Henry Paget, 1. marki av Anglesey

Henry William Paget, 1. marki av Anglesey, (født 17. mai 1768 i London, død 29. april 1854 i London), kjent som lord Paget mellom 1784 og 1812 og som jarl av Uxbridge mellom 1812 og 1815, var en britisk general, sønn til Henry Paget, 1. jarl av Uxbridge.

Henry Paget, 1. marki av Anglesey
Født		17. mai 1768[1][2][3][4] London
Død		29. apr. 1854[5][1][2][3] (85 år) London
Beskjeftigelse		Politiker, militært personell, duellant
Embete		Member of the 4th Parliament of the United Kingdom (4th Parliament of the United Kingdom, Milborne Port, 1807–1812) Irlands stattholder member of the 1st Parliament of the United Kingdom (1st Parliament of the United Kingdom, Milborne Port, 1801–1802) member of the 2nd Parliament of the United Kingdom (2nd Parliament of the United Kingdom, Milborne Port, 1802–1804) member of the 3rd Parliament of the United Kingdom (3rd Parliament of the United Kingdom, Milborne Port, 1806–1807) member of the 17th Parliament of Great Britain (Storbritannias 17. parlament) member of the 18th Parliament of Great Britain (Storbritannias 18. parlament)
Utdannet ved		Christ Church Westminster School
Ektefelle		Caroline Campbell, Duchess of Argyll (1795–)[6][7] Charlotte Paget, Marchioness of Anglesey (1810–)[6][7]
Far		Henry Paget[6][8]
Mor		Jane Champagné[6][8]
Søsken		8 oppføringer Edward Paget[6] Charles Paget[6] William Paget[6] Berkeley Paget Arthur Paget[6] Jane Stewart, Countess of Galloway[6] Lady Mary Paget[6] Lady Caroline Paget[6]
Barn		14 oppføringer Clarence Paget[6][8] Lord Alfred Paget[6] Mary Paget Henry Paget, 2nd Marquess of Anglesey[6][8] William Paget[8] Lord George Paget[6][8] Lady Augusta Paget[8] Lady Caroline Paget[6][8] Lady Jane Paget[6][8] Lord Arthur Paget[8] Lady Georgina Paget[8] Lady Agnes Paget[6][8] Emily Paget[8] Lady Adelaide Cadogan[8]
Parti		Whig
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
Gravlagt		Lichfield Cathedral
Utmerkelser		6 oppføringer Ridder av den militære Maria Teresia-ordenen Storkorsridder av Order of the Bath Ridder kommandør av den militære Wilhelmsordenen (1815) 2. klasse av Sankt Georgsordenen Hosebåndsordenen Waterloo Medal
Henry Paget, 1. marki av Anglesey på Commons

Henry Paget, 1. marki av Anglesey.

Paget ved Waterloo

Liv og virke

Bakgrunn, tidlige år

Han var eldste sønn av Henry Paget, 1st Earl of Uxbridge og hans hustru Jane Paget (født Champagné), datter av Arthur Champagné, Dean av Clonmacnoise i Irland,^[9] Han ble utdannet ved Westminster School og ved Christ Church (Oxford) i Oxford.^[10]

Paget ble i 1790 medlem av parlamentet som representant for Carnarvon, et sete han beholdt til 1796 da hans bror Edward ble valgt i hans sted. Så representerte han Milborne Port fra 1796 til han fratrådte i 1804, da han ble Steward av Chiltern Hundreds,^[11] og atter igjen fra 1806 til januar 1810.

Napoleonskrigene

Han deltok som kavalerioffiser i de britiske krigene mot revolusjonens Frankrike og Napoleon I.

Han deltok i slaget ved Quatre Bras den 16. juni 1814; og to dager etter i slaget ved Waterloo der han førte han det engelske kavaleriet i et spektakulært stormritt mot Comte d'Erlons styrker som stanset og bidro til å knuse den franske hær. Et av de siste kanonskudd avfyrt under slaget traff Paget i hans høyre ben, som så måtte amputeres. Ifølge en anekdote skal han ha vært nøt hertugen av Wellington da han ble truffet, og skal ha utbrutt «By God, sir, I've lost my leg!» — og Wellington skal ga svart «By God, sir, so you have!»^[12]

Ifølge sin aide-de-camp, Thomas Wildman, skal Paget ha smilt under amputasjonen og sagt: «I have had a pretty long run. I have been a beau these 47 years and it would not be fair to cut the young men out any longer.»^[13]

Sagen som ble benyttet for å amputere foten er oppbevart ved National Army Museum.^[14] Den aputerte foten ble gravlagt i hagen av huset hvor operasjonen skjedde. Stedet ble senere en slags merkelig helligdom. Besøkende fikk først se den blodige stolen og deretter eskortert ut i hagen hvor foten hadde fått sin egen gravstein.^[15]

Paget ble kort etter Waterloo opphøyd til marki av Anglesey og mottok Hosebåndsordenen i 1818.

Etter fredsslutningen i 1815 deltok han i det politiske liv og var medlem av kabinettet 1827–28 og 1846–52. To ganger tjenestegjorde han som lordløytnant av Irland, 1828–29 og 1830–33.

Han døde av slag ved Uxbridge House i Burlington Gardens den 29. april 1854 o ble gravlagt i Lichfield-katedralen hvor et monument ble reist til hans ære.^[16] Han ble etterfulgt av sin eldste sønn fra første ekteskap, Henry.^[17]

Referanser

1. Autorités BnF, oppført som Henri William Paget Anglesey, BNF-ID 162966845^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Find a Grave, oppført som Henry William Paget, Find a Grave-ID 21400, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Find a Grave, oppført som Henry William Paget, Find a Grave-ID 21401, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Social Networks and Archival Context, oppført som Henry Paget, 1st Marquess of Anglesey, SNAC Ark-ID w6b85t7n, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Dictionary of Irish Biography, oppført som Henry William Paget, Dictionary of Irish Biography-ID 007160^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
7. The Peerage person ID p10840.htm#i108397, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
8. The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
9. «Henry Paget, 1st Marquess of Anglesey». Oxford Dictionary of National Biography. Besøkt 22. februar 2014.
10. Heathcote, p. 235
11. The London Gazette: no. 15711. p. 744. 16 June 1804. Retrieved 22 February 2014.
12. «Obituary: The 7th Marquis of Anglesey». The Telegraph. 15. juli 2013. Besøkt 22. februar 2014.
13. Smallwood, Karl (7. september 2016): «The Truth about Lord Paget and his Leg», Today I found out
14. National Army Museum : Exhibitions : Changing the World : Key Objects, arkivert fra orignalen den 6. desember 2008 hos Wayback Machine.
15. Gravskriften: «Ci est enterré la Jambe de l'illustre et vaillant comte Uxbridge, Lieutenant-Général de S. M. Brittanique, Commandant en chef de la cavalerie anglaise, belge, et hollondaise, blessé le 18 juin 1815, à la mémorable bataille de Waterloo, qui, par son héroïsme, a concouru au triomphe de la cause du genre humaine, glorieusement décidéé par l'éclatante victoire du dit jour.» Notes and Queries, 3rd S. II, 27. september 1862, s. 249
16. Paget (1013), s. 35
17. Paget (1961), s. 101.

Litteratur

• Paget, Edward Clarence (1913): Memoir of The Hon Sir Charles Paget, GCH (Brother of the 'Waterloo' Marquess of Anglesey). Longmans, Green & Co.
• Paget, 7th Marquess of Anglesey, Henry (1961): One-Leg: The Life and Letters of Henry William Paget, First Marquess of Anglesey, KG, 1768–1854. The Reprint Society: London. ASIN B0007IWAQC.
• Roberts, Andrew (2005): Waterloo. Harper Collins. ISBN 978-0007190768.
• Warner, Philip (1984): The British Cavalry. Dent and Sons. ISBN 978-0460046176.

Eksterne lenker

• (en) Henry William Paget – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Henry William Paget – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Henry Paget hos Hansards parlamentsdebatter
• (en) Henry Paget hos The Peerage