musikksjanger From Wikipedia, the free encyclopedia
Nu-disco er en elektronisk dansemusikk-sjanger som oppstod i europeiske klubbmiljøer på starten av 00-tallet. Nu-disco beskrives som det 21. århundrets gjenoppdagelse av discoens «eklektisk ånd» og «langsommere basslinje».[1] Det grunnleggende tempoet i nu-disco er (som i disco) omtrentlig 120 slag i minuttet. Nu-disco oppstod som en reaksjon mot den mer minimalistiske house-musikken.[2]
I en artikkel i The Independent i 2002 beskrives nu-disco som anvendelsen av «moderne teknologi og sylskarp produksjon» på «70-talls disco og funk».[3] I 2008 lanserer Beatport en ny sjangerkategori - «nu-disco/indie dance» - hvor nu-disco ble definert som «alt som springer ut fra det sene 70-tallet og det tidligere åttitallets brede spekter av (elektronisk) disco, boogie, cosmic, Balearic og Italo disco».[4]
Produsentene er hovedsakelig fra Europa og Australia. Norge har en egen «Oslo-disco»-scene med produsenter som Lindstrøm, Prins Thomas og Todd Terje.[5] På nettstedet M-Magazines topp ti-liste over nu-disco-låter fra 2012, er norske produsenter representert med to original-låter og én remiks, henholdsvis «Ragysh» av Todd Terje, «Lang Tung Ting» av Prins Thomas, og diskJokkes remiks av «Babading» av Martin Brodin.[6]
Daft Punks hittlåt «Get Lucky» fra 2013 regnes som en av de største hitene i sjangeren. New York Times beskriver beaten som «ren 1970-talls disco - glatt vokal, et funky synkopert gitar-riff ridende over en stram tromme-og-bass-groove».[7]
Utviklingen av nu-disco er nært knyttet opp mot gjenoppdagelsen av såkalte «disco edits», hvor gamle funk- og disco-låter plukkes fra hverandre og settes sammen igjen på en dansegulv-vennlig måte.[8]
Norske Todd Terje regnes for å være en av de beste i håndverket. I et intervju med Dagbladet i 2006, forklarer han disco-edit på følgende måte: «[Det] er din versjon av en allerede eksisterende låt, men ikke en remiks - en edit er en omarrangering av allerede eksisterende elementer i en sang. I tillegg er det vanlig å legge på effekter, beats og loops og slikt. Det finnes utallige effektmaskiner og isolatorer som kan dempe elementer av låta eller kutte i dem. Du kan gjøre mer enn du tror og du trenger ikke original-tapen. «Klippe/lime» er et godt gammelt uttrykk.» [9]
I et intervju med nettmagasinet Hipster i 2011, utdyper de norske DJ-ene Linus Johansson og Bendik Mihle forbindelsen mellom disco-edit (her kalt «re-edit») og nu-disco: «[Det] er ikke en remiks, men heller en oppryddning av en låt som i utgangspunktet manglet det lille ekstra. Eller rett og slett hadde for mye. Dette ble det et slags DJ-miljø av, ettersom re-editene av opphavsrettslige grunner ikke var til salgs på steder som Juno Og Beatport. Re-editerne ble til produsenter, og nu-disco-bevegelsen var i gang,».[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.