House er betegnelsen på en elektronisk dansemusikk-sjanger som oppstod i nattklubb-miljøer i Chicago på midten av 1980-årene. House videreførte «essensen i disco - dens rytmer, dens basslinjer, dens ånd - gjenskapt på utstyr som var like mye leker som de var musikkinstrumenter, av ungdom som var mer klubbere enn musikere».[1][2]
Betegnelsen ble først brukt om klubbscenen som musikksjangeren sprang ut av. Ordet house kommer fra nattklubben The Warehouse, og refererte opprinnelig til musikken som ble spilt der.[3] På slutten av 80-årene spredte house seg til Europa og ble spesielt populær i Storbritannia. Siden slutten av 1980-årene har det oppstått en rekke undersjangre, som deep house, hip house, ghetto house, progressive house, ambient house og electro house, men felles for alle er dansegulv-orienterte og stødige «four-to-the-floor»-beats produsert med elektroniske instrumenter som trommemaskiner, synthesizere, og samplere.
Eksempler på populære house-artister er Daft Punk, Justice, Basement Jaxx, Deadmau5, David Guetta og Armand Van Helden. Blant artister som har hentet inspirasjon fra house er Primal Scream, Happy Mondays og Clubstrophia.
House oppstod i Chicago på midten av 1980-årene i et samspill mellom byens DJ-er, som var på jakt etter dansbare plater med enkle, repetitive trommespor,[4] og byens ungdom, som med billige elektroniske instrumenter og musikkutstyr ble musikkprodusenter på gutterommet.
På den tiden var DJ-ene Frankie Knuckles og Ron Hardy ledende skikkelser på Chicagos klubbscene. Frankie Knuckles spilte plater på The Warehouse og senere The Power Plant, mens Ron Hardy spilte på The Music Box. Frankie Knuckles spilte i hovedsak disco, mens Ron Hardy i større grad prøvde ut nye plater, deriblant plater produsert i Chicago.[5]
Radiokanelen WBMX sendte programmer der DJ-crewet The Hot Mix 5, med Kenny «Jammin» Jackson i spissen, mikset plater.[6] The Hot Mix 5 spilte blant annet europeisk new wave- og synth pop-plater, blant annet av britiske grupper som Depeche Mode, Human League og Gary Numan, samt italo disco-singler som «You Must Feel the Drive» av Doctors Cat, «MBO Theme» og «Dirty Talk» av Klein & MBO, og «A Love Supreme» og «Problemès D'Amour» av Alexander Robotnick. Disse låtene var synthesizer-baserte og dermed enkle å mikse.[7] De synthesizer-baserte europeiske platene som The Hot Mix 5 spilte på radio ble en viktig inspirasjonskilde for Chicagos kommende house-produsenter.[8]
På begynnelsen av 1980-årene hadde elektroniske instrumenter og innspillingsutstyr, ikke minst trommemaskinene Roland TR-808 og Roland TR-909 og bass-synhtesizeren Roland TB-303, blitt så billige at helt vanlige folk hadde råd til dem.[9] Ungdom og klubbere uten noen form for musikk-utdannelse fikk tak i utstyret og begynte å lage musikk på gutterommet.[10]
De to første house-singlene ble gitt ut i 1985. Den ene var Your Love av Jamie Principle,[11] og den andre var On and On av Jesse Saunders.[12] Den hypnotiske singelen On and On inneholdt elementer som ble toneangivende for den tidlige house-«sounden», som bruken av bass-synthesizer (Roland TB-303), trommemaskin (Roland TR-808), synthesizer (Korg Poly-61), og minimalt med vokal.[13]
I 1986 ga Marshall Jefferson ut singelen «Move Your Body», den første houselåten med piano.[14]
I 1987 ga Phuture ut EP-en Acid Tracks. Utgivelsen. Phuture brukte basslinje-synthesizeren Roland TB-303 for å skape et syntetisk, utenomjordisk sound, og la med det fundamentet for undersjangeren acid house.[15]
I 1987 spredte house-sjangeren seg til Europa og Storbritannia. De britiske DJ-ene Paul Oakenfold, Trevor Fung, Nicky Holloway, Ian Saint Paul og Danny Rampling var på ferie på Ibiza, der balearic-DJ-er spilte en miks av dansbare plater, deriblant house fra Chicago, for klubbere som tok ecstasy (MDMA-tabletter) og danset hele natten frem til soloppgang. Oakenfold og vennene dro tilbake til London der de gjenskapte Ibiza-stemningen på nattklubben Project Club. Kombinasjonen house, balearic beats og ecstasy ble populær og spredte seg til nattklubber som Shoom, Spectrum og The Trip i London og The Haçienda i Manchester.[16]
I 1987 havnet singelen Pump Up the Volume av M/A/R/R/S øverst på de britiske topplistene.[17][18]
I 1988 ble de første rave-massefestene arrangert. De samlet tusenvis av britiske ungdommer på jorder utenfor byen, der de danset til house og beslektede sjangre. Innen utgangen av 1989 ble det arrangert slike fester over hele Storbritannia. Perioden fikk senere betegnelsen «The Second Summer of Love».[19]
I 1990 ga Madonna ut singelen «Vogue», en av de første crossover-hitene. The Orb ga ut singelen Little Fluffy Clouds, en av de første låtene i undersjangeren «ambient house». Leftfield ga ut singelen Not Forgotten, som var en av de første låtene i undersjangeren «progressive house». Primal Scream ga ut singelen Loaded, en av de første låtene i undersjangeren indie dance.[20]
I 1995 ga Daft Punk ut singelen Da Funk, en av de første låtene i undersjangeren «french house».
I 1997 ga Basement Jaxx ut singelen Raw Sh*t, en av de første låtene i undersjangeren electro house.
I 2000 ga Daft Punk ut singelen One More Time.
I 2016 ga Alan Walker ut singelen Faded.
En undersjanger av housemusikk er ambient house, mer avslappende enn house, downtempo med tilnærminger til new age. Artister som Yellow Magic Orchestra utviklet en distinkt stil med ambient elektronisk musikk som senere skulle bli utviklet til ambient house. Selve stilen dukket opp på slutten av 1980-tallet, og kombinerer elementer av acid house og ambient musikk. Sjangeren utviklet seg i chill-out rom og klubber som en del av Storbritannias dansemusikk-kultur. Det var artister som Orb og The KLF som gjorde den populær, sammen med Global Communication, Irresistible Force, Youth og Biosphere.[21]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
