Hestetrædet er et mindre sted med tidligere posthus og rutebåtanløp. Det ligger på det nordlige Askøy utenfor Bergen. Stedet ligger ved Fauskangerpollen noen kilometer sør for Herdla.
| Hestetrædet | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Askøy | ||
 Hestetrædet 60°31′21″N 5°01′47″Ø | |||
Alle med dette etternavnet tilhører slekten etter Hans Andersen Hestetræet (1864–1938) og Nilsine Hestetræet (1866–1954).[1][2] Nilsine var født Fløksand, og kom fra Holsnøy. Hans Andersen kom fra den kjente Lavik-slekten gjennom sin oldefar som var født og oppvokst på gården Lavik i Eksingedalen.[3] Det mest kjente fra Lavik-slekten er Andres Lavik, Andreas Lavik, Johannes Lavik og Dorotheus Lavik. Disse var firmenninger av Hans Andersen Hestetræet.
Hans og Nilsine kjøpte i 1889 et stykke utmark fra eierne av Ådlandsvik gård. Området kaltes Hestetræet, og ekteparet tok da dette som etternavn. Hans var av de første i Herdla kommune som anskaffet motorbåt. Fra 1910 begynte han å seile rundt på Sørfjorden og Osterfjorden for å selge fersk fisk fra kai, en praksis etterkommerne fortsatte fram til 1980-årene.[4]
Det var eldstesønnen Rasmus Hestetræet som var pådriver for at stedet utviklet seg fra en gård til ei mindre bygd[klargjør] ved at han drev butikk og arbeidet for bedre kommunikasjon. Han arbeidet i mange år på sildesalteriet i Ådlandsvik, lenge som formann.[5] Salteriet var eid av bergenseren J. C. Troye.[6]
I 1911 startet Rasmus og en kollega en assortert landhandel i ei av buene på salteriet. Nærmeste butikk ellers var på Herdla. Det var vanskelig å få varer inn til butikken. For å legge til rette for anløp med rutebåt gikk 41 oppsittere i 1913 i gang med å få på plass en brygge.[4]
I 1917 flyttet Rasmus flyttet butikken til moderne lokaler i Hestetræet. Det var ingen god landverts forbindelse med Ådlandsvik, og det ble anlagt kai i 1928. Alversund og Manger Dampskibsselskab fant det imidlertid ikke regningssvarende å opprette fast rute til det nye anlegget. Det gjorde imidlertid den nyetablerte konkurrenten, Alversund og Meland Eimbåtlag.[4]
Virksomheten på Hestetræet ekspanderte etter dette. Ny butikk ble bygd i 1937. Stedet fikk brevhus, seinere poståpneri, og det blei oppført et tankanlegg for motorbåter. Rasmus Hestetræet var medlem av Herdla kommunestyre i fire perioder. Politisk arbeidet han i hovedsak for framføring av elektrisitet til nordre Askøy og for vegutvikling, noe som var et langt lerret å bleike. Strøm til bygdene kom i 1953, og veg mellom Ådlandsvik og Store Fauskanger var klar først i 1962.[4]
I tiden før det kom bilvei var fjorden den sentrale ferdselsåren, men også i kulturell og geografisk forstand med tanke på hvor folk hørte til. Derfor fikk landhandelen i Hestetræet relativt stor betydning for de som kom med båt fra omkringliggende bygder for å handle. Avstanden til Herdla den gang var ikke utbetydelig.
Krigsseileren Andreas Ingvaldsen Hestetræet vokste opp i bygda, og ble senere med i Shetlandsgjengen.[7] Andreas tjenestegjorde som oerlikonskytter på jageren Glaisdale under den allierte landgangen i Normandie sommeren 1944.[8]
I 1873 ble gamle Fauskanger skule reist på Bekken som ligger ved Hjeltefjorden med utsikt mot Øygarden. Da skolekretsen ble delt i 1908 ble skolebygningen på Bekken tatt ned, og gjenreist i Hestetræet. Der ble bygget utvidet, og åpnet i 1910 som Fauskanger skule. Det gamle skolebygget er i dag et av Askøy kommunes prioriterte kulturminner.[9]
Skolehuset på Hestetræet var i perioder stedet for «stormøter» i påsken, der kristenfolk fra Herdla og Hjelma samlet seg.[10]
Postverket opprettet i 1934 brevhus på Hestetrædet. I 1950 ble brevhuset omgjort til poståpneri under Bergen postkontor, med postnummer 5324 Hestetræet. Poståpneriet ble nedlagt i 1968.[11][12]
Hestetræet er i vår tid stoppested for busslinjen Ravnanger terminal – Herdla.[13]
Alversund og Meland eimbåtlag ble stiftet i 1927. Året etter kjøpte laget båten «Bastø» fra Moss-Horten Dampskibsselskab, gav den navnet «Holsenøy» og satte den i rute i Herdlefjorden med Hestetræet som et av stoppestedene.[14] Fra 1963 ble motorbåten «Kvingo» satt i rute med stopp blant annet på Hestetræet.[15]
Noen år etter andre verdenskrig ble det reist et bedehus kalt Fauskanger bedehus. Bedehusbevegelsen er tradisjonelt kjent for en konservativ tolkning av kristendommen. Miljøet på nordre Askøy hentet impulser fra Den indre Sjømannsmisjon og Nordhordland Fokehøgskule på Frekhaug. Kvinneforeningen «Lyngblomsten», som arbeidet for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), var i mange år aktive på Askøy og bidro til pengeinnsamling. Stifteren av Kristelig Folkeparti, Nils Lavik, var i slekt med grunnleggeren av stedet, Hans Andersen Hestetræet.[17][18] Hans oldefar, Johannes A. Lavik (1784-1848), kom fra fjellbygda Eksingedalen for å slå seg ned på Askøy.[19][20]
På Vestlandet forekommer ofte stedsnavn som ender på træet. Ifølge Bergen byleksikon har slike navn sammenheng med trø, innhegnet jordstykke for dyrking eller beitemark.[21] Hestetræet betyr innhegning for hester.[22]
Hestetræet var også brukt som navn på eiendommen Stølen på Hop i Fana. Fra denne eiendommen fikk komponisten Edvard Grieg i 1884 skilt ut det som han kalte Troldhaugen.[23]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
