From Wikipedia, the free encyclopedia
Herbert Vaughan (født 15. april 1832 i Gloucester i England, død 19. juni 1903 i Mill Hill i Middlesex) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tredje erkebiskop av Westminster 1892–1903. Han er blant annet kjent for byggingen av Westminster Cathedral i det sentrale London.
| Herbert Vaughan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. apr. 1832[1][2][3][4] England | ||
| Død | 19. juni 1903[1][2][3][4] (71 år) Middlesex[5] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1854–), katolsk biskop (1872–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia St. Edmund's College, Ware | ||
| Far | John Francis Vaughan | ||
| Søsken | Roger Vaughan | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Westminsterkatedralen | ||
| Medlem av | Guild of Our Lady of Ransom | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Vaughan tilhørte en katolsk familie i England. Han var eldste sønn av oberstløytnant John Francis Vaughan og hans hustru Eliza Roll. Alle hans fem søstre inntrådte i kloster, seks av de åtte brødrene ble prester, hvorav tre ble biskoper og to erkebiskoper. Han fikk sin utdannelse i Brugelette i Belgia, på en av jesuittenes skoler, og på Collegium Romanum i Roma, der han ble student under Henry Edward Manning.
Han ble presteviet i 1854. Hans rykte som predikant ble betydelig.[trenger referanse] En tid var han etter hjemkomsten til England lærer ved Saint Edmund's College i Ware, som var presteseminaret for prestekandidater i det sørlige England. Særlig ivret han for hedningemisjonen. Fra 1861 til 1865 foretok han misjonsreiser til Panama, Columbia, i USA, til Peru, Chile og Brasil. Han foretok en stor pengeinnsamlingsreise i Amerika og åpnet i 1869 Saint Joseph's Foreign Missionary College i London. Han var dette misjonsselskapets generalsuperior fra 1866 til 1903. Fra 1866 og inntil sin død foretok han ytterligere misjonsreiser til de amerikanske sørstatene. I 1871 ble han utgiver av det katolske uketidsskriftet The Tablet.[6]
Den27. september 1872 ble han utnevnt til biskop av Salford. Bispevielsen fikk han den 28. oktober 1872 av kardinal Henry Edward Manning; medkonsekratorene var Thomas Joseph Brown, biskop av Newport og Menevia, og Robert Cornthwaite, biskop av Beverley.
Den 8. april 1892 ble han erkebiskop av Westminster etter Manning.
I 1893 fikk han kardinalshatten av pave Leo XIII i 1893, med Santi Andrea e Gregorio al Monte Celio som tittelkirke. Året etter begynte han byggingen av Westminsterkatedralen, hvor han er gravlagt.
I teologisk og kirkepolitisk henseende var Vaughan ultramontan, av personlighet aristokratisk, men vinnende av vesen.[trenger referanse] Det lyktes ham å avstedkomme et modus vivendi mellom den katolske og den anglikanske kirke. Ved dronning Viktorias bisettelse var han på pavens oppdrag nærværende, den første kardinal siden reformasjonen ved en slik seremoni.
Da St. George Jackson Mivart, en katolsk zoolog og naturfilosof, i begynnelsen av 1900 i to artikler gjentok sine oppfatninger om helvete, og sa at en gud som hadde skapt et slikt kvalenes sted var en dårlig gud, ble han etter en kort kontrovers med kardinal Vaughan ekskommunisert den 18. januar 1900. Ut av dette ble korrespondansen mellom Mivart og Vaughan utgitt i bokform.[7]
Kardinal Vaughan utgav arbeider om blant andre Thomas av Aquino og pave Pius IX og eide to aviser.
Hans episkopalgenealogi er:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
