Oslo From Wikipedia, the free encyclopedia
Humanistskolen er en frittstående ungdomsskole i Oslo, tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn og med kritisk tenkning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Skolen startet opp høsten 2015, og holder til i undervisningslokaler på Ullevaal Stadion. Skolen ble godkjent av Utdanningsdirektoratet i mars 2014, som den første livssynshumanistiske friskolen i Norge.[1][2]
Denne artikkelen bygger på én eller flere primærkilder og/eller kilde(r) som er nært knyttet til artikkelens emne. |
Humanistskolen | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Type | Frittstående ungdomsskole | ||
Org.nummer | 914415942 | ||
Kommune | Oslo kommune | ||
By | Oslo | ||
Bydel | Ullevaal Stadion, Nordre Aker | ||
Adresse | Sognsveien 75 A, 0855 Oslo | ||
Eier | Humanistskolen AS | ||
Rektor | Thomas M. Johanson (daglig leder) og Nina Fjeldheim (rektor) | ||
Elever | 66 plasser | ||
Nettsted | humanistskolen.no (no) | ||
Beliggenhet | |||
Humanistskolen 59°56′55″N 10°43′58″Ø |
Skolens læreplanverk vektlegger kritisk tenkning i alle fag. I tillegg har Humanistskolen to egne fag, filosofi og dannelse, i stedet for den offentlige skolens KRLE-fag. Skolen har også blant annet tre egne valgfag: kritisk tenkning, medmenneskelighet og nysgjerrighet.
Undervisningen på Humanistskolen følger ingen fast timeplan, men endres fra uke til uke. Det gjør det lettere for skolen å invitere inn eksterne gjester og å delta på utflukter i Oslo, eller større turer[3], uten at faglærerne mister timer i sine fag. Samtidig sikrer skolen at elevene får det lovpålagte antallet årstimer i hvert fag, ved at det føres nøye timeregnskap for alle fag og aktiviteter.[4]
Skoledagen består av læringsverksted på morgen og ettermiddag. På læringsverkstedet bruker elevene alle skolens rom, som er tilpasset arbeidet de skal gjøre; "Torget" egner seg for diskusjoner og samarbeidsoppgaver, "Lykeion" kan ligne mer på et vanlig klasserom, "Mellomrommet" har langbord og "Auditoriet" fungerer som stillerom. På læringsverkstedet arbeider elevene selvstendig med fagoppgaver, mens lærerne går rundt og gir veiledning.
Midt på dagen har elevene ofte samarbeidslæring. Skolens 66 elever deltar på forelesninger, som typisk etterfølges av tre økter med samarbeidslæring, i roterende fag. I samarbeidslæringen reduseres gruppestørrelsen til 22 elever, slik at faglærer kan gi tettere faglig oppfølging.
Humanistskolen tar inn 66 elever hvert tredje år, og følger disse gjennom de tre årene på ungdomsskolen[5]. Alle elevene tilhører derfor samme årskull, og det er kun elever som er født i 2005, 2008, 2011 osv. som kan tas inn ved skolen[6].
Elevene er organisert i faste tilhørighetsgrupper, med 11 elever i hver gruppe. I samarbeidslæringen er elevene normalt alltid sammen med sin egen og én annen tilhørighetsgruppe, og hvilke tilhørighetsgrupper som er sammen rullerer i løpet av skoleåret. Skolen har dermed ikke faste klasser, og alle elevene blir godt kjent med hverandre.
På begynnelsen og slutten av dagen har skolen fleksitid, og elevene stempler seg inn når de kommer og ut når de går[7]. Elevene har pliktig oppmøte et bestemt antall timer hver dag, men kan ha kortere dager dersom de har opparbeidet seg plusstid.
Hver elev får hver dag sin innsats vurdert på en skala fra 0 til 100. Vurderingen baseres både på innleverte arbeidsoppgaver og på innsatsen eleven yter på læringsverkstedet[8]. Innsatsvurderingen er ikke en del av den formelle vurderingen som fremkommer på vitnemålet, men en fortløpende tilbakemelding til eleven og de foresatte om innsatsen underveis.
Skolens sekulære, humanistiske livssynsgrunnlag er synliggjort i skolens læreplanverk, og skolen er godkjent på livssynshumanistisk grunnlag.
I det humanistiske livssynet spiller kritisk tenkning en viktig rolle. Som en tilpasning i læreplanene har Humanistskolen inkludert kritisk tenkning som en grunnleggende ferdighet i alle fag ved siden av lesing, skriving, regning, og muntlige og digitale ferdigheter.
Utdanningsdirektoratet har godkjent Humanistskolens læreplan i filosofi, i stedet for den offentlige skolens KRLE-fag. Læreplanen i faget har fire hovedområder[9]:
Filosofifaget utgjør 180 timer på ungdomstrinnet, i motsetning til RLE-fagets 153 timer.
Utdanningsdirektoratet har godkjent Humanistskolen læreplan i dannelse, et fag som ikke finnes i den offentlige skolen. I faget skal elevene delta i et stort og variert utvalg av aktiviteter, og på denne måten øke sin kompetanse og lærelyst i alle fag. Læreplanen i faget har tre hovedområder[10]:
Dannelsesfaget utgjør 93 timer på ungdomstrinnet, og det gis ikke vurdering med karakter i faget.
Utdanningsdirektoratet har godkjent tre egne valgfag for Humanistskolen, knyttet til skolens livssynsgrunnlag:
Skolen har også andre valgfag, som kortfilm, fysisk aktivitet og helse, og programmering.
Humanistskolen AS ble stiftet i 2010, med drift av livssynshumanistisk skole som vedtektsfestet formål:
Skolens ledelse består av rektor Nina Fjeldheim og daglig leder Thomas M. Johanson, som har vært samfunnsfaglærer i NRK-serien "Klasse 10 B".[15] Skolen eies av aksjeselskapet Humanistskolen AS, med Espen Bakke som styreleder.[16]
Skolen søkte den 25. mars 2010 Utdanningsdirektoratet om godkjenning etter friskoleloven. I mars 2014 ble søknaden godkjent, etter at forvaltningen endret sin lovforståelse[17] av hvilke skoler som kan godkjennes på religiøst grunnlag.
Humanistskolen AS fikk i oktober 2011 avslag på sin søknad om oppstart av en livssynshumanistisk skole. Ifølge direktoratets tolkning oppfylte ikke skolen kriteriene om å ha et religiøst grunnlag i henhold til friskoleloven.[18] Humanistskolen og Human-Etisk Forbund hevdet at vedtaket var menneskerettsstridig.[19] Saken ble anket til Kunnskapsdepartementet, men i vedtak av 30. mars 2012 valgte departementet å opprettholde direktoratets avslag.
Tre fagpersoner innen livssyns- og menneskerettsspørsmål, Njål Høstmælingen, Lorentz Stavrum og Per Magne Aadnanes, hevdet at departementets vedtak var diskriminerende.[20] Det regjeringsoppnevnte Stålsett-utvalget ga uttrykk for det samme i NOU 2013:1: «Det er etter utvalgets vurdering meget overraskende at Kunnskapsdepartementet hevder at en forskjellsbehandling mellom religion og livssyn kan være i overensstemmelse med våre forpliktelser etter EMK».[21]
Kunnskapsdepartementet ba i juni 2012 Justisdepartementets lovavdeling om å vurdere saken. I mai 2013 var tolkingsuttalelsen klar, og i denne påpekte Lovavdelingen at en "generell utelukkelse av støtte til skoler bygget på sekulære livssyn vil [...] stå i et problematisk forhold til Norges internasjonale forpliktelser." Lovavdelingen konkluderte videre med at "religiøst grunnlag" i loven "må forstås slik at godkjenning av skoler som skal drive på grunnlag av et sekulært livssyn, ikke er utelukket."[22]
I et brev til Stortinget den 15. mai 2013 ga kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) lovnad om at hun i lys av Lovavdelingens uttalelse ville vurdere hvordan saken skulle følges opp videre, men da hun gikk av som kunnskapsminister et halvt år senere hadde departementet forsatt ikke endret holdning i saken.[23]
Den 8. oktober 2013 konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet med at Kunnskapsdepartementet hadde brutt loven da de ikke ga sekulære, humanistiske livssynsskoler lik rett til godkjenning som kristne skoler: "Kunnskapsdepartementet har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 andre ledd ved ikke å vurdere Humanistskolens søknad om godkjenning etter privatskoleloven."[24]
Departementet valgte å ikke påklage ombudets uttalelse, og opphevet den 20. november 2013 sitt opprinnelige vedtak. De ba Utdanningsdirektoratet om å legge til grunn at "at også sekulære livssynsskoler kan godkjennes [på religiøst grunnlag]" ved den nye behandlingen av Humanistskolens søknad.[25]
Humanistskolen varslet den 2. desember 2013 søksmål mot Kunnskapsdepartementet, hvor det ble fremsatt krav om kr 150.000 i oppreisning for brudd på diskrimineringsloven.[26] Etter lengre tids forhandlinger inngikk partene forlik i mai 2014. Kunnskapsdepartementet innrømmet å ha utsatt Humanistskolen for diskriminering, og ga skolen kr 50.000 i erstatning for utgifter i saken.[27]
Som et resultat av den endrede lovforståelsen, ble friskolelovens krav til grunnlag endret fra "religiøst" til "livssyn" da friskoleloven ble revidert i juni 2015.[28]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.