Tysk skuespiller From Wikipedia, the free encyclopedia
Hardy Krüger (født Eberhard August Franz Ewald Krüger 12. april 1928[7] i Bezirk Wedding i Berlin i Tyskland, død 19. januar 2022 i Palm Springs i California i USA[8]) var en tysk skuespiller, forfatter og aktivist. Han medvirket i over 70 filmer[9] og skrev 16 bøker.[10] Han gjorde internasjonal filmkarriere fra 1950-årene til 1970-årene[11] og medvirket til å skape et sympatisk inntrykk av Tyskland i etterkrigstiden. Han medvirket i amerikanske, britiske, franske, italienske og spanske filmer.[12]
| Hardy Krüger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Eberhard August Franz Ewald Krüger 12. apr. 1928[1][2][3][4]  Bezirk Wedding | ||
| Død | 19. jan. 2022[5] (93 år) Palm Springs[6] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, selvbiograf, skribent, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller | ||
| Barn | Christiane Krüger[2] Hardy Krüger junior[2] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2009) Ridder av Æreslegionen (2001) Bambi-prisen | ||
| Aktive år | 1944– | ||
| Nettsted | http://www.hardy-kruger.de/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Faren var ingeniøren Max Krüger. Hans foreldre var ivrige nazister, og han ble oppdratt til å «elske Hitler». Han gikk under krigen på elitegymnaset i Sonthofen med navn etter Hitler selv og ble innrullert i Wehrmacht 16 år gammel.[13][14] Han medvirket i film første gang under krigen, 15 år gammel, og var med sitt utseende og væremåte ifølge nazistene perfekt i propagandafilmen Junge Adler for Hitlerjugend.
Han ble da kjent med skuespilleren Hans Söhnker som fikk ham til å innse at Hitler var en løgner og forbryter. Söhnker smuglet jøder ut av Tyskland og Krüger medvirket som kurer.[10] Söhnker fikk i 2018 æresbevisningen Rettskaffen blant nasjonene.[15]
Julaften 1943 ble familiens hus ødelagt under et bombeangrep og familien ble innestengt i kjelleren under ruinene. Krüger var den minste og klarte å komme seg ut gjennom en ventilasjonssjakt og reddet slik familien og andre beboere. James Stewart, som senere ble en venn, deltok som amerikanske soldat i julaftenangrepet og Krüger uttalte at han var glad det var en venn som bombet ham.[16]
.jpg)
I 1945 ble han innrullert i Waffen SS, men nektet i mars 1945 å skyte på amerikanske soldater. Han ble dømt til døden, men benådet, kanskje på grunn av sin alder og barnlige utseende, ifølge Krüger selv.[20] I stedet for å henrette Krüger ga SS-offiseren ham den farlige oppgaven som budbringer langs fronten. Krüger deserterte og snek seg gjennom skogene i Bayern i flere dager til han møtte amerikanske soldater som han overga seg til. Den amerikanske kommandanten lot Krüger unnslippe fra fangeleiren i Tirol, og han gikk til fots hjem til Berlin, en tur som tok 30-40 dager. Underveis ble han tatt til fange av sovjetiske soldater og slapp unna da noen drepte den enslige fangevokteren. Faren døde i sovjetisk fangenskap.[9][10][21]
Hans erindringsbok fra nazitiden kom på Der Spiegels bestselgerliste. Etter krigen har han arbeidet med å formidle erfaringene fra krigen og nazismen, blant annet gjennom mange besøk og foredrag på skoler. Siden 1950-årene engasjerte han seg mot vold og høyreekstremisme.[13] I 1957 ble synagogen i Köln tilgriset med hakekors, og Krüger skrev da en artikkel i Daily Mail der han kritiserte regjeringen for å tillate gamle nazister å bli offentlige tjenestemenn. Konrad Adenauer svarte irritert at forbundsregjeringen ikke ville la seg instruere av en ung tysker i England.[10]
Han argumenterte for at tyskerne burde stemme Alternative für Deutschland ut av Forbundsdagen.[13]
Sønnen Hardy Krüger junior er skuespiller og UNICEF-ambassadør.[22][23][24]
Han medvirket i over 70 filmer[9] og har skrevet 16 bøker.[10]
Etter krigen var han skuespiller ved Deutsches Schauspielhaus i Hamburg og arbeidet i en periode for radiostasjonen NWDR.[11] Krüger begynte filmkarrieren med Das Fräulein und der Vagabund (1949) og ble i 1950-årene en populær skuespiller i Tyskland. I midten av 1950-årene søkte han karrieremuligheter i Paris og London. I Paris ble han i 1954 avvist av Yves Allégret, som hadde «fått nok av tyskere».[14][20][25] På tidlig 1950-tallet medvirket han i to-tre filmer årlig, stort sett lettbeinte filmer. I 1953 medvirket han i den romantiske komedien Die Jungfrau auf dem Dach som regissøren Otto Preminger laget en engelsk versjon av (The Moon is Blue med William Holden og Maggie McNamara) der Krüger hadde en birolle. Etter dette søkte Krüger seg til roller internasjonalt. Han hadde større suksess i London og hadde i 1957 hovedrollen i den britiske krigsfilmen The One That Got Away (regi ved Roy Ward Baker) som ble hans gjennombrudd. Krüger sier selv at gjennombruddet i 1957 var overraskende fordi tyskere ble sett på med skepsis på den tiden. Dette var en av de første etterkrigsfilmene med en sympatisk tysk hovedperson og filmen omhandlet Franz von Werra som rømte fra en alliert fangeleir. Publikums identifisering med den sympatiske Werra skyldes særlig Krügers fremstilling. I 1958 fremstilte han en naiv tysk utvekslingsstudent i den romantiske komedien Bachelor of Hearts. I 1959 medvirket han i Blind Date regissert av Joseph Losey.[14][20][25][12]
I 1961 medvirket han som produsent for Two Among Millions innspilt i Berlin mens muren ble reist. Han ble på den tiden en av få tyske skuespillere med internasjonal anerkjennelse da han medvirket i filmer av Joseph Losey, Stanley Kubrick, Howard Hawks, Helmut Käutner, Alessandro Blasetti og Luchino Visconti ved siden av stjerner som John Wayne, James Stewart, Claudia Cardinale og Sean Connery. Han hadde ofte rollen som «den gode tysker». I Howard Hawks Hatari! (innspilt i Øst-Afrika) hadde den ene hovedrolle ved siden av John Wayne. I 1975 fremstilte han en prøyssisk offiser i Kubrikcs Barry Lyndon. I 1978 spilte han sammen med Richard Burton, Roger Moore og Richard Harris i The Wild Geese hvor han fremstilte en afrikander-leiesoldat. I 1977 fremstilte han en SS-general i Kampene ved Arnheim (original: A Bridge Too Far) regissert av Richard Attenborough som han hadde spilt mot i Flyet som forsvant. Han hatet å gå med SS-uniformen under innspillingen, uttalte han. I 1970-årene spilte han igjen i tyske filmer. En av hans siste roller var som Erwin Rommel i den amerikanske fjernssynserien War and Remembrance (1988) som var basert på Herman Wouks roman. I 1980-årene begynte han som manusforfatter for fjernsynsserier. Fra 1987 til 1995 laget han reportasjeserien Weltenbummler («globetrotter») for den tyske kanalen ARD.[14][20][25][12][12]
Han var i 1960-årene innehaver av en eiendom i Tanzania (han ble så betatt av landet i forbindelse med innspilling av Hatari! at han satte opp et lite hotell og feriehus for seg selv på stedet), som var utgangspunkt for fjernsynsserien Hardys Bordbuch og boken Eine Farm in Afrika.[11][12]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
