tysk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Hans-Dietrich Genscher (født 21. mars 1927 i Reideburg i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt, død 31. mars 2016 i Wachtberg-Pech i Nordrhein-Westfalen[21]) var en tysk politiker (FDP) som gjennom mange år var Vest-Tysklands utenriksminister.
| Hans-Dietrich Genscher | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. mars 1927[1][2][3][4] Reideburg[5] | ||
| Død | 31. mars 2016[2][6][4][7] (89 år) Pech[8] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, assessor, universitetslærer, sakprosaforfatter, militært personell, innenriksminister, utenriksminister | ||
| Akademisk grad | Doktor nauk | ||
| Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (1946–) (studieretning: juss, samfunnsøkonomi) Universitetet i Leipzig (–1949) Universität Hamburg Hans-Dietrich-Genscher-Gymnasium | ||
| Ektefelle | Barbara Genscher (1969–)[9] | ||
| Parti | Freie Demokratische Partei (1952–)[5] Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1944–1945) Liberal-Demokratische Partei Deutschlands (1946–1952) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland (1952–)[10][11] Øst-Tyskland (–1952) | ||
| Gravlagt | Rheinhöhenfriedhof | ||
| Medlem av | Deutsche Gesellschaft für auswärtige Politik | ||
| Utmerkelser | 57 oppføringer
Æresborger av Berlin
Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2007) Wuppertals æresring (1998) Orden wider den tierischen Ernst (1979)[12] Sachsen-Anhalts fortjenesteorden Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1975) Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1990) Steiger Award 2. klasse av Trestjerneordenen Republikken Slovenias frihetsorden Storkorset av Isabella den katolskes orden Reinhold Maier-Medaille (1993) Internationaler Mendelssohn-Preis zu Leipzig (2014)[13] Storkors av Kristusordenen[14] Storkors av Santiago av sverdets orden[14] Storkorset av Infante Dom Henriks orden[14] 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden 2. klasse av Jaroslav den vises orden 2. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2013) (deles ut av: Ivan Gašparovič, Slovakias president)[15] Storkors av Ungarns fortjenstorden Storkors av republikken Polens fortjenstorden Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1973) Storkors av Æreslegionen Hertug Trpimirs orden Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Æresdoktor ved universitetet i Leipzig (1993) Freedom Prize (2006) (deles ut av: Friedrich-Naumann-Stiftung) Theodor Heuss-prisen (1990)[16] Æresdoktor ved Salamanca-universitetet (1985)[17] Storkorset av Karl IIIs orden Æresdoktor ved University of Ottawa Æresdoktor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk[18] Fortjenstordenen[14] Urania Medal (2009) Karl-Valentin-ordenen (1982) Goldenes Schlitzohr (1992)[19] Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1979) Æresdoktor ved Universität Stettin (2002) Courage-Preis (2000) Erich Kästner-prisen (2004) M100 Media Award (2009) (taler: Marek Prawda)[20] Marion Dönhoff Award Johann Heinrich Voß' pris for litteratur (2009) Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Kristusordenen Santiago av sverdets orden Infante Dom Henriks orden Fortjenstordenen Isabella den katolskes orden Ungarns fortjenstorden Trestjerneordenen Storfyrst Gediminas av Litauens orden Terra Mariana-korsets orden Republikken Polens fortjenstorden Det hvite dobbeltkorsets orden Dostyk Order of grade II Fyrstinnen av Asturias-prisene | ||
| Nettsted | www | ||
| Tysklands utenriksminister | |||
| 1974–1992 (kort opphold i 1982) | |||
| Regjering | Schmidt I, II, III, Kohl I, II, III, IV | ||
| Forgjenger | Walter Scheel | ||
| Etterfølger | Klaus Kinkel | ||
| Tysklands innenriksminister | |||
| 1969–1974 | |||
| Regjering | Brand I, II | ||
| Forgjenger | Ernst Benda | ||
| Etterfølger | Werner Maihofer | ||
| Signatur | |||
 | |||
Etter å ha avsluttet skolegangen i 1943 tjenestegjorde han i Luftwaffe (Luftwaffenhelfer) og i riksarbeidstjenesten. Han var registrert innmeldt i NSDAP i 1944, men ifølge hans eget utsagn var innmeldingen foretatt uten egen kjennedom og medvirkning.[22] Etter krigen satt han en periode i de alliertes fangenskap.
Han studerte så jus i Halle ved Saale og Leipzig, hvor han tok den første juridiske statseksamen i 1949. I 1952 flyktet han til Vest-Tyskland og gjorde ferdig studiet i Hamburg, hvor han tok den andre juridiske statseksamen i 1954. Deretter virket han som advokat i Bremen. Samtidig ble han medlem av FDP.
Fra 1956 var han vitenskapelig assistent, og mellom 1959 og 1965 forretningsfører for FDPs fraksjon i parlamentet. I 1965 ble han selv innvalgt i Forbundsdagen, og satt der til 1998.
Han ble utnevnt til innenriksminister i Willy Brandts regjering i 1969, og i 1974 ble han utenriksminister og visekansler. Disse posisjonene beholdt han med et kort avbrudd i 1982 frem til 1992, noe som gjorde ham til én av de lengstsittende utenriksministre i verden.[trenger referanse] Genscher var også formann for FDP fra 1974 til 1985.
Genscher la under sin tid som utenriksminister stor vekt på avspenningspolitikken mellom øst og vest, og han kom til å påvirke utviklingen av Øst-Tysklands Wende, den politiske kursendringen i vesttysk retning.[trenger referanse] I den resterende tiden på posten som utenriksminister var Tysklands gjenforening den store suksesshistorien. Han var Vest-Tysklands representant ved forhandlingene om To pluss fire-avtalen. Han forlot i 1992 etter eget ønske posten som utenriksminister.[trenger referanse] Han var da en av Tysklands mest populære politikere.[trenger referanse]
Etter at han hadde trukket seg fra alle politiske posisjoner i 1998 var han virksom som advokat, i internasjonale organisasjoner, og grunnla sitt eget konsulentselskap.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
