Våpenskolen for Heimevernet. Tilbyr militære kurs fortrinnsvis for HV, men også andre forsvarsgrener. From Wikipedia, the free encyclopedia
Heimevernets våpenskole (tidligere Heimevernets skole- og kompetansesenter) (HVVS) er lokalisert på Dombås, og er våpenskolen for Heimevernet. Skolen tilbyr sentrale militære kurs fortrinnsvis for Heimevernet, men også for andre forsvarsgrener.
| Heimevernets våpenskole | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Land | Norge | ||
| Etablert | 1947 | ||
| Overordnet enhet | Heimevernet | ||
| Hovedkvarter | Dombås | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | Utdanning | ||
HVVS utdanner om lag 1 200 befal per år gjennom en rekke ulike fagkurs, spesialistkurs, lederskapsutdanning og evalueringskurs. Skolen har våpenskolestatus i forsvaret, noe som innebærer et helhetlig ansvar for utvikling og utdanning for Heimevernet.[1]
I tillegg til utdanning og kursing deltar våpenskolen aktivt i rundt 40 pågående forsvarsprosjekter. De leder også flere av investeringsprosjektene på vegne av Forsvaret.
HVVS er organisert med tre avdelinger som forvalter henholdsvis fagansvar objektsikkerhet (Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet)[2], utvikling og utdanning. I tillegg er det en støtteavdeling som ivaretar alt innen HR, logistikk og forpleining.[3]
Skolen arrangerer kurs innen flere fagfelt og har fokus på troppsførerutdanningen, ledelse og veiledning. Lederutdanningen dekker mange fag- og nivåer fra lag til områdenivå. Grunnleggende- og videregående lagførerkurs avholdes som regel hos de lokale distriktene.
Per april 2021 tilbyr skolen 70 ulike kurs.[4]
Skolen består av blant annet et hovedbygg med en rekke undervisningssaler, kontorer, kjøkken, spisesal og en messe i tillegg til en elevforelegning og en rekke boliger. Våpenskolen har 52 ansatte, inkludert 10 befal knyttet til befalsutdanningen ved Garnisonen i Porsanger.
HVVS har et eget skytefelt med åtte ulike baner kort avstand fra leiren. I tillegg disponerer skolen et øvingsområde på 83000 dekar.
Den eldste delen av etablissementet ligger ved porten og består av tre godt bevarte tømmerhus oppført av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Byggene er modernisert innvendig, men har bortsett fra nye vinduer godt bevarte eksteriører. Laftehyttene som ble tegnet av Organisation Todt forekom i flere varianter og vant som type relativt stor utbredelse i de tyske etablissementene.
Dombås var og er et trafikknutepunkt mellom Trøndelag, Nordvestlandet og Østlandet – både vei og jernbane møtes her, og ble vurdert som strategisk viktig av okkupasjonsmakten. Dombås ble raskt et betydelig administrasjon- og kommunikasjonssenter. Stedet var store deler av okkupasjonstiden hovedkvarter for 295. Infanteridivisjon, og tre–fire regimenter med en samlet mannskapsstyrke på mellom 5000 og 10000 mann var stasjonert i området. I tillegg hadde Organisation Todt og det tyske sikkerhetspolitiet (SIPO) en større avdeling der. Dombås ble også mye brukt som rekreasjonssted for soldater fra fronten.[5]
De første kursene på Dombås startet allerede i 1947 og Heimevernet overtok stedet i 1948 blant annet på grunn av de mulighetene etterlatte bygninger og terrenget ga for skolevirksomhet. Skolen ble formelt åpnet av daværende forsvarsminister Jens Christian Hauge 27. juni 1948. Opprettelsen av skolen videreførte på mange måter den taktiske arven fra Milorg, og på øvelser opererte de på siden av fiendens framrykningsakser.
Etter initiativ fra Kompani Linge veteraner opprettet heimevernsskolen egne geriljakurs i 1952, som raskt ble populære. Intensjonen var å bygge opp spesialgrupper som skulle lokaliseres rundt omkring i landet. Denne formen for krigføring skulle Heimevernet ta i bruk når et område var hærtatt og Heimevernet ikke lenger kunne drive sin tradisjonelle forsvarsstrid.
Fra 1958 utvidet HV-skolen geriljautdanningen med et barmarkskurs i tillegg til vinterkurset som hadde pågått siden 1952. Kursene fikk etter hvert betegnelsen geriljakurs I og II, der det første kurset kvalifiserte til nestkommanderende og det andre kvalifiserte til stillingen som sjef ved en HV spesialavdeling.
Enkelte offiserer i den konvensjonelle Hæren karakteriserte aktiviteten på HV-skolen som "røverstreker og bajaseri". Selv om skepsisen til aktiviteten på HV-skolen var synlig både politisk og militært, fikk geriljakursene ry på seg for å være meget gode og fikk etter hvert deltakere fra de andre våpengrenene. Kursene fattet også interessen til amerikanske spesialstyrker, og utover 70- og 80-tallet deltok de jevnlig på kurs og bidro med sine erfaringer fra deres engasjementer i utlandet.
Fra tidlig på 70-tallet og frem til den kalde krigens slutt, var det et fungerende samarbeid mellom Heimevernet og Hærens jegerskole, da spesialstyrkene kan ha behov for lokale kjentmenn å løse sine oppdrag innad i Norge. Dette samarbeidet døde sakte ut på 90-tallet, men ble fra rundt 2015 løftet opp og frem igjen.[6][7]
Fra rundt midten av 70-tallet og utover til 1980 ble geriljakonseptet forlatt, da man regnet med at sivilbefolkningen ville gjennomgå represalier av en okkupasjonsmakt for å angi geriljaavdelinger. I juni 1988 ble det siste geriljakurset holdt på Dombås, kurset ble etter dette omdøpt til jegerkurs. Fokuset på kurset var fortsatt på små grupper som skulle operere bak fiendens linjer.[8]
I 2021 startet skolen på nytt med å holde geriljakurs, nå videreført i navnet asymmetrisk krigføring.[9][10][11]
Da Heimevernets befalsskole ble lagt ned i 2017 må Heimevernet hente befal fra øvrige deler av Forsvaret, og etterutdanne dem ved HVVS.[12]
I april 2021 skiftet skolen navn fra Heimevernets skole- og kompetansesenter til Heimevernets våpenskole.[13]
Siden oppstarten er det produsert 76 000 befal ved kompetansesenteret, hvorav 3 600 utenlandske offiserer.[3]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
